Året 2013: Musikk

Nå som året går mot slutten følte jeg det var på høy tid å oppsummere hva det er jeg har hørt på dette året. Nedenfor har jeg valgt en blanding av min favorittmusikk fra året, og det jeg mener var den beste musikken som ble utgitt i år. Forventer selvfølgelig ikke at noen av dere kommer til å være 100% enige i det jeg har å si, så dere inviteres til å komme med egne lister og forslag i kommentarfeltet nederst i bloggen!

Om dere er interessert i å lese en litt lengre liste valgte Pitchfork mer eller mindre nøyaktig samme musikken som meg. Burde postet bloggen før de la ut sine lister.

Årets album

3) - Earl Sweatshirt - Doris

Frank Ocean brøt i fjor ut fra det Los Angeles baserte rappekollektivet Odd Future Wolfgang Kill Them All og ga oss et av årets absolutt beste album, Channel Orange. Doris av Earl Sweatshirt ble kanskje overskygget i popularitet av Odd Future leder Tyler the Creator som også slapp album, men Earl er eoner foran ham i de fleste aspekter. Ocean gikk for mer R&B og soul, Tyler bruker sjokkverdi og tunge beats, men Earl Sweatshirt er en rapper, og en ytterst imponerende én i tillegg. Sweatshirt er et lyrisk geni som bare har blitt bedre med tida. At en 19-åring klarer å lage et så dypt og reflekterende album, som Doris ofte er, er det merkelig å sammenligne ham med Tyler, som ga ut mantraet "Kill people, burn shit, fuck school," for noen år siden.

Albumet er til Earl er et dypt, mørkt mesterverk som setter lyrikken til Earl fremfor alt annet. Doris avgir en ytterst moden stemning idet Earl går gjennom alt fra sine familietilstander til weed. Det er ikke mye radiovennlig her, og noen sanger "glemmer" rett og slett et konvensjonelt refreng, men albumet knyttes sammen av Earl og de mange artistene han har med seg. Blant disse er selvfølgelig Tyler og Frank Ocean, men albumets høydepunkt er uten tvil den dypt personlige sangen "Chum," en av de på sangene på albumet hvor Earl er alene. "Chum" har utvilsomt den beste beaten på albumet, men den fremhever også Earl sine fantastiske rim som forteller om hans utvikling som rapper og musiker.

2) - Disclosure - Settle

Jeg hørte broderparet Lawrence for første gang tidlig i 2013 med deres sanger "Latch" og "White Noise". De slapp albumet Settle tidlig på sommeren i år, og i løpet av den korte tiden siden da har de virkelig skutt i popularitet. Settle er ikke bare årets beste album innenfor min favorittsjanger, electronica, det er et av de beste dette tiåret. Låtene er både fantastisk som populærmusikk, men de passer også godt for hvilken som helst connoisseur av sjangeren.

Disclosure har et tydelig "britisk" preg på albumet sitt, kanskje grunnet de mange fantastiske vokalistene de har fått med seg på albumet som løfter albumet en stor del. Duoen har vært ansvarlig for en revitalisering av en sjanger som har vært på vei nedover i lang tid, og det med et debutalbum i tillegg. Om du er fan av electronica er Settle det eneste albumet du virkelig må ha fått med deg i år.

1) - Kanye West - Yeezus

Det er lite som ikke har blitt sagt om Kanye West idet hans sjette soloalbum, Yeezus, tar topplasseringen min i år. Ikke bare har han vært gjenstand for mange kontroverser innenfor popkulturen de siste årene, han har også vært ansvarlig for noe av den aller beste musikken. Å argumentere for at Kanye kanskje er verdens største artist ville blitt støttet av mange, og spesielt av mannen selv. Han tar avstand fra sin egen mantra på det fantastiske My Beautiful Dark Twisted Fantasy, som hadde dypt apologetiske temaer, at å kalle en sang "I Am God" på Yeezus virker helt bakvendt. Kanyes egoisme skinner gjennom i Yeezus som aldri før, i tillegg til å være tungt fokusert rundt de svartes stilling i USA.

Ikke bare er Kanye en fantastisk lyriker, som kommer godt frem i alle sangene, han har et velplukket arsenal av topprodusenter som har skapt noe helt unikt med dette albumet. My Beautiful Dark Twisted Fantasy var grandiost og massivt mens Yeezus har blitt designet for å være minimalistisk, noe som ses i musikken og ikke bare på albumcoveret. Alle fra Daft Punk til Gesaffelstein har sørget for at Yeezus har noen av de mest minnerike produksjonene fra det siste året. Kanye fletter inn sjangre som trap, acid og electro og det integreres sømløst inn i en fantastisk pakke som passer ekstremt godt med Kanyes teknikk og stemme som rapper.

Det finnes ikke én sang på Yeezus jeg ville kalt direkte dårlig, det er helhetlig fantastisk og de beste sangene Black Skinhead, New Slaves og Blood on the Leaves trekker kun albumet lenger opp. At Kanye som artist kan gå fra noe som MBDTF til Yeezus og gjøre begge albumene til noen av tiårets absolutt beste er noe kun de beste artistene kan. Kanye West er definitivt en av disse.

Årets sanger

Reflektor - Arcade Fire

En forkjærlighet for James Murphy og LCD Soundsystem er mye av grunnen til at jeg likte denne fantastiske sangen på et ellers ganske skuffende album. "Reflektor" albumets overture og dets absolutt beste komposisjon. Win Butler sin fantastiske stemme og den ellers ganske minimale, men samtidig fremragende grooven som ligger bak er noe bare Murphy kunne skapt.

Blood on the Leaves - Kanye West

At Kanye kupper både favorittalbum og favorittsang fra 2013 er kanskje ingen overraskelse, mine høye tanker om albumet tatt i betraktning, men Blood on the Leaves er ikke bare årets mest unike sang det er også årets beste. En fantastisk, mørk amalgamasjon av TNGHT sin "R U Ready?" og små samples av Nina Simone som synger "Strange Fruit" som passer fantastisk inn i Yeezus. Kanyes stemme gjemmes kanskje litt for ofte bak en auto-tune, men det er vanskelig å bry seg idet Kanye roper frem sitt budskap.

Annet jeg har hørt på i år:

Tyler, The Creator - Wolf

Justin Timberlake - The 20/20 Experience

Daft Punk - Random Access Memories

Board of Canada - Tomorrow's Harvest

Gesaffelstein - Aleph

Phoenix - Bankrupt!

CHVRCHES - The Bones of What You Believe