Beretninger om russetiden

For mye av ungdommen i Norge er russetiden, herretter kjent som RT, en definerende faktor i livet. Den ene måneden i livet hvor alt fra lærere til polis ikke kunne gitt mer faen i det du driver på med er legendarisk både i Norge og utenfor. Russetiden er nærmest den ultimate friheten nå til dags. Med en gang jeg tok på meg de røde buksene var det som en knapp i hodet mitt flippet seg over på sin andre, hittil ubrukte, setting. Min "Give-a-fuck" attitude var skrudd på, og det var alle andres også. I det jeg tok på meg de røde buksene forandret alle seg. Bensinstasjoner forbød meg fra å komme inn, politiet våget ikke nærme seg, og lærerene mine spurte aldri om hvorfor det var en nødvendighet at jeg konstant hadde på meg solbriller, selv om det var overskyet. Russetiden er en magisk tid, det er ingen tvil.

Som de fleste av dere sikkert vet er jeg ikke etnisk norsk. Dette faktum har egentlig ingen relevans til historien, men jeg føler det er viktig at dere vet jeg ikke har noen reell bakgrunn i det norske samfunnet. Derfor er det vanskelig for meg å vite hvorfor russefeiringa i det hele tatt er en greie. Veldig få land i verden har en tidsperiode før de hittil viktigste eksamenene i livet deres der de systematisk myrder de fleste hjernecellene de hadde. Jeg vet selvfølgelig ikke om å ha sex i skogen og å drikke rikelig med alkohol er noe nordmenn har i genene, men som en person som ikke er 100% integrert den norske kulturen er det vanskeilg å vite nøyaktig hvorfor jeg/vi/du/dere gjør det her. Ikke at jeg har noe imot det da, RT var fuckings fantastisk.

Jeg hadde dessverre ingen buss eller van, jeg hadde intet ønske om å ta superkleine knuter som for det meste omhandlet å krabbe fra A til B. Når jeg forteller folk dette så spør de meg ofte hva poenget med russetiden egentlig var, om jeg ikke har tenkt å ta kleine knuter eller rulle med fulle mindreårige jenter på min egen buss. Jeg har vanligvis ikke noe svar til det spørsmålet. Det appellerte aldri så veldig til meg å betale flere tusen kroner for å ha en buss i 3 uker. I tillegg til dette måtte det jobbes hardt som faen før russetida for å betale, lage konsept og denslags. Når jeg nå ser tilbake på russetiden angrer jeg så inderlig på det valget. Jeg sitter igjen med en slags tomhetsfølelse. Det var ikke det at jeg ikke hadde det gøy, det var at jeg så hvor utrolig bra det gikk an å ha det, spesielt om en hadde buss. Trolig er det bare visse typer folk som burde være på buss, jeg tror jeg er en av dem. Dog er det ganske merkelig at jeg har et slikt romantisk forhold til noe som er så avskyelig som en russebuss. Av de jeg var i, som var temmelig mange, så alle helt jævlige ut. Du kunne kanskje skimte det originale konseptet til bussen et eller annet sted under ølflekkene eller småbiter som folk har drasset med seg utenfra. Russebussene har en god grunn for å ikke ferdes ute før klokken 11 på natta, ingen ville våget seg inn på dem om det var dagtid.

Det sosiale aspektet er kanskje kjernen i selve russetida. Den ene gangen i livet der du er så full at du kjenner absolutt alle, uansett om de har på seg russebukser eller ikke. Jeg må innrømme at det var temmelig moro første gangen jeg og noen andre russ samlet oss i Frognerparken i Oslo. Vi kan se at det sitter en annen gruppe litt lenger borte i parken og vi roper høyt "RT!" helt til vi er én stor gruppe. Det viste seg, hver gang vi gjorde dette, at noen i vår gruppe alltid kjenner noen i deres gruppe, eller så tror vi i det minste at vi gjør det. Men dette sosiale aspektet, ja. Det er nesten bare positive elementer ved det.

Det er ekstremt mye lettere å møte andre russ, dere har jo selvfølgelig buksa til felles. Alle fra 15 år og oppover vil jo henge med deg, fordi du er russ og du kan kjøpe øl til dem, og så er det fortsatt noen over 19 som er veldig desperate til å gjenoppleve russetida. Det sosiale aspektet utelater dessverre noen samfunnsområder fullstendig. Folk over 25 hater deg sannsynligvis. Og folk under 10 ser på deg som en maskin som spyr ut russekort. Det har faktisk vært det mest irriterende med russetiden for min del, de jævla ungene. Jeg var en ekstremt ivrig samler av russekort og jeg kan aldri huske at jeg var så jævlig. Ungene nå til dags er helt gale. Noe av det mest vanlige var at en eller annen gruppe med kids løper opp til deg. Skrikene om russekort kan du høre før de har rukket fram så du har litt tid til å forberede deg. Lederen av gruppa har derimot ved flere anledninger strukket ut hånden, løften haken, lukket øynene og høyt og tydelig bedt om "Fem russekort, takk!" Jeg deler ut til gruppa, men nei, hun alene skulle ha fem russekort. "Til venner," er den uoverbevisende unnskyldningen de vanligvis kommer med. Når jeg da forklarer at nei, en hver, din overpriveligerte drittunge så blir de så sure at jeg ofte tror de kommer til å eksplodere. Du er heldig som i det hele tatt for ett russekort når du spør sånn sier jeg. Da sluntrer de vanligvis vekk med halen mellom bena og mitt enestående russekort, som de trolig ikke skjønner engang, i hånda. Jeg kunne faktisk klagd på disse ungene i en hel blogg, men det føler jeg ikke er produktivt. Men et lite takk kan i det minste de utakknemlige lille ungene gi meg. Faen.

Når det er sagt så møtte jeg ikke på så mange unger. Russen er et nattlig rovdyr og de tilbringer lite tid i parken midt på dagen. De lusker mellom busser og småtreff midt på svarte natta. Det er overraskende hvor mye av hele russetida er godt organisert. Spesielt bussjåførene. De må ha en egen radiokanal de bruker ellerno, fordi hver gang vi rullet til et sted var det alltid 4-5 kanskje opptil 10 andre busser som vi kunne mingle med. Dette skapte selvfølgelig små problemer når 300 fulle russ alle skal inn på samme McDonalds 4 på natta for å kjøpe en Chicken Salsa, men ellers var det ganske koselig å alltid møte på masse medruss. Uh, ordet medruss. Ikke at jeg har noe til felles med dem unntatt buksa. Men vi er fremdeles medruss, faen.

Avslutningsvis er det vel ikke så mye å si. De av dere som har opplevd den vet hva dere selv gjorde og de som enda ikke har opplevd det har bare å glede seg til den Mai måned i livet deres hvor dere får ta på de spesielle buskene. Jeg kom meg ut av RT med få permanente skader, verdigheten min kom verst ut av det, og det jeg tror er noenlunde greie karakterer på eksamen. Jeg føler meg ikke mer klar for livet av den grunn, men jeg tviler på at russetiden egentlig hadde det som grunnlag.