All American: Sesong 2, Episode 0

All American 2: Episode 0

I Kongebyen

Morgenen kom som vanlig raskt i Reactoros, men denne dagen var ikke lik de fleste andre. Den gale Kong Strategist hadde dødd før solen hadde senket seg dagen før, og nyheten hadde spredt seg gjennom hans rike dagen derpå som ild i tørt gress. Rykter om mord og bedrageri spredde seg blant folket raskt og da morgenen kom hadde media allerede flere teorier, den ene mer utrolig enn den neste. Strategist var den mest upopulære kongen på lang tid, men hans død brakte likevel med seg en obligatorisk sørgeperiode på minst tre måneder, som da forhåpentligvis ville ende med en ny leder på tronen. Det fantes mange i verden som kunne ta plassen og det var mange som var hva enn som trengtes for å ende opp på tronen.

Strategist var den siste av Moderatorene, en gammel familie i Reactoros som hadde falt for lenge siden. Mange spekulerte i at hans ensomhet var det som gjorde ham gal, han hadde ingen familiemedlemmer å snu seg til og måtte i sine siste år se de metaforiske hungrige ulvene rundt ham som siklet etter tronen han satt på. Dette førte uoverraskende til en veldig paranoid konge som i skjul hadde startet den største overvåkningsstaten Kongebyen noensinne hadde sett. Eller riktignok ikke sett, den var fortsatt strengt hemmelig. Hver tigger på hvert gatehjørne hørte alt som foregikk, og alle familiene i Reactoros hadde et svart får som var villig til å selge famliens mørkeste hemmeligheter for en liten slant. De som hadde telefoner kunne ikke si et ord uten at overvåkningssjefen fikk høre om det. Predator var anerkjent innenfor de fleste kretser som en mann som visste alt om alle, noe han gjorde, han var tross alt overvåkningssjefen selv, men det var det få levende i Kongebyen, eller i verden, som visste. Nå som Strategist hadde dødd var Predator en av de løseste kanonene i hele landet. Og han hadde refleksjonen av tronen som et glimt i øyet.

I Høylandet

Å kalle ham høvding hørtes en smule barbarisk ut, men Kake var stolt av sin ætt. Hark-familien fra det Nordliggende Høylandet var høyt respektert i Reactoros, selv om de til tider oppførte seg som steinaldermennesker var de ressurssterke og enestående krigere. Det var derimot lenge siden en konge eller dronning hadde kommet herfra. Politikk og diplomati var ikke ord som kom naturlig for de som kom herfra. Men Kake var annerledes. Posisjonen som klan-leder var ikke en jobb som gikk i arv, men etter en gammel høvdings død ville konkurrende familier sende sin beste kriger for å kave seg opp i hierarkiet. Kvinnelige høvdinger var det sår mangel på, men etter den forrige høvdingens død hadde folket begynt å høre rykter om en ny kriger. En to meter høy kvinne, oppfostret av ulver med en dødelig evne med sverdet. Ingen hadde møtt henne i duell og overlevd, men kanskje hun bare var en myte.

Forbi muren

Helt nord i verden eksisterte det en vegg. Den hadde eksistert så langt tilbake som den eldste gamlingen kunne huske, og ingen var helt sikker på hva som eksisterte forbi den. Kongen hadde sendt utallige ekspedisjonsoppdrag inn i den snødekte villmarken, men ingen hadde noensinne returnert. Historiene som florerte i verden fortalte om barbariske udødelige krigere og en konge som hadde levd i flere hundre år. Folk hvisket om at de siste gjenlevende dragerytterne, folkerasen som bygde Kongebyen, hadde gjemt seg her noen tusen år tilbake og hadde tatt med seg drageeggene sine. En drage hadde ikke vært sett i luften over Reactoros på godt over 1000 år, men det eksisterte en profeti blant vismennen i verden om at når verden var dekket i blodet fra tidenes dødeligste krig ville de dekke verden i rød ild og vende tilbake for å kreve deres by og deres trone tilbake.

Øyriket
Til øst for Kongebyen lå det safirblå havet, og om man krysset havet nådde man fram til Øyriket. Selv om deres ære hadde forsvunnet i senere år, var de fortsatt riket som hadde hatt flest dronninger på tronen opp gjennom årene. Blodet til kvinnene deres hadde vært i mange av de på tronen. Deres strid om å ende opp på tronen i Kongebyen klarte seg vanligvis ikke forbi at en kvinne herfra ble dronning, men på grunn av deres nære sammenheng til tronen, var det mange som så for seg en framtid hvor én person steg fram fra Øyriket for å kapre tronen for seg selv.

Vestlandene
Den gamle hovedstaden i Reactoros, Forumax, ligger til vest for Kongebyen i det våte Vestlandet. Deres storhetstid er kanskje forbi, men deres eldre forbindelse til tronen gjør at mange her ville likt å se en ny konge herfra på tronen i Kongebyen. På grunn av deres gamle tradisjoner som statsmakt er mange av landets fremste diplomater og politikere herifra. Selv om hæren deres har blitt beseiret av Kongebyens mange nok ganger til at en brutal tanke om revansje ligger på alles lepper har ingen klar leder enda steget fram for ta kontrollen er forandringens vind i ryggen på Vestlandene og en fremstående diplomat har steget fram for å gjenoppreise æren til Vestlandene og Forumax.

All American Sesong 2 begynner her. Mye har forandret seg siden jeg postet introduksjonsbloggen til Sesong 2 for nesten tre år siden, men her er vi. Som dere kanskje merker så er det veldig få roller som er utdelt, og det med ganske god grunn. Forumet har forandret seg siden Sesong 1, og de få som ba om roller den gang blir nok med i denne serien også, men med tanke på hvordan forrige sesong utfoldet seg var det nok mange som ble skuffet med karakteren sin. Det skal jeg prøve å rette opp nå. Sesong 2 begynner når jeg klarer å få fylt de fleste rollene, og kommer til å gå, som forrige gang over ti episoder. Som dere nok merker er denne sesongen tungt inspirert av Game of Thrones, har ikke lest bøkene og kom meg kun til femte sesongen av det skvipet av en TV-serie, men god inspirasjon er det ihvertfal. I kjent All American stil (jeg kan si det etter kun én sesong, ikkesant) vil det hele være pepret med popkulturreferanser og nok av lån fra både film, TV, musikk, kunst og litteratur. Gleder meg veldig til å la det dere lese alt sammen.

All American Sesong 2, begynner nå.