Så, da har vi nådd den tiende utgaven av Duck Song sin #O2K - Weekend. Som skaperen av #O2K har SirThomas gitt meg æren av å skape denne milepælen i #O2K - Weekend, og #O2K generelt. Nå som jeg ikke har vært på ganske lenge har jeg selvfølgelig ikke fått være med på mange, eller noen, weekends, men dette burde gå fint for det.

Dere er sikkert alle spente på hvilken utfordring jeg har til dere nå, så vi går rett til det uten videre. Oppgaven denne helgen er en stor en. Jeg vil at dere skal skape: The next big thing. Dere skal skape trenden som skal definere dagene, ukene, ja, til og med månedene, fremover. Jeg vil at dere skal bruke den kreativiteten dere fant fram i forrige uke og la fantasien løpe løpsk. Skap den trenden dere alltid har villet se på dette forumet. Vær Taktikkeren, med sin #saker hashtag revolusjonerte han hele Live Feed. Vær MNO og lag bloggen absolutt alle vil kopiere. Lag anmeldelsen alle ser til når de skal lage anmeldelser. Vær SirThomas og pionér forumets personlighetssentrerte blogger. Dere høres kanskje ut som en monumental oppgave, at dere skal definere det fremtidige forumet, men jeg har troen på at dere kan definere forumet på deres måte.

Når jeg da skriver en oppsummeringsblogg på mandag vil jeg se at dere har prøvd hardt å skape en trend som kommer til å gjennomsyre forumet i lang tid fremover. Men, for at dere ikke blir helt gale må det være et fåtall regler. Ikke at jeg kommer til å håndheve disse reglene, så dere kan velge å følge dem eller ikke. Jeg burde vel heller kalle dem retningslinjer, ja, jeg kaller dem retningslinjer.

Retningslinjer

1) Trenden din må ha et catchy navn.

Hva er poenget med en trend om den ikke er navngitt? Og hva er poenget med å navngi den om den ikke har et kult navn? Trolig den viktigste delen av en trend er den estetiske verdien og ikke dens bruksverdi. Finn på et kult navn og folket vil følge din trend.

2) Ikke hopp på hver eneste spirende trend dere får øye på.

Hva er poenget med å hoppe på alle trendene jeg håper blir skapt i løpet av helgen? Dessverre kommer ikke alle trendene deres til å overleve, men de som gjør det må være verdig sitt liv. Hopp på de virkelig gode trendene, de som har et kult navn og som bringer mye til forumet.

Det var alt for denne gang, jeg ønsker dere lykke til med å skape Gamereactors Next Top Trend.

De av dere som følger meg på Instagram vet kanskje om mine insomniske aktiviteter mer enn andre. Det burde derimot ikke overraske de fleste av dere at jeg er en nattens mann. Betatt virker som et sterkt ord, men det er virkelig ingen annen måte å beskrive min fascinasjon for denne tiden på. Jeg snakker ikke om mørket, det er fuckings skumle saker, nei, natten for min del er nærmest en tilstand. En tilstand jeg er på konstant søken etter.

Min fascinasjon for natten begynte i fjor, under utvekslingsoppholdet mitt. De mange sene timer jeg tilbrakte på byen, på vei hjem fra byen eller bare en midnattstur fordi jeg kjedet meg, natten var min trofaste følgesvenn hele det året. Da jeg kom hjem til Norge merket jeg raskt at jeg hadde gjort meg komfortabel med en livsstil som sentrerte seg rundt de sene nattetimer. I det jeg går rundt, for det meste, Oslo tre til fem på morgenen i en slags transe får jeg en følelse jeg aldri får på dagtiden. Følelsen jeg får ligger et sted mellom kulde og eufori, men jeg klarer aldri helt beskrive den. Kanskje er det noe med stjernene, eller stillheten, eller lysene fra en fjern metropolis som ennå lever som skaper den følelsen jeg får. Kanskje er det rusmidlene jeg har tatt før jeg gikk ut i mørkets kalde klør. Uansett hva det er føler jeg meg fri i de få timene hvor det eneste lyset jeg ser er fra månen og de mange gatelys.

Jeg nevnte over at for min del, så er natten nærmest en tilstand. Denne tilstanden har jeg valgt kalle #midnightrun. Igjen, de som følger meg på insta vet hva jeg snakker om. Navnet kommer fra en sang av den britiske musikeren Example. Hans lyrikk i sangen har egentlig ingen sammenheng med konseptet, men den spilte rett og slett en dag jeg gikk hjem i svært beruset tilstand. Det er nemlig den definerende faktoren av alle mine nattlige eskapader. Jeg kan se tilbake på min kolleksjon av nattlige bilder og jeg vet at samtlige er tatt mens jeg ikke er i en edru tilstand. Det faktum at jeg er beruset spiller inn stort i min oppfatning av natten og er sannsynligvis grunnen til at jeg ofte drifter gjennom natten i en type forvirringstilstand. Når jeg våkner neste dag husker jeg lite, mine nattilge turer virker ofte som en drøm.

På grunn av hukommelsestapet dagen derpå har jeg derfor begynt å skrive ned alt som hender meg, som jeg husker, når jeg kommer hjem på natten. Jeg har en egen, fysisk, nattdagbok hvor jeg greier ut om nattens hendelser. Denne husker jeg sjelden å ha skrevet i, og det er kun morgenen etter jeg kan sjekke om jeg faktisk skrev noe. Jeg blir stadig overrasket over hvilke intime tanker jeg fórer denne boken med, så jeg skjuler den som oftest på dagtid. Jeg føler meg særdeles svak på natten, og disse svakhetene utreder jeg i boken. Jeg ser på den som en form for kryptonitt, eller akilleshæl. Eller en annen metafor som involverer en mann med sterke pecs. Det er en forskjell mellom mine nattlige tanker og det jeg kan skrive på GR for eksempel.

Denne bloggen skulle egentlig være en slags hyllest til natten, men om jeg sier det slik høres jeg ut som en eller annen emo/goth/vamp kid som liker natten fordi jevnaldrene jenter ikke liker mørket. Det er ikke slik i det hele tatt. Når jeg begir meg ut i nattens mørke er jeg som en romankarakter som ser alt det en nattens kjenner ikke ville se. Fuglenes kvitring betyr vanligvis at en ny dag er kommet, men for meg signaliserer det at natten er over.

For mye av ungdommen i Norge er russetiden, herretter kjent som RT, en definerende faktor i livet. Den ene måneden i livet hvor alt fra lærere til polis ikke kunne gitt mer faen i det du driver på med er legendarisk både i Norge og utenfor. Russetiden er nærmest den ultimate friheten nå til dags. Med en gang jeg tok på meg de røde buksene var det som en knapp i hodet mitt flippet seg over på sin andre, hittil ubrukte, setting. Min "Give-a-fuck" attitude var skrudd på, og det var alle andres også. I det jeg tok på meg de røde buksene forandret alle seg. Bensinstasjoner forbød meg fra å komme inn, politiet våget ikke nærme seg, og lærerene mine spurte aldri om hvorfor det var en nødvendighet at jeg konstant hadde på meg solbriller, selv om det var overskyet. Russetiden er en magisk tid, det er ingen tvil.

Som de fleste av dere sikkert vet er jeg ikke etnisk norsk. Dette faktum har egentlig ingen relevans til historien, men jeg føler det er viktig at dere vet jeg ikke har noen reell bakgrunn i det norske samfunnet. Derfor er det vanskelig for meg å vite hvorfor russefeiringa i det hele tatt er en greie. Veldig få land i verden har en tidsperiode før de hittil viktigste eksamenene i livet deres der de systematisk myrder de fleste hjernecellene de hadde. Jeg vet selvfølgelig ikke om å ha sex i skogen og å drikke rikelig med alkohol er noe nordmenn har i genene, men som en person som ikke er 100% integrert den norske kulturen er det vanskeilg å vite nøyaktig hvorfor jeg/vi/du/dere gjør det her. Ikke at jeg har noe imot det da, RT var fuckings fantastisk.

Jeg hadde dessverre ingen buss eller van, jeg hadde intet ønske om å ta superkleine knuter som for det meste omhandlet å krabbe fra A til B. Når jeg forteller folk dette så spør de meg ofte hva poenget med russetiden egentlig var, om jeg ikke har tenkt å ta kleine knuter eller rulle med fulle mindreårige jenter på min egen buss. Jeg har vanligvis ikke noe svar til det spørsmålet. Det appellerte aldri så veldig til meg å betale flere tusen kroner for å ha en buss i 3 uker. I tillegg til dette måtte det jobbes hardt som faen før russetida for å betale, lage konsept og denslags. Når jeg nå ser tilbake på russetiden angrer jeg så inderlig på det valget. Jeg sitter igjen med en slags tomhetsfølelse. Det var ikke det at jeg ikke hadde det gøy, det var at jeg så hvor utrolig bra det gikk an å ha det, spesielt om en hadde buss. Trolig er det bare visse typer folk som burde være på buss, jeg tror jeg er en av dem. Dog er det ganske merkelig at jeg har et slikt romantisk forhold til noe som er så avskyelig som en russebuss. Av de jeg var i, som var temmelig mange, så alle helt jævlige ut. Du kunne kanskje skimte det originale konseptet til bussen et eller annet sted under ølflekkene eller småbiter som folk har drasset med seg utenfra. Russebussene har en god grunn for å ikke ferdes ute før klokken 11 på natta, ingen ville våget seg inn på dem om det var dagtid.

Det sosiale aspektet er kanskje kjernen i selve russetida. Den ene gangen i livet der du er så full at du kjenner absolutt alle, uansett om de har på seg russebukser eller ikke. Jeg må innrømme at det var temmelig moro første gangen jeg og noen andre russ samlet oss i Frognerparken i Oslo. Vi kan se at det sitter en annen gruppe litt lenger borte i parken og vi roper høyt "RT!" helt til vi er én stor gruppe. Det viste seg, hver gang vi gjorde dette, at noen i vår gruppe alltid kjenner noen i deres gruppe, eller så tror vi i det minste at vi gjør det. Men dette sosiale aspektet, ja. Det er nesten bare positive elementer ved det.

Det er ekstremt mye lettere å møte andre russ, dere har jo selvfølgelig buksa til felles. Alle fra 15 år og oppover vil jo henge med deg, fordi du er russ og du kan kjøpe øl til dem, og så er det fortsatt noen over 19 som er veldig desperate til å gjenoppleve russetida. Det sosiale aspektet utelater dessverre noen samfunnsområder fullstendig. Folk over 25 hater deg sannsynligvis. Og folk under 10 ser på deg som en maskin som spyr ut russekort. Det har faktisk vært det mest irriterende med russetiden for min del, de jævla ungene. Jeg var en ekstremt ivrig samler av russekort og jeg kan aldri huske at jeg var så jævlig. Ungene nå til dags er helt gale. Noe av det mest vanlige var at en eller annen gruppe med kids løper opp til deg. Skrikene om russekort kan du høre før de har rukket fram så du har litt tid til å forberede deg. Lederen av gruppa har derimot ved flere anledninger strukket ut hånden, løften haken, lukket øynene og høyt og tydelig bedt om "Fem russekort, takk!" Jeg deler ut til gruppa, men nei, hun alene skulle ha fem russekort. "Til venner," er den uoverbevisende unnskyldningen de vanligvis kommer med. Når jeg da forklarer at nei, en hver, din overpriveligerte drittunge så blir de så sure at jeg ofte tror de kommer til å eksplodere. Du er heldig som i det hele tatt for ett russekort når du spør sånn sier jeg. Da sluntrer de vanligvis vekk med halen mellom bena og mitt enestående russekort, som de trolig ikke skjønner engang, i hånda. Jeg kunne faktisk klagd på disse ungene i en hel blogg, men det føler jeg ikke er produktivt. Men et lite takk kan i det minste de utakknemlige lille ungene gi meg. Faen.

Når det er sagt så møtte jeg ikke på så mange unger. Russen er et nattlig rovdyr og de tilbringer lite tid i parken midt på dagen. De lusker mellom busser og småtreff midt på svarte natta. Det er overraskende hvor mye av hele russetida er godt organisert. Spesielt bussjåførene. De må ha en egen radiokanal de bruker ellerno, fordi hver gang vi rullet til et sted var det alltid 4-5 kanskje opptil 10 andre busser som vi kunne mingle med. Dette skapte selvfølgelig små problemer når 300 fulle russ alle skal inn på samme McDonalds 4 på natta for å kjøpe en Chicken Salsa, men ellers var det ganske koselig å alltid møte på masse medruss. Uh, ordet medruss. Ikke at jeg har noe til felles med dem unntatt buksa. Men vi er fremdeles medruss, faen.

Avslutningsvis er det vel ikke så mye å si. De av dere som har opplevd den vet hva dere selv gjorde og de som enda ikke har opplevd det har bare å glede seg til den Mai måned i livet deres hvor dere får ta på de spesielle buskene. Jeg kom meg ut av RT med få permanente skader, verdigheten min kom verst ut av det, og det jeg tror er noenlunde greie karakterer på eksamen. Jeg føler meg ikke mer klar for livet av den grunn, men jeg tviler på at russetiden egentlig hadde det som grunnlag.

Det er på tide å returnere til GR. I mitt fravær har jeg sett #O2K pryde mange blogger og poster her på forumet, noe som selvfølgelig er hyggelig, og nå som jeg er tilbake har jeg tenkt å fortsette med den planen jeg hadde da jeg først skapte #O2K. Det har seg slik at jeg ikke kunnet skapt #O2K på et verre tidspunkt. Jeg undervurderte russetiden drastisk og hadde aldri tid til GR ettersom det var en ny knute å ta eller en ny øl å drikke. Rett etter det kom selvfølgelig eksamenstida som jeg fokuserte ganske tungt på. Sammenlagt har Mai måned gjort at #O2K ikke ble den braksuksessen jeg ville at det sulle være. Det har jeg altså tenkt å endre nå.

Nå som jeg i bunn og grunn er ferdig på skolen er det ikke mye å gjøre på dagen, og det er hvorfor jeg dedikerer mandag til en GR-fylt dag. Jeg kommer til å skrive fra jeg står opp til jeg legger meg, forhåpentligvis, kanskje noen pauser her og der, men bortsett fra det blir det skriving hele dagen. Dere er selvfølgelig hjertelig velkommen til å ta del i dette prosjektet, men jeg ser på det mest som min egen måte å ta igjen tapt tid på. Jeg har valgt å kalle prosjektet #O2KDay. Si det på engelsk, da rimer det.

Nå, dere lurer kanskje på hva denne #O2KDay innebærer. Vel, skriving for det meste. Jeg kommer til å poste en nattdagbok på kvelden som en klassisk Odd ting å gjøre, men bortsett fra det går jeg også tilbake til mitt absurditetsformat der jeg rett og slett ber dere, publikum, om å komme med forslag til hva jeg kan skrive om. Dere kan foreslå hva som helst så skal jeg ta og skrive om det.
Unntatt All American, dere får ikke lov til å spørre om det.
Det kommer senere.
Jeg har temmelig få anmeldelser å komme med for tiden så det blir trolig veldig bloggtungt. Noen av dem er nesten ferdige, blant annet en blogg som heter "Beretninger om Russetiden" som jeg er temmelig stolt av. Jeg skal prøve å finne blogger om alt og ingenting og få dem ut til dere, ta igjen alle de bloggene jeg burde ha postet i mitt fravær. Noe annet jeg skal gjøre er å gjøre utfordringen til Jeppzki, selv om den kommer litt sent. Håper han ikke har noe imot det.

Så, dette er bare den første av de mange bloggene jeg kommer til å skrive i dag. Gled dere.

#O2KDay

JoeyOdd

Gamereactor, det er på tide med nok en bloggserie.

Den har riktignok samme navn som den forrige, men jeg kan garantere at denne serien er så unik som det går an. Den er, som Cliff Blezinkzi en gang sa om Gears of War 2: Bigger, Better and More Badass. Sesong 2 av All American skal ikke bare være større og bedre og mere dårlig ræv, denne gangen skal den overgå alle forventninger. Nei, jeg kommer ikke til å poste det regelmessig og nei jeg kommer ikke til å overholde fristene jeg selv setter. Jeg har lært mye siden forrige sesong. Det viktigste jeg har lært er at det er dumt å love ting, men jeg kommer fremdeles til å love ting.

Det er litt ironisk at jeg kaller det jeg nå begir meg ut på Sesong 2 av All American. Historien denne gangen kommer ikke til å være relatert i det hele tatt til det som hendte i Sesong 1, det kunne kanskje ikke vært lenger fra foregående Sesong, men jeg har valgt å beholde banneret fordi serien fortsatt har de samme verdiene. Life, liberty and the pursuit of happiness? Frihet, likhet, brorskap? Nei, ikke de verdiene. Jeg tenker mer på All American sine verdier som Sex, ultravold og lett gjennomskuelig allusjoner, det er det jeg kan, og det jeg er flink til å skrive.

Men nå lurer du kanskje på hva som har skjedd siden forrige Sesong. Jeg ville kategorisert meg selv som en bedre skribent, jeg har definitivt lært hvor viktig det er å planlegge det jeg skal skrive om. Variasjon er også noe viktig, har jeg hørt, så regn med litt mer av det i denne gangen. Det blir mye nytt, litt av det samme og masse skrivefeil.

Introduksjonen til forrige Sesong var en anelse mer storstilt enn denne. Dere vet alle at Sesong 2 kommer og dere vet alle hva den kommer til å gå ut på, så hvorfor ikke greie ut litt mer om det dere har i vente de kommende månedene. Som jeg skrev i #O2K så har jeg "tatt" idéen Sofaspilleren planla for sin "Kampen Om Gamereactor" eller hva det nå enn het, og satt min egen tvist på den. Slik jeg skrev i O2K så er Game of Thrones så passende nok fra før av som en satire av det amerikanske samfunn med seriens incest, vold og politiske intriger at det var vanskelig å ikke bruke serien som mal for min egen perverse skrivestil. Jeg ville anbefalt serien fordi den er ekstremt vellagd, men det er ingen nødvendighet for å nyte Sesong 2 av All American. Det kommer selvfølgelig til å være en mengde andre popkulturelle referanser i serien og du må være meget belest om du vil få med deg alle. Alt fra Virgil og Homer til Britney Spears og Kylie Minogue vil være med i serien, på en eller annen måte.

Jeg ville løyet om jeg sa at målene mine for All American 2 ikke var ekstremt høye. Selv om toeren alltid er den tøffeste så er jeg temmelig sikker på at jeg er klar til å overgå meg selv med den andre sesongen av mitt magnum opus. Planene jeg har for serien kunne jeg selvfølgelig skrevet her slik at dere blir enda mer hypet på serien, men jeg liker å ha noen kort litt tettere til brystet.

Det virker som en rimelig dekkende introduksjon av Sesong 2, men dere har ennå veldig få detaljer, så hvorfor ikke hjelpe dere litt med det?

All American 2 finner sted i et postapokalyptisk Amerika kalt Panem, det er derimot ikke delt opp i distrikter, men består av to land, med tre rivaliserende familier som alle kjemper om å sitte på Jerntronen, tegnet på den som har mest makt i Panem. Historien begynner idet den gamle, gale kongen fra en fjerde familie dør under mystiske omstendigheter og kampen begynner inndad i familiene, og i riket, for å finne en ny hersker over Panem. Vi kommer til å følge en mengde forskjellige karakterer fra et massivt persongalleri kun den originale serien kan matche.

Og det beste av alt? Disse karakterene er selvfølgelig oppkalt etter dere, kjære GR-brukere. Eller, ihvertfall delvis. Jeg tviler på at nok brukere kommer til å melde interesse etter forrige sesong, så jeg tar noen friheter med navnene i serien. Rollene kommer derimot ikke til å bli gitt til dere med en gang. Dere kan melde deres interesse om å være med i serien i kommentarfeltet, men bortsett fra det vet dere absolutt ingenting om personen som skal bære navnet deres. Kanskje de er snille, kanskje de er slemme, kanskje det er ambivalent. Kanskje dør du tidlig, kanskje dør du litt senere. Det dere kan gjøre derimot er å sende meg en liten snutt på PM om en hendelse dere vil at karakteren deres skal være med på. Det kan være hva som helst, det er bare en måte du kan legge litt av dine egne ord og handlinger i munnen på karakteren som bærer ditt navn. Ikke send meg et forslag der karakteren din blir kronet konge eller noe slikt, store hendelser som det kommer til å overses fordi da får jeg kanskje 10 folk som vil bli kronet konge og det blir jævlig å integrere.

Jeg kommer til å bruke samme gruppen som forrige gang, de som ikke er meldt inn der bør absolutt gjøre det. Der vil nyheter og slikt dukke opp og jeg vil prøve å bruke gruppen mer aktiv denne sesongen. De som vil kan sende inn bilder og logoer og hva enn dere vil. Husk at det skal være elendig. Lek i Photoshop, hva enn dere vil, bare prøv å få med ordene All American så bruker jeg det sikkert.

Så, jeg tror jeg har dekket alt, første del kommer trolig ut om én uke så det er bare å glede seg. Har du noen spørsmål er det selvfølgelig bare å spørre i kommentarfeltet eller på PM.