Dark Messiah of Might and Magic: spillversjonen av strikkhopping

Dark Messiah of Might and Magic er en hack and slash RPG laget av Arkane studios i 2006. Jeg har alltid hatt merkelig bånd til det uten å ha spilt det før i natt til i dag.

La meg gi dere et mentalt bilde, da jeg var 5/6 år gammel så gikk jeg inn på rommet til en av storebrødrene mine og så han spille et kult fantasy spill, han brukte telekinesis til å plukke opp en boks, så kastet han det på en fyr, så sparket han en annen fyr utfor en trapp, sistnevnte fyr slo hodet sitt inntil en stein og blod sprutet rundt han og lagde en liten dam rundt ham. Det var i det øyeblikket at min førsteklassingshjerne ble betatt av dette spillet.Det var det kuleste jeg noensinne hadde sett i et spill, men dessverre var det og siste gang jeg kom til å se spillet på 12 år. Jeg fant aldri ut av hva det het nemlig, og broren min spilte det aldri igjen.

Spol frem til i går. Jeg går gjennom discovery queuen min på Steam for å få et par samlekort, Dark Messiah er for lengst glemt og gjemt i min underbevissthet, plutselig ser jeg det. Jeg ser et screenshot og det nostalgiske minnet mitt popper frem igjen. Jeg fant det. Jeg har halvhjertelig lett etter dett spillet av og på før jeg til slutt glemte det igjen i åresvis. Men nå var jeg på Steam-siden og det kostet under 20 kroner. Etter at jeg våknet fra min ereksjonsfremkallende nostalgiske koma, så kjøpte jeg og innstallerte spillet med en gang.

Jeg har for øyeblikket kun 4 timer på spillet og jeg må virkelig si at dette spillet ikke er lett å like, men det er umulig å hate. De første par timene var fantastiske, Combaten er noe av det beste jeg kan tenke meg, men level-designet forverres ekstremt noen timer ut i spillet og i tillegg begynner spillet å kaste horder med zombier og edderkopper på deg. Frem til da har spillet vært relativt lineært med en del sideområder og det har vært stappfullt med orker, mennesker og gobliner å drepe. Det er her spillet skinner, det å sloss mot disse fiendene føles bare riktig, men det tar slutt med en gang du hopper ned i en edderkopphule. Edderkopper er små, forgifter deg med turbokreft og alt du kan gjøre er å spamme healthpotions eller be til din foretrukne gud(er) om at du har/finner en Antidote. Edderkopper applier turbokreft til deg hver eneste gang de treffer deg med et angrep, dette er bare vondt. Heldigvis må du ikke sloss mot dem så lenge om gangen, men etter edderkoppene klarte jeg å gå meg vill i 45 minutter uten mål og mening på grunn av min egen mangel på observante egenskaper og spillets mangel på sårt trengte kart/kompass. Rett etter at jeg hadde funnet riktig vei ble jeg bombardert med horder av trege zombier som jeg måtte bruke finishere for å permanent drepe etter å ha drept dem. De var trege, hadde et bullshit giftangrep akkurat som edderkoppene og var uinteressante å sloss mot. Etter å hja kløyvet meg gjennom en del av dem og løpt forbi så mange som mulig blir jeg stuck i en halvtime til og ender opp med å ty til å søke opp en Walkthrough på Youtube. Jeg finner ut hvor jeg skal gå, finner en bullshit boss jeg må drepe for å komme meg videre, dør 3-4 ganger mot den, ser at klokka er halv 5 om morgenen og går å legger meg.

Nå har jeg fått deg oppdatert på hvordan jeg har det nå, jeg har absolutt null lyst til å fortsette der jeg slapp, men samtidig fant jeg ut at dette spillet er 10 timer langt og siden jeg bare er 4 timer inn, så har jeg håp om at det blir bedre igjen. Så jeg skal fortsette spillet igjen til kvelden. Ønsk meg lykke til! Og for dere som faktisk har spilt dette spillet før, jeg håper vi kan være enige når jeg sier: FUCK TEMPLE OF THE SPIDER.