Første gang jeg fikk sjansen til å få Pro Controller 2 i hendene, var da jeg besøkte Nintendo Tyskland for å spille Mario Kart World og Switch 2 Welcome Tour. Allerede der og da ble jeg imponert, selv om jeg beklager at det ikke er noen analoge triggere (noe som ikke bare gjelder racingspill, men også som triggere i skytespill). Men... Den føltes likevel solid og veldig ergonomisk på en måte som jeg synes gjør den best i klassen akkurat nå.

Så... etter å ha tilbrakt over en uke med Pro Controller 2, føles det passende å fortelle deg hva jeg synes om den. Det er tydelig at Nintendos ambisjon har vært å levere en førsteklasses opplevelse for seriøse spillere. Designet er nøkternt, med en matt svart overflate og grå detaljer som føles akkurat passe futuristisk, samtidig som den holder hendene mindre fuktige.

Knappene har en forbedret taktil respons sammenlignet med forgjengeren, og styrespakene føles betydelig mer presise og, fremfor alt, responsive. Jeg liker også at de er mer stillegående når du berører kantene, noe som gjør dem mindre plastikkaktige.

I tillegg liker jeg de mappbare knappene på baksiden og hvordan dette er integrert i grensesnittet. Aldri før har det vært så enkelt å lage individuelle profiler for en kontroller for hvert nye spill. Microsoft og Sony følger gjerne etter.

Pro Controller 2 er en robust og pålitelig oppgradering, spesielt for Nintendo-spillere som ønsker bedre presisjon og komfort. Men til tross for forbedringene er det vanskelig å ignorere følelsen av at den kunne ha vært enda bedre - med de rette justeringene kunne dette ha blitt en ny standard for hvordan kontroller skal føles.

Jeg liker også den knusende overlegne batterilevetiden. Jeg er vanligvis imponert over Xbox Series S/X, hvor jeg får godt over 20 timer ut av billige oppladbare Ikea-batterier. Her snakker vi imidlertid om det dobbelte, og faktum er at jeg bare har ladet én gang siden jeg fikk Switch 2, til tross for svært flittig spilling.

Pro Controller 2 er et must-have for Switch 2 og føles både påkostet og velbygget, selv om det gnager i mangelen på analoge utløsere for formatet.

Segas kartspill har gjennomgående vært veldig underholdende, og det kommende Sonic Racing: Crossworlds ser ikke ut til å være noe unntak. Det eneste ankepunktet er at det føles som om det lanseres i en veldig dårlig periode fordi Mario Kart World vil overskygge det fullstendig.

Men, men... I det siste har jeg hørt flere lure på om Mario Kart kommer til Playstation 5, og når de hører at de ikke gjør det, lurer de på om det finnes noe som er like bra. Om Crossworlds er i nærheten av Mario Kart World er uklart, men den økte interessen (også merkbar i trafikken på tekster om spillet) har begynt å få meg til å svinge.

Kanskje det ikke er dårlig timing, men heller den best tenkelige. Switch 2-eiere vil ha mer Mario Kart, hvor du kan forestille deg at DLC vil bli forsinket, og Crossworlds kan tjene som erstatning. Mange som spiller PC, Playstation 5 eller Xbox Series S/X er også ivrige etter å kjøre gokart nå som det er ekstra varmt, og av alt som er på veien er Sonics racing det desidert heteste.

Kanskje Sega kan takke Mario for det høye salget?

Det er lenge siden jeg har sett lineær TV i noe annet omfang enn i utgangspunktet Alle mot Alle. Men... I en tid nå har mye klassisk TV-underholdning flyttet inn på HBO Max, og med det har jeg i økende grad begynt å se på slike ting. Jeg styrer selv når og hvordan jeg vil se - og ingen reklame.

I tillegg til ovennevnte Alle mot alle (svensk TVs morsomste program?), har jeg også begynt å se Zero Stars. Et reiseprogram med Erik Haag og Lotta Lundgren, og jeg liker det veldig godt. Et i utgangspunktet ganske enkelt premiss, rett og slett turer til byer og spesielt hoteller og attraksjoner som har fått lave karakterer.

Ofte blir det rett og slett fascinerende elendig og i andre tilfeller en påminnelse om hvor sutrete det kan bli på sosiale medier der alt skal være verst eller best, og det sjelden er tid til nyanser eller forståelse.

Jeg koste meg med husmannskost i albanske Tirana, lo høyt av elendigheten i belgiske Charleroi og fikk ytterligere vann på mølla om hvilket elendig reisemål England er da de reiste til Blackpool.

Alt i alt er det selvfølgelig ikke stor og minneverdig underholdning, men som reiseprogram er det likevel koselig rar TV å se på og forundre seg over en verden som er mye morsommere enn det ofte kan høres ut som når vi sjekker sosiale medier og skjerpede overskrifter i media.

Genuint koselig og morsom hverdagsfjernsyn på HBO Max.

Selv om spilling på bærbare PC-er fortsatt er ganske begrenset, kan vi alle være enige om at de har vokst eksponentielt de siste årene - og sannsynligvis vil fortsette å gjøre det i hvert fall i overskuelig fremtid, ikke minst takket være Ally Xbox (som sannsynligvis vil bli etterfulgt av flere lignende enheter).

I tillegg har vi Switch 2, som fikk en flying start og ble den raskest solgte konsollen noensinne, og vi må ikke glemme at Sony angivelig også jobber med en bærbar spillenhet.

Kort sagt, bærbar spilling er mer populært enn det har vært på minst 20 år, og det ser ut til å være på vei oppover. Vi må tilbake til de harde kampene mellom PSP og Nintendo DS for å finne noe lignende. Det får meg til å tenke at det vil få konsekvenser også for dem som ønsker å spille stasjonært.

Grunnen er at bærbare enheter av åpenbare grunner (pris, skjerm, batteri, størrelse, kjøling - you name it) ikke er like kraftige som stasjonære enheter, men det finnes millioner av enheter tilgjengelig, noe som betyr at potensialet for å selge veldig mange flere spill finnes hvis du som utvikler eller utgiver kan få tittelen din til å flyte godt Rable.

Dette betyr at grafikken ikke bør være for rotete (mindre synlig på en liten skjerm), ha litt mer kontrast (mer synlig når du spiller på en solskinnsdag) og fremfor alt ikke laste opp med altfor tung grafikk. Nå er grafikk selvfølgelig skalerbar, men hvis du lager et spill som er avhengig av en ekstremt levende verden og blytung grafikk, er det en risiko for at de som har en Steam Deck eller Switch 2 vil velge noe som fungerer bedre i stedet.

De som spiller stasjonært, kan selvfølgelig spille alle titler, også de bærbare, og derfor fungerer det utmerket å redesigne ting med tanke på ytelsen til bærbare enheter når man designer spill. Jeg sier ikke at dette er noe som vil skje over natten, og det vil være vanskelig å se forskjellen tittel for tittel, men det faktum at en stor del av publikum i økende grad verdsetter å spille bærbart, betyr at det vil være en økonomisk faktor som det vil være dyrt å avstå fra.

Hvor mange solgte spill mister du ved å slanke ned grafikken, kanskje 10-20 %, og hvor mange flere spill selger du hvis tittelen din fungerer godt for bærbare enheter?

Det har selvfølgelig vært mye snakk om den nye Harry Potter-serien, som seg hør og bør når et av verdens mest elskede eventyr skal filmatiseres, og når det er relativt nye filmer som mange husker med varme.

Så langt vet vi egentlig ganske lite, annet enn at det blir én sesong per bok og at J.K. Rowling selv er involvert. Det siste betyr at vi nok fortsatt må ha en viss tillit til castingen, som nå er i full gang, der særlig valget av Paapa Essiedu som Snape har vært gjenstand for kontroverser. Selv er jeg litt tvilende, men hvis Rowling er fornøyd, kan jeg neppe argumentere mot det, da hun har bedre greie på Harry Potter-verdenen enn meg.

Av de vi har sett så langt, har jeg blitt svært imponert over den nye Hermine, der Arabella Stanton ser ut til å være minst like skarp som Emma Watson en gang var. I går ble imidlertid en ny ladning avslørt - og denne gangen lurer jeg på hva som skjedde.

Det som fikk meg til å reagere var Dursleyene, der far og mor nå skal spilles av Daniel Rigby og Bel Powley. Og... De er begge veldig pene. Man kan si mye om Richard Griffiths og Fiona Shaw som spilte Dursleyene i filmene - men deres tolkninger var ikke skjønnheter, men føltes ganske nøyaktig slik jeg forestilte meg basert på bøkene.

Hvordan dette kommer til å fungere vet jeg ikke helt, men jeg kan se for meg at det kommer til å bli mye sikling på sosiale medier over Harry Potter-universets minst sexy karakterer. Full sminke deluxe? Kanskje, men det blir som regel ikke helt bra, og hvorfor ikke ta folk som er mer lik originalene med en gang i så fall?

Vi får se, men hva synes du om disse Dursleyene (bildet) sammenlignet med filmene (denne lenken)?

Dursleyene ser ikke helt ut som vi husker dem fra filmene, eller hva sier du?