The Heroes Legacy XXXII

Dette har skjedd:

Våre helter har slått seg sammen med Dark Samus Nemesis igjen etter en forklaring på hvorfor han byttet side. Det viste seg at han ikke gjorde det fordi han delte Pepperonimans syn, men fordi han måtte infiltrere Ad Finem Ultimum for å finne en måte å sette en stopper for Lilium, organisasjonen med uant teknologi som "pistoler" og portaler. De fire juvelene representerte en magisk harmoni som holdt menneskene levende via det vi kaller for "sanser". Pepperoniman ble først brukt av Lilium, med Falcy i spissen, men skjønte snart hva som foregikk. Blindet av enten dårskap eller makt, bestemte han seg for å bruke juvelenes delikate harmoni mot Lilium, men grunnet manglende forståelse av magien bak, fikk han ikke utrettet stort.

Heltene våre er nå ledet av Vokter KiDD, sammen med resten av de gjenlevende, St-Nick og hans Irinius Ivor, Lofthus med tvillingbåndet mellom henne og sin avdøde søsters sjel som er inni henne, og hennes iriniuser SoL og Kakashi, tvillinger de likeså, og Lufteluke som bare er en stakkars mekaniker dratt med på eventyret. Han var med på dette for å redde sønnen sin Soraki, men helt siden det tragiske utfallet da de rømte fra Oneironaut, har han lurt på hva han gjør med disse menneskene. Kanskje det er hevn for Soraki? Kanskje det bare er et ønske om å gjøre det han mener er rett? Hvem vet? Alle tragediene hadde gjort ham sliten. Lofthus husker ikke hvem KiDD er, selv om de hadde et dypt forhold til hverandre, og denne tvillingkraften hun utløste med hennes søster drepte henne nesten. Han var bekymret, men hadde på følelsen av at det ikke var siste gangen han så den forsvarsmekanismen. Det eneste han visste helt sikkert, var at dette ikke var de siste tragediene han kom til å få se i kveld...
-----------------------------------------------------

Kapittel 63: Før stormen.

Dark Samus Nemesis reiste seg sakte. KiDD var en vokter. Han måtte overleve slik at han kunne rense den siste juvelen fra korrupsjonen Pepperoniman bragte med seg. Problemet var bare Pepperoniman selv. For ikke å snakke om Falcy og Lilium. Hvem var de egentlig? Hvorfor gjorde de dette? Han hadde tusen spørsmål som ingen kunne svare på. Alt han visste, var at han trengte hjelp til å slå både "Peppy" og Falcy, og den hjelpen måtte komme fra KiDD, St-Nick, Lofthus og Lufteluke.

- Vel... Sa han stille mens han så på fallemmen som ledet opp til Pepperonimans kammer. Vi får vel gå og møte vår skjebne..
Infiltrasjonen hans hadde hjulpet. Han visste nøyaktig hvordan kammeret så ut. Juvelen befant seg på toppen av hans tidligere general, og portalen til Liliums hovedkvarter bak denne tronen.

KiDD så lengselsfullt på Lofthus. Hun hadde glemt ham helt, og uansett hvor mye han prøvde, kunne han ikke vekke minnet hennes lengre. Det måtte noe sterkere krefter til enn bare et kyss..
Åh, som han ønsket å bare kunne holde henne nær seg igjen uten at hun ble ukomfortabel... Åh, som han ønsket å kunne lukte det perfekte håret hennes, men uansett hvor mye han ønsket, var det ingenting som kunne la seg gjøre. Så lenge den siste juvelen fortsatt var korrupt, ville han ikke engang kunne lukte noe.
Vokteren begynte å miste livsgnisten for hver tanke han gjorde seg, så for å unngå å nøle noe mer, bestemte han seg for å endelig gjøre en ende på alt dette. Han nikket til Dark Samus Nemesis, og alle fem gikk stille opp fallemmen.

Kapittel 64: Med alt man har.

Kaldt stengulv møtte dem i denne etasjen også, men veggene var prydet med fargerike mosaikkbilder av guder fra fordums tid som viste sin vrede ovenfor sine fiender. Rommet hadde et nesten magisk skjær over seg. Den siste juvelen skinte som en stjerne i hvitt, og under den satt en skikkelse på en trone og lente seg på et massivt sverd.
- Dark Samus Nemesis, ytret skikkelsen. Jeg er skuffet over deg. Du viste så mye potensiale, men kaster det bort på å slå lag med dem?
Nemesisen brydde seg ikke om ord lengre. Dette måtte skje fort, og det måtte være dødelig, for 'Peppy' var en mann som ikke kunne undervurderes.

Skikkelsen reiste seg sakte. Det var noe med roen hans som virket så feil. Med ett gjorde personligheten hans en total helomvending. Den rolige stemningen ble raskt byttet ut med undertrykkt galskap som fikk fritt utløp, og før noen fikk tid til å reagere, hadde Pepperoniman kastet sverdet sitt av full styrke rett mot hodet på hans nye Nemesis. Det var ikke et direkte treff, så Nemesisen fikk beholde hodet. Bevisstheten hans var ikke like heldig, og han ble liggende ubevegelig på gulvet.

Pepperoniman snudde seg mot St-Nick som til nå hadde synkronisert seg med ulven inni seg, Ivor. Ulven slo etter dette udyret, men flerret bare kappen hans. KiDD var ikke sen med å kaste seg med i kampen, og fikk inn et heftig slag med Nunchakuen sin i bakhodet på Pepperoniman.

Lufteluke gjorde det han kunne for å gjemme både seg og Lofthus siden ingen av dem var noe verdifull i kamp.
- Hva gjør vi nå da? Spurte Lofthus panisk mens hun prøvde å få igjen pusten. Han skulle ønske han hadde et svar, men alt han klarte, var å knuge hånden sin om skiftnøkkelen han hadde tatt ut av beltet. Skiftnøkkelen representerte det eneste minnet han hadde igjen etter sønnen. Det var som om verden stoppet opp. Han var tilbake i huset sitt med lille Soraki på fanget sitt.
- Pappa! Se hva jeg har kjøpt til deg! Guttungens ansikt lyste i det han ropte "Gratulerer med dagen" og gav faren sin en presang.

Et sårt hvin rykket Lufteluke ut av transen, og han så St-Nicks ene forben ligge på bakken, separert fra resten av kroppen som hang og dinglet etter stålgrepet til Pepperoniman.
KiDD prøvde fortvilet å få inn et slag eller to, men uten hell. Mekanikeren stirret på skiftnøkkelen sin igjen, før han kastet den. Med en stump lyd, traff den Pepperoniman i kinnbeinet, og i forvirrelsen mistet han taket på St-Nick. Ulven landet på bakken med et dump, men benyttet det lille sekundet han hadde på å bite Pepperoniman i leggen. Det var ingen tvil om at han kjente det. Det var som om sinnsvakheten i ham fordoblet seg, og mannen grep om sverdet sitt og svingte det over hodet og rett ned på den forsvarsløse kroppen til St-Nick.
Lofthus gråt. Synet av Pepperoniman partere ulven ble for mye for henne, og hun kastet seg i armene på Lufteluke, men trøsten var kortvarig ettersom han sparket henne bort.
KiDD ble holdt opp etter halsen av udyret mens det gikk mot mannen som hadde kastet skiftnøkkelen i hodet hans. Det var ingen tegn til nåde i udyret, og uten å så mye som å endre ansiksuttrykk, slukket han livsflammen i mekanikeren.
-----------------------------------------------------

Neste del kommer snart