Norsk

Jurginator's Topp 10 Favorittspill Fra 2014 (7-5)

Skrevet av Jurginator den 21 desember 2014 klokken 19:57

7. Velocity 2X (PS Vita)

Årets indie-spill og en gledelig overraskelse. Da jeg sjekket hva som var gratis på PS Plus i september fikk jeg øye på dette spillet. Jeg bestemte meg for å prøve det, noe jeg virkelig ikke angrer på. Velocity 2X er delt opp i to segmenter: Top down space shooter og sidescrolling action/puzzle platformer. Til tross for at det er en arcade shooter, er det faktisk en historie som foregår her. Den er veldig forglemmelig, men den trekker ikke ned inntrykket av spillet noe særlig. Du kan velge å skippe alt av historie.

Dette er hva jeg liker med Velocity 2X:
- Alt går veldig raskt. Kontrollen er utrolig presis og du kan bare stole på reaksjonsevnen og ferdighetene dine.
- Spillets vanskelighetsgrad kommer ikke av å kun fullføre banen, men å gjøre det på en raskest mulig måte. Man bør også finne alle krystallene i hver bane.
- Spillet bytter mellom de to segmentene på en veldig naturlig måte som gjør at det aldri føles som om du spiller to forskjellige spill. Det hindrer det også fra å bli repetitivt
- Veldig raske ladetider.
- Akkurat når du begynner å bli lei våpnene dine, blir de oppgradert.
- Teleporteringssystemet åpner virkelig muligheter for å finne den raskeste måten å fullføre banen på.
- Musikk som får deg i riktig humør.
- Kul grafisk stil. Spillet er nydelig.

Imponerende hvordan et indie-spill som dette er så vellagd. Det er veldig lite negativt å si om spillet. Alle levelene er kanskje ikke like bra, men hey, det er så mange av dem at det må man regne med. En kjempegod deal var det i hvert fall.

6. Danganronpa: Trigger Happy Havoc (PS Vita)

Årets overraskelse. Jeg hadde aldri hørt om spillet før 2 uker etter at det kom ut. Jeg hadde egentlig liten interesse i sjangeren før i år. Det er vanskelig å forklare hva slags spill Danganronpa er. Tenk på det som en mix mellom Ace Attorney og 999. Som i Ace Attorney må du finne hull i andres argumenter og vitnemål. Gameplayet består av lesing, peking, klikking og flere forskjellige mini-spill. Dette spillet kom først ut på PSP i 2010, men det var bare i Japan. Trigger Happy Havoc er en forbedret utgave med nye moduser og bedre grafikk.

I denne historien spiller du som en videregående skole elev og du er fanget i skolen med 14 andre elever. Etter hvert dukker det opp en bjørn som tvinger elevene til å drepe hverandre. Hvis du klarer å myrde noen OG SLIPPE UNNA MED DET, får du dra fra skolen. Caps lock skriften er viktig fordi det alltid holdes en rettsak etter at en person er drept og det er din oppgave å finne ut hvem som er morderen. Det er mer til historien, men jeg gidder ikke oppsummere så mye. Danganronpa er - kanskje ikke så overraskende med tanke på navnet - et veldig japansk spill. Karakterene kan være veldig «over-the-top» og dialogen er ikke akkurat en realistisk presentasjon av hvordan folk snakker. Når det er sagt er historien utrolig spennende og selv om karakterene er stereotyper, er de ikke dårlige på noen måte. Spillets store styrke ligger i rettsakene. Det er her mesteparten av gameplayet foregår. Måten drapene er planlagt og utført på er veldig snedige.

Det høres kanskje ut som et mørkt spill, noe det er, men det tar seg sjeldent veldig seriøst. Karakterene, musikken, drapene, alt har en kul stil over dem. Det er bare japanerne som får temaer som dette til å bli morsomt og underholdende.

5. Danganronpa 2: Goodbye Despair (PS Vita)

Danganronpa 2 gjør alt en god oppfølger skal gjøre. Den forbedrer alt det tekniske fra det første spillet, og da spesielt rettsakene. Jeg var veldig spent på hvordan dette spillet skulle fortsette historien fra eneren. Svaret på det får du ikke før du har spilt en stund, men jeg må berømme Spike Chunsoft for å virkelig gjøre uventede ting med historien. Danganronpa 2 har det samme prinsippet som eneren. Forskjellen er at det hele foregår på en øy, det er 15 nye karakterer og du vet allerede twisten fra DR1.

Siden de to spillene er ganske så like, er det vel bare riktig å sammenligne dem. DR1 har en litt annerledes atmosfære enn DR2. Den er mørkere og passer bedre i min mening. Øya er for lys og bekymringsløs. Det er godt mulig utviklerne ville at spriket mellom dagligliv og drapssakene skulle være større, men det er vanskelig å føle på stemningen når alt er så åpent og lyst. DR1 forteller også historien sin bedre. Selv om twisten i DR2 var mer uforutsigbar, ble det litt vel mye å ta inn på slutten. Noe jeg la merke til med en gang da jeg spilte DR2 var hvor mye bedre karakterene var. DR1 har noen virkelige minneverdige karakterer, men oppfølgeren gjør de fleste karakterene mer interessante, noe som gjør at det stikker enda dypere når noen blir drept. Apropos drept, rettsakene i DR2 har ikke bare forbedret mini-spillene fra det første spillet. De er også lengre, mer uforutsigbare og drapene er enda snedigere utført.

Huff, det var jaggu ikke lett å velge hvilket av disse spillene som er best, men siden rettsakene er den største og viktigste delen av spillet, er det det som tipper over i DR2's favør.

HQ