Jeg kan starte med å si at det er mange spill som jeg ikke har fått spilt i år. Det finnes hovedsakelig to grunner til dette. Enten var spillet uinteressant eller så hadde jeg ikke tid til det. Jeg kommer nok til å spille Shadow of Mordor, Child of Light og Dragon Age: Inquisition i fremtiden, men de finnes ikke på denne listen.

For mange har spillåret 2014 vært en nedtur. Noen spill har blitt forsinket og andre har blitt utgitt i en dårlig tilstand. Store forhåpninger har blitt snudd til skuffelse. For meg er det to ting som har reddet dette spillåret. Jeg snakker om Nintendo og Playstation Vita. Selv om de kanskje ikke har spillene med høyest profil, har de utvilsomt hatt mine favorittspill i år. Så her er det 10 spillene som har gitt meg den beste opplevelsen i 2014.

10. Shovel Knight (Wii U)

Til tross for at det er et indie-spill har vel de fleste hørt om Shovel Knight. Spillet ble en enorm suksess på Kickstarter. Jeg er ikke en kjempefan av old school action platformere som Mega Man og Castlevania, men hadde tro på at dette ikke skulle være like frustrerende vanskelig, noe jeg heldigvis fikk rett i. Vel, Shovel Knight har utvilsomt en høy vanskelighetsgrad, men det er langt unna brutaliteten til de gamle Mega Man spillene. Her har du i hvert fall checkpoints som gjør at det ikke blir helt håpløst.

Du spiller som en ridder med en spade som våpen. Spaden kan brukes til å nå nye høyder ved å hoppe på fiender og objekter. Den brukes også til å grave opp skatter og drepe fiender. Man kan finne sekundære våpen som brukes til flere ting enn å bare drepe fiender enklere. Levelene er veldig bra designet. Det finnes hemmeligheter overalt, så man får lyst til å utforske hver eneste krik og krok på leting etter skatter og power-ups. Skattene kan brukes til å oppgradere ting som magi, liv og rustning. Bossene er kreative og vanskelige, og de er alltid en nytelse å spille mot. Kontrollen er perfekt.

En ting som jeg alltid har digget med de gamle spillene som Shovel Knight brukte som inspirasjonskilde, er musikken. På den tiden måtte melodien være god fordi de jobbet under enorme restriksjoner. Ikke bare har Shovel Knight god musikk, den overgår flere av de gamle klassikerne også. Flott spill.

9. South Park: The Stick of Truth (PS3)

Det har gått et par år siden sist jeg så på South Park. Det er ikke fordi jeg synes serien ble dårlig eller at den ikke er morsom lenger. Jeg mistet bare interessen. Nå har jeg veldig nylig gjennomført spillet, og det er gode muligheter for at jeg begynner å se på serien igjen.

Her er det negative for å få det ut med en gang: Jeg skulle gjerne sett at spillet var lengre enn de 10 timene jeg brukte for å gjennomføre historien, og frameraten er ganske elendig når man går rundt i byen. Det føles veldig rart at et spill som dette har så mye problemer med framerate, men det er virkelig irriterende når det skjer hele tiden.

Som mange allerede har sagt føles det virkelig ut som om du er med i en episode av South Park. Spill som er basert på et veldig populært material er ofte laget kun for å tjene mest mulig penger og ofrer liten tanke på om det faktisk skal være bra. Dette er ikke tilfelle med South Park: The Stick of Truth. Spillet ser, høres og er like morsomt som en vanlig episode. Du spiller som en gutt som nettopp har flyttet til South Park. Her møter du kjente og kjære karakterer som alle har sin rolle i historien. I kjent South Park stil er det umulig å se hvor historien skal gå. Man besøker en rekke interessant lokasjoner som Canada og en UFO. Siden dette er et rollespill gjør selvfølgelig spillet narr av sjangeren og andre spill generelt. Kampsystemet er tradisjonelt turn-based. Enkelt, men veldig interaktivt og morsomt. Måten man bruker alle knappene og spakene på kontrolleren for å angripe og forsvare seg minner meg om Paper Mario. South Park: The Stick of Truth var morsomt fra start til mål og rakk aldri å bli kjedelig. Jeg er glad for at jeg rakk å spille det før året var omme.

8. Hyrule Warriors (Wii U)

Dynasty Warriors med Zelda karakterer. Det er egentlig alt jeg trenger å si om dette spillet. Jeg har null erfaring med DW, men siden jeg elsker Zelda så mye valgte jeg å gi det et forsøk. Man kan spille som karakterer som Link, Zelda, Impa, Darunia og Ganondorf. Karakteren du spiller som er en general i en hær. Hele spillet går ut på å slå fiendens hær, og måten du gjør det på varierer. I hovedsak dreier det seg om å ta over fiendens baser, for så å drepe generalene deres. Det gjelder å passe på sine egne baser også. Hvis fienden tar over din hovedbase er det over og ut. Kampsystemet er overfladisk og flashy, men tilfredsstillende. De vanlige fiendene er veldig lette å drepe og det er stort sett bare bossene som gir litt utfordring.

Kort sagt er spillet hjernedødt, lite utfordrende og utrolig moro. Dette er i hvert fall sant for Story Mode. Hyrule Warriors inneholder også noe som heter Adventure Mode. Adventure Mode er en rekke utfordringer med interessante scenarioer som gir deg bedre våpen og nye karakterer hvis du gjennomfører dem på en bra måte. Selv om Story Mode har veldig god fan service, er det i Adventure Mode at HW virkelig skinner. Utfordringene er morsomme, utrolig avhengighetsskapende og gevinstene er alltid gode.

Hyrule Warriors er kanskje ikke den mest minneverdige eller dypeste spillopplevelsen som dette året har å by på, men hvis du er ute etter litt hjernedød action med Zelda fanservice er dette spillet definitivt for deg.

Før du leser om min topp 3 tenkte jeg å nevne noen gode spill som ikke klarte å komme seg med på listen: Luigi's Mansion 2, Pokemon White, New Super Mario Bros 1 og 2, Steamworld Dig, The Legend of Zelda: Spirit Tracks og Castlevania: Order of Ecclesia. Jeg telte heller ikke med remakes som Ocarina of Time 3D, Pokemon Heart Gold, eller spill fra Virtual Console.

3. The Legend of Zelda: A Link Between Worlds (3DS)
Jeg har aldri vært en stor fan av A Link to the Past. Ikke misforstå meg, det er et bra spill og kanskje det mest ikoniske Zelda-spillet, men det var ganske underveldende for meg. Derfor var jeg veldig usikker på hvor mye jeg kom til å like A Link Between Worlds. Allerede på begynnelsen av spillet skjønte jeg at dette var noe jeg kom til å like svært godt. Vakre, fargerike omgivelser med en svært god 3D-effekt er selvfølgelig positivt, men det beste var hvordan man kontrollerte Link. Han er veldig rask til å løpe, svinge sverdet, og bevege seg i alle retninger. Alt går veldig raskt, noe jeg liker veldig godt.

Selv om det på mange måter er den samme formelen vi har sett hundrevis av ganger (tre templer, få Master Sword, 6/7 nye templer) shaker de det opp litt ved å tillate deg å ta de siste 6 templene i den rekkefølgen du vil. Selve templene er mesterlig utført med smarte gåter og god musikk. En annen ny ting med ALBW er at du kan bli til en slags 2D-tegning slik at du kan gå på veggene. Dette er en gimmick som fungerer utrolig bra og gir gåtene et friskt pust fordi du må tenke på en annerledes måte enn i tidligere Zelda-spill. Du kan også leie alle våpnene for en billig penge, men jeg valgte for det meste å kjøpe dem slik at de kunne oppgraderes. Eneste negative jeg finner er at mye av musikken og noen av bossene er kopiert fra AlttP. Selv med de feilene er det et fantastisk spill og kjemper med Link's Awakening som det beste 2D Zelda-spillet.

2. Kid Icarus: Uprising (3DS)
Det finnes veldig mange delte meninger om dette spillet, og det handler alltid om én ting: Hvordan spillet kontrolleres. Måten spillet spilles på er så snodig at man får med en 3DS-holder med på kjøpet. Jeg syntes det var veldig uvant i begynnelsen, men jeg ble vant til det etter hvert og hadde ingen problemer med det siden. Kid Icarus: Uprising er et spill laget av Project Sora, som er ledet av Kirby- og Smash Bros-sjef Masahiro Sakurai, noe som viser seg veldig tydelig i spillet. For dette spillet har ekstremt mye innhold. Det har en story mode med forskjellige vanskelighetsgrader, online multiplayer, trofeer som i Smash Bros, du kan lage våpen, unike egenskaper, og så videre. Alt dette innholdet er vel og bra, men det er i story mode'n at Kid Icarus: Uprising virkelig skinner.

De fleste oppdragene har den samme strukturen. Det starter med et flyve-segment som minner om Star Fox eller Sin & Punishment, for så å bli et tredjepersons action-spill på bakken og avsluttes med en boss. Mens du utfører oppdragene får du høre fantastisk musikk og dialog mellom Pit (protagonisten), Palutena og flere venner og fiender. Dialogen er utrolig bra utført. Den er vittig og det er interessant å høre alle karakterene kommunisere med hverandre. Selve gameplayet fungerer veldig bra. Det går for det mest ute på å skyte alt du ser, men det er underholdende og kan være veldig utfordrende. Våpenvalget har veldig mye å si for hvordan du bør spille. Hvert eneste oppdrag er på et unikt sted, noe som skaper en variasjon som gjør at det du driver med aldri føles repetitivt. Kid Icarus: Uprising tar seg selv aldri seriøst og er bare pur glede. Jeg elsker det.

1. 999: Nine Hours, Nine Persons, Nine Doors (DS)
Da har vi endelig kommet til nummer 1, og det er et spill jeg allerede har skrevet en blogg om. 999 er nok et pek-og-klikk spill med puzzle-elementer på listen min. Mye av det jeg skrev om Virtue's Last Reward (oppfølgeren til 999) stemmer også her. Gåtene i dette spillet er for så vidt bra laget, men 999 husker jeg først og fremst for den fantastiske historien og karakterene. Historien dreier seg om at du og åtte andre mennesker er fanget inne i et synkende skip, hvor de har ni timer til å komme seg ut før de synker til havets dyp. De ni personene har blitt kidnappet av en som kaller seg Zero, som gir dem fint lite informasjon bortsett fra at de bør komme seg ut før tiden er ute.

999 gjør en ekstremt bra jobb med å bygge under mysteriet om hvorfor de har blitt kidnappet og hvor de befinner seg. Karakterene er interessante med sine egne hemmeligheter, og teorier om overnaturlige hendelser og vitenskapelig funn som virkelig får deg til å tenke på hva slags verden du egentlig befinner deg i. Dette spillet har en veldig mørk atmosfære og det ligger alltid en spenning i luften. Musikken og lydeffektene skal ha mesteparten av æren for atmosfæren. 999 har i likhet med VLR flere avslutninger på historien. Et par av avslutningene utgjør den store forskjellen for historien og forvandler et veldig bra spill til et mesterverk. Jeg har ikke lyst til å spoile noe i tilfelle noen er sprø nok til å faktisk prøve 999.

Det var mange spill som jeg var usikker på hvor jeg skulle plassere på denne listen, men 999 var jeg alltid skråsikker på at skulle være først.

6. Super Mario 3D Land (3DS)
Super Mario 3D Land er muligens det mest avhengighetsskapende spillet på denne listen. Du får ofte den «bare ett brett til»-følelsen. Det er kanskje et 3D-Mario, men det føles ut som et 2D-Mario satt i et 3D-perspektiv, noe som jeg synes er en god ting og det passer veldig bra på en håndholdt spillkonsoll. En annen ting som gjør at spillet passer på en håndholdt konsoll er at levelene er korte. Som alltid i et Mario-spill er levelene utrolig kreative og har en fin flyt. Det jeg mener med at det har en fin flyt er at Mario føles som den siste brikken i et maskineri. Det er veldig lett å kontrollere Mario i dette spillet. Selv min veldig uerfarne søster klarte seg fint da hun prøvde det for første gang. Du har sikkert hørt det mange ganger før, men 3D Land bruker 3D-gimmicken til noe nyttig. Den gjør at det blir enklere å bedømme avstander. Jeg hadde på 3D-effekten hele tiden.

3D Land er veldig lett å spille gjennom. Det er få leveler i de 8 første verdenene som gir deg en skikkelig utfordring. Det er først etter at du har slått Bowser at det begynner å bli utfordrende. Da låser du opp 8 nye verdener som bruker de gamle levelene, men legger til noe som gjør det vanskeligere. Super Mario 3D Land er rett og slett det perfekte spillet for en håndholdt spillkonsoll

5. Virtue's Last Reward (3DS)
VLR handler om historie, karakterer, atmosfære og oppbygging av spillverdenen du befinner deg i. Dette er oppfølgeren til DS-spillet «999: Nine Hours, Nine Persons, Nine Doors». Det har det samme gameplayet og fortsetter historien. VLR er nok et pek-og-klikk spill på listen min. Mye lesing, gåter å løse, klikking på ting, bla bla bla. Dette spillet kan beskrives som en visuell roman, hvor lesingen og historien står i fokus, mens gameplayet er mer en ettertanke. Okay, så historien går ut på at du er fanget i en svær bunker sammen med åtte andre personer, og du er der for å «spille et spill» om liv og død. Det høres kanskje ut som Saw, men det ligner heldigvis veldig lite. Temaet i spillet er bedrageri og det å stole på andre.

Spillet har ni forskjellige avslutninger og valgene du tar i spillet forandrer historien. Forskjellen på VLR og mange andre spill er at valgene du tar i en tidslinje, har en effekt på en annen tidslinje, men jeg tror det best jeg ikke snakker for mye om det. Én ting jeg kan si er at gameplayet og historien henger sammen på en utrolig smart og elegant måte. Spillet gjør en veldig bra jobb i å skape en urovekkende og forstyrrende stemning, hvor du forventer at noe ille skal skje hele tiden. Hvis du har lyst til å prøve deg på dette spillet anbefaler jeg på det sterkeste å spille 999 først. Takk meg senere.

4. Mario Kart 7 (3DS)
Med 266 timer er Mario Kart 7 det spillet jeg har brukt klart mest tid på med min 3DS. All fortjenesten går til online'n. Jeg spilte ofte i helgene sammen med et samfunn, og gikk aldri lei selv etter 266 timer. Jeg sier «spilte» fordi Mario Kart 8 har tatt over stafettpinnen da det er et bedre spill på alle måter. Ikke at det tar noe bort fra MK7. Det er faktisk overraskende hvor mye taktikk man kan bruke med posisjonering og våpenbruk i dette spillet.

Så MK7 introduserte noen nye ting i Mario Kart-universet som hang-glidere og undervannskjøring. I tillegg kom myntene tilbake fra Super Mario Kart. De nye banene er minneverdige og morsomme å kjøre på, og retro-banene har fått en fin oppussing. Dette spillet dropper motorsyklene fra MK Wii og holder seg til bilene, noe jeg liker. En annen ting jeg liker er at man kan lage sin egen bil. Det er tre forskjellige bildeler: Karosseri, hjul og hang-glider. Når man finner den perfekte kombinasjonen føles det enda bedre å kjøre. Shy Guy er forresten en spillbar karakter, noe som er et pluss i seg selv. Mario Kart 7 er muligens det spillet som har gitt meg mest glede på denne listen.

Jeg har spilt en del DS- og 3DS-spill i det siste. Da jeg skaffet meg en 3DS i 2011, var det min første håndholdte spillkonsoll siden Gameboy Color. Jeg hadde med andre ord aldri eid en DS og siden 3DS er kompatibel med DS-spill var det mange spill jeg hadde gått glipp av. Nå har jeg spilt en god del DS- og 3DS-spill, så en liste over mine favoritter er på sin plass. Det har vært utrolig vanskelig å velge mellom kandidatene, men til slutt kom jeg til en grei konklusjon.

10. Professor Layton & The Miracle Mask (3DS)
Mitt første møte med "Professor Layton"-serien. Professor Layton & The Miracle Mask er et pek-og-klikk eventyrspill som inneholder mye lesing og mange puzzles. Du kommer til å se flere av disse spillene på listen min. Dette spillet er faktisk det første jeg har spilt i pek-og-klikk sjangeren, og det ga mersmak. Det har en veldig kul og annerledes atmosfære. Gåtene er kreative, har alltid et kult premiss og kan være veldig vanskelige til tider. Historien og karakterene er det beste med spillet.

9. Castlevania: Portrait of Ruin (DS)
Jeg har alltid problemer med å beskrive hva jeg liker så godt med Metroidvania-spillene. Det er rett og slett bare gøy å spille gjennom dem. Det handler vel mye om det å starte som en svak karakter i et ukjent område, for så å utforske og bli sterkere. Selv om ikke Portrait of Ruin er like bra som Super Metroid eller Symphony of the Night, har det mange av de samme kvalitetene som de gamle spillene, pluss noen nye ting som å bytte mellom hovedpersonene. Hvis du liker noen av Castlevania-spillene på GBA eller DS kommer du til å digge dette spillet.

8. Pokemon Y
Tro det eller ei, men Pokemon Y var det første Pokemon-spillet jeg noen har kjøpt når det var nytt. Det har mye med at jeg aldri hadde en GBA eller DS. For første gang visste jeg nesten ingenting om historien (ikke at det er så farlig), pokemonene og trenerne. Det er ikke så mye å si om selve spillet. Det er Pokemon. Spillet er veldig bra mesteparten av tiden, men det finnes noen store feil. Karakterene og Team Flare (som er den onde organisasjonen denne generasjonen) er ganske ræv. Det er ikke så mye å gjøre etter at du har slått Elite 4 heller. Heldigvis er online'n god, pokemonene er bra designet og verdenen er morsom å utforske.

7. Ghost Trick: Phantom Detective (DS)
Et spill som jeg fullførte først for noen dager siden. Det er et pek-og-klikk spill, men det kontrolleres helt annerledes enn f. eks. Professor Layton. Historien går ut på at du har dødd og blitt til et spøkelse, og som et spøkelse har du spesielle egenskaper. Du kan manipulere gjenstander rundt deg og skru tiden tilbake for å redde folk som har dødd. Det er et veldig kult konsept og det funker bra i praksis, selv om gåtene og måten du løser dem på kan bli litt repetitivt i lengden. Ghost Trick har fantastiske animasjoner til å være et DS-spill, noe gir karakterene en større personlighet. Spennende historie og gode karakterer.

Microsoft's pressekonferanse er bare noen timer unna, og det blir spennende å se hva de viser og hva de gjør feil. Tenkte jeg skulle oppsummere det negative jeg tror kommer til å være i pressekonferansene i år. Som om ingen har gjort dette før.

Nintendo
-Super Mario nr. 4650
-The Legend of Zelda nr. 127
-Dårlig forsøk på humor
-"My body is ready"
-En ny gimmick-kontroller/add-on som kun brukes i ett spill
-Informasjon om spill vi har visst om i evigheter

Sony
-Salgstall
-Salgstall
-Salgstall
-"Vi er ikke Microsoft"
-Spill med mer cutscenes enn gameplay
-Vita, hva er det?

Microsoft
-Fremdeles litt fokus på Kinect
-SPORT
-FILM
-TV-SERIER
-SPILL?
-Artister på scenen som ingen der er interessert i
-"Vi er ikke så ille som i fjor, vær så snill tro på oss!"

Ubisoft
-#Girlwood
-"Vi må være hippe for å nå ungdommen"
-Ny spillserie som har det samme gameplayet som tidligere Ubisoft-spill, men heter noe annet fordi det skal stemples som en ny, original spillserie
-"morsomme"memes

Konami
-Alt annet enn MGS V
-Ikke noe nytt Castlevania som ikke er en middelmådig hack-and-slash

>EA
-Serier du har sett tusenvis av ganger
-Består kun av realistiske sportspill, racing og skyting
-"Nå med enda mer DLC!"

Burde kanskje ha laget en liste over forhåpningene, men tror ikke jeg gidder.

Ikke lenge igjen til det starter nå