Jeg liker Resident Evil-filmene

The Legend of Zelda får selvfølgelig et spill på Wii U, og denne bloggen handler om hvordan jeg vil at det skal være. Vi får vite mer om dette spillet på E3 messen har jeg hørt, så der kan mange drømmer knuses eller forfylles.

2D eller 3D?
3D selvfølgelig. Come on.

Setting
I Skyward Sword var en Link en beboer fra over skyene som måtte ned på bakken for å finne templer og slike ting som Link driver med for å redde verden. I det neste Zelda-spillet vil jeg at alt skal foregå i luften, over skyene. Den verdenen har et enormt potensiale som ikke ble brukt på riktig måte i Skyward Sword. Tenk på en massiv oververden med svære øyer som svever i luften og du rir en "loftwing" for å komme deg rundt i verdenen. Jeg blir glad bare jeg tenker på det. Det er definitivt drømmescenarioet mitt, men jeg tror dessverre ikke at det er dette Nintendo kommer til å gjøre.

Kontroller
Denne er vanskelig. Mange ville nok kvittet seg med bevegelseskontrollene fra Skyward Sword, eller i hvert fall et valg om å kunne spille med en vanlig kontroller i stedet. Jeg elsker bevegelseskontrollene fra SS, men det å bruke en vanlig kontroller er helt greit for meg. SS var laget for å spille med bevegelse og det er derfor det funker så bra. Twilight Princess er et eksempel på dårlig implementering av bevegelsekontroller fordi det i utgangspunkt var et Gamecube-spill som de flyttet over til Wii. Derfor vil jeg helst at det neste Zelda skal være enten det ene eller det andre.

Grafikkstil
Er det noe som virkelig forandrer seg i Zelda-spillene, så er det grafikkstilen. Fra tegnefilmstilen til Wind Waker til det mørkere og mer realistiske Twilight Princess. Jeg håper på en unik grafikkstil denne gangen også, men jeg vil helst at den skal være lys og full av farger. Siden de fleste spillene til Wii U har lagt vekt på farger og lys (Wind Waker HD, Super Mario 3D World, Mario Kart 8, TW101 og Super Smash Bros 4) er det gode muligheter for at jeg får viljen min.

Det finnes sikkert en del småting som jeg vil ha med i det neste Zelda-spillet, men jeg tror dette holder for denne gang. Det fine med Zelda er at det finnes utrolig mange forskjellige meninger om hvilket spill som er det beste eller hva som er best av 2D eller 3D. Derfor regner jeg med at dere har helt andre tanker om hvordan Zelda U skal være, og jeg vil gjerne lese dem i kommentarfeltet under.

Vi er nå inne i den åttende spillkonsollgenerasjonen og jeg eier allerede tre konsoller fra denne generasjonen: 3DS, Vita og Wii U. Wii U er den eneste konsollen jeg kjøpte ved lansering, noe som ikke var den smarteste beslutningen. Jeg ble litt lurt. Rayman Legends (som var eksklusiv på den tiden) og Pikmin 3 skulle egentlig komme rett etter lansering. Lesson learned I guess. En liten trøst var at New Super Mario Bros U var veldig bra. Wii U har noen fantastiske spill, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

3DS er min første håndholdte spillkonsoll siden Game Boy Color. Veldig fornøyd med maskinen og spillene. Jeg får lage en topp 10 liste en gang. Playstation Vita kjøpte jeg nylig. Min daværende romkamerat hadde en, og jeg ble veldig imponert over selve maskinen og da spesielt den fantastiske skjermen. Det er en del spill som jeg gleder meg til å prøve. Tearaway, P4G og Danganronpa er noen av spillene som skal innskaffes snart.

I det siste har jeg fundert på hva de to resterende konsollene fra denne generasjonen, PS4 og Xbox One, har å tilby. Så jeg tok en titt på det som er viktigst med en spillkonsoll, nemlig spillene. Jeg tenkte at jeg kanskje ville bli overrasket med noen av spillene som kommer, eller har kommet til Xbone og PS4. Dessverre kan jeg ikke si at jeg ble overrasket. Det var like skuffende som jeg fryktet det skulle bli. Noe fant jeg da.

På Xbone fant jeg bare ett interessant spill, og det er kun basert på grafikken og utvikleren. Spillet jeg snakker om heter Sunset Overdrive og er utviklet av Insomniac Games (Utvikleren av spill som blant annet Ratchet & Clank). Vi har ikke sett noe gameplay ennå, så det er mulig jeg forandrer mening etter hvert.

På PS4 fant jeg det samme resultatet som på Xbone. Infamous: Second Son var det eneste interessante spillet jeg fant. Jeg er ingen stor fan av open-world TPS (GTA, Dead Rising, Red Dead Redemption), men kreftene som protagonisten har ser kule ut, og det ser morsomt ut å utforske byen. Hvis Supersonic Acrobatic Rocket Powered Battle-Cars 2 ender opp på PS4 blir jeg nok veldig fristet til å kjøpe en.

Hva er dine tanker om den nye spillgenerasjonen?

Har du allerede skaffet deg en PS4 eller en Xbone, og i så fall er du fornøyd med spillene?

De som kjenner meg og min spillsmak vet at jeg ikke er en person som spiller et spill for historien. Når jeg tenker på hva som gjør et spill bra, er det sjeldent at jeg trekker frem historien som et pluss. Faktisk tvert imot, historien kan ødelegge litt av spillopplevelsen for meg siden den kan ta opp unødvendig tid i spillet (Pokemon Y, Kingdom Hearts og Tomb Raider f. eks.).

Likevel valgte jeg altså å kjøpe 999: Nine Hours, Nine Persons, Nine Doors for Nintendo DS. 999 er en visuell roman hvor gameplayet består av å løse puzzles på samme måte som i Silent Hill (finn et objekt og se hvor det kan brukes, blant annet). Den eneste tidligere erfaringen jeg har med slike "point and click adventure" spill, er Professor Layton. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hvorfor jeg ville kjøpe 999, men jeg er ekstremt glad for at jeg gjorde det.

For mot alle odds elsket jeg spillet, og det er historien sin fortjeneste. Jeg var helt med i historien. Jeg elsket karakterene. Jeg tenkte på hva som kunne skje med historien og karakterene da jeg ikke spilte det. Valgene jeg tok i spillet var noe jeg tenkte lenge på fordi jeg faktisk brydde meg om hva som skulle skje. Det er også første gang et spill har klart å røre meg emosjonelt. Dette er noe som aldri har skjedd med meg før.

Det er ikke slik at jeg kommer til og bry meg om historien i alle spill fra nå av, men 999 har i hvert fall bevist for meg at spill kan fortelle en fantastisk historie. Øynene mine er kanskje ikke helt åpne for historie i spill ennå, men de står på gløtt.