LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      Blog

      Tanker rundt tragedien på Utøya og Oslo

      Skrevet av kvidogbleg den 23 juli 2011 klokken 22:44

      Her vil jeg jeg noen tanker jeg har rundt den utenkelige hendelsen, og hvordan jeg opplevde og opplever den. I hovedsak står inntrykkene mine i det første avsnittet her. Igjen så må jeg få gi min største sympati til alle ofre og pårørte, og de skal vite at jeg føler med dem.

      Som flere har beskrevet gårsdagen, så må jeg også kalle det som har skjedd uvirkelig. At mange liv gikk tapt, at en slik ugjerning ble utført, mot unge mennesker på min alder, har jeg aldri forestilt meg at kunne skje. Da jeg hørte om bomben i Oslo, var jeg på en måte lettet (dette høres forferdelig ut) over at ikke flere ble drept, at det ikke skjedde tidligere på dagen, da flere var i byen, da flere var på jobb. Jeg var rystet, og klarte egentlig ikke å konsentrere meg om noe annet.

      For dette var uvirkelig, dette skjer ikke her i trygge Norge, landet jeg hører hjemme i, landet jeg ankom for noen uker siden etter en ukes opphold i Ukraina og var sjeleglad for å være tilbake i. Jeg får ofte hjemlengsel i utlandet, jeg er innadvent og lengter ofte hjem til det jeg har nært og kjært, uansett hvor stor avsky jeg vanligvis får av slik nasjonalisme. Jeg er vant til å ha det trygt i et åpent samfunn hvor man aksepterer forskjellige folk med forskjellige meninger i stor grad, jeg setter ufattelig stor pris på ytringsfriheten og verdiene vi verdsetter, uansett hvor kjipe vi kan virke mot den tredje verden, innvandrere og miljø.

      Da jeg kom tilbake fra en joggetur som bare ble en gåtur fylt med tanker, så jeg hvordan VG hadde blåst opp nyheter om en person som hadde skutt rundt seg på AUFs sommerleir på Utøya. Og jeg tok det egentlig ikke særlig tungt, for det var ennå stor usikkerhet angående dødsfall, og jeg tenkte at sannsynligvis ville ingen være drept, de ville verste fall være temmelig skadet. Lenge satt jeg med denne konklusjonen, rett og slett fordi det kom så mange forskjellige meldinger. Derimot ble det etter en stund meldt fra om mange titalls døde, og en senere på kvelden ble det bekreftet at dette faktisk stemte.

      Det var da jeg virkelig fikk følelsen av at noe var skikkelig galt. At en slik udåd var utført, at så mange var blitt tatt fra den enkleste rett, å leve. Og mens dødsfallene steg ble jeg taus. Da jeg var ute å jogga stoppa jeg opp idet jeg plutselig tenkte hvordan det måtte være for ofrene i Oslo, og hvordan det må føles å vite at noe slikt skjer med dine nærme. Når da over 80 unge mennesker, unge sosialdemokrater som egentlig bare dyrka sunne interesser, blir revet vekk fra oss, føltes det helt jævlig. Som om jeg har mistet en del av meg selv og. Og jeg vet at det må føles en million ganger sterkere for dem som sto disse menneskene nær.

      Jeg vil også bare få oppfordre på til alle de som er ute etter å peke på skyldige (heldigvis er det ekstremt få av dem så langt), og dem som vil bruke dette politisk eller lignende (forhåpentligvis vil ikke dette finne sted), at det er ikke der man burde ha fokus. Det er ingen grunn til å ha skepsis til innvandrere (dette burde de fleste vite) eller partiene til høyre (de som oppfører seg). I denne tragediene finnes det mange ofre, og det er ytterst viktig å gi støtte, å ha nestekjærlighet.

      Og la oss håpe og be at noe slikt som dette, en så forferdelig, massakre, aldri må finne sted igjen.

      HQ