Norsk
Blog
Boyhood

Boyhood

Dette innlegget er kategorisert under: Film, Kinoblogg

Dette blir enda en av de kinobloggene som jeg har skrevet tidliggere. Denne gangen var det faktisk andre folk i salen enn meg, og det ble som forventet mye tisking og hvisking samt mobilbruk blant de andre kinogjengerne. Det var attpåtil ei dame som hadde tatt med seg babyen. Jeg vet egentlig ikke hva jeg forventer av folk.

Men, ja. Boyhood! Dette er en film de svetteste blant filminteresserte har ventet på. Og det ganske lenge. Ikke fordi den hadde produksjonsproblemer eller lignende, men fordi den tok hele tolv år å lage. Dette er pga. at Boyhood er ment å vise oppveksten til hovedpersonen Mason, hvordan han ser på livet og hans utvikling fra barn til ung voksen. Det er det. Det er hele poenget med denne filmen. Man sitter og ser på at en gutt skal utvikle seg i løpet av nesten tre timer. Er det verdt det?

Boyhood er en ganske massiv film, den skal dekke enormt mye. Hele tolv år. Det er ingen enkel oppgave å få til noe slikt, og i filmverdenen er det et makeløst prosjekt. Mitt hovedproblem med Boyhood er at den er for ambisiøs for sitt eget beste. Misforstå meg rett her, det er tatt mange gode valg med tanke på klipping og fortellingen av Masons historie, men det etterlates for mange hull, og for mange løse tråder som ikke nøstes opp i. I tillegg er det noen scener i filmen som føles overflødige. Noen av dem er der for å komme med noen hint mot et eller annet, men det kommer stort sett an på hvor mye du selv vil tolke denne filmen.

Utenom at den er ment å dekke tolv år er det uheldigvis ikke så altfor mye annet spesielt med den. Det er en hel del personer som kommer med prekener til Mason om hvordan han skal leve livet sitt. "Hvem vil du være?" og den slags. Det aller meste har jeg sett før. Prekenene kan du fint få på en halvseriøs sit-com-serie. Allikvel skal jeg gi kudos for utførelsen. Skuespillerne er troverdige i sin tolkning av disse personene rundt Mason, som hans far, mor og søster. Jeg skal ikke påstå at noen av disse prestasjonene er Oscar-verdige, men de leverer som de skal. Et hederlig unntak er allikevel Ethan Hawke som Masons far. Han stjeler showet i hver scene han er i, og det er en fyr man sympatiserer med.

Når man lager en så massiv film om et drama drevet av karakterene, er de nødt til å være veldig velskrevne for å holde på interessen din i nærmere tre timer, og dette er et punkt Boyhood skinner på. Alle karakterne kan relateres til. Noen i større grad enn andre. I tillegg har utviklingen av disse karakterene vært skikkelig gjennomført. Det er ikke sånn at en stor hendelse plutselig endrer en persons væremåte. Over tid endrer personer seg. Her treffer Boyhood spikeren på hodet.

Totalt sett er jeg på grensen til ganske skuffet over Boyhood. Den er langt i fra dårlig, men den er også ganske langt i fra de store lovordene som "alle" har kastet ut. Den er litt for ambisiøs for sitt eget beste, har altfor mange prekener som man har hørt tusen ganger før og er kanskje for noen litt for lang. På den annen side har den flere gode karakterer som i stor grad utvikles, noen gode skuespillprestasjoner, god klipping og er stort sett subtil i sine tidshopp, og greier dermed å dekke sine største hull, men det er allikevel et par som kunne trengt mer forklaring.

HQ
Topp 20 animasjonsfilmer 3-1

Topp 20 animasjonsfilmer 3-1

Dette innlegget er kategorisert under: Animasjon, Film

Da er vi ved veis ende. Takk til dere som har fulgt listen. Her er topp tre:

3. Perfect Blue
Madhouse, 1998, Drama, Psykologisk skrekk/thriller

Så er vi igjen kommet til en film laget av Satoshi Kon. Dette var hans beste. Jeg har tidligere omtalt denne filmen i et eget blogginnlegg, og trenger strengt ikke å gjøre noe annet enn å kopiere deler av det jeg skrev der.

Perfect Blue er en film for den eldre seeren og inneholder en god del nakenhet og vold. Denne psykologiske thrilleren handler om popstjerna Mima Kirigoe, som er en del av gruppa "CHAM!". Når hun ikke lenger vil være en popstjerne, og heller gå over til å være en skuespillerinne, er det ikke alle som blir så glade. Menneskene rundt henne dør, og plutselig greier ikke Mima lenger å skille mellom fantasi og virkelighet.

Den er på listen fordi den skiller seg ut fra de fleste andre animasjonsfilmer, noe som Satoshi Kon generelt gjorde med sine filmer. Perfect Blue er ikke koselig, den er sykt spennende og brutal, og det bygges hele tiden opp mot det store klimakset, som innfrir til de grader. Det at den får så mye ut av den korte spilletiden på 80 minutter er bare helt ufattelig.

2. Kara no Kyoukai 5: Mujun Rasen (Garden of Sinners 5: Paradox Spiral)
ufotable, 2008, Action, Mysterium, Thriller, Drama, Overnaturlig, Romantikk

Den syvende og siste filmen er også egentlig verdig en plass på denne listen, men jeg kom frem til at det får holde med en fra denne serien, slik at jeg ikke bryter regelen min. Jeg vil ikke si så altfor om selve filmen, fordi dette tross alt er den femte filmen i serien.

Kara no Kyoukai-serien handler om Shiki Ryougi, som har to personligheter. Hun har en evne som heter Mystic Eyes of Death Perception. Å si noe mer om akkurat det kan spoile. Magi eksisterer, seriemordere slippes løs og Shiki og hennes partnere må rydde opp i det hele. Det er noe upresist å si at serien handler om Shiki når hun ikke er hovedpersonen, men hun er alltid i skyggene og trår til når det trengs. I tillegg later alt til å lede frem til henne.

Dette er ikke en filmserie for de med et svakt hjerte og filmserien er ofte brutal, noe den femte filmen viser godt. Den er også den filmen i serien som er dypest og mest kompleks. Den til tider ikke-lineære fortellerstilen fungerer stort sett som en gimmick, men det er akseptabelt. Legg til den storslagne musikken fra den veljente komponisten Yuki Kajiura, den nydelige animasjonen til ufotable og de velkoreograferte kampene som hører med, og du har den nest beste animasjonsfilmen jeg har sett.

1. Sen to Chihiro no Kamikakushi (Spirited Away)
Ghibli, 2001, Eventyr, Drama, Overnaturlig

Et forutsigbart og kjedelig valg. Jeg vet det, men dette er den animasjonsfilmen jeg setter aller høyest, og det er ikke pga. nostalgi, som så mange andre filmer på listen fremkaller hos meg. Jeg så ikke Spirited Away før jeg ble interessert i anime, og det er ikke så altfor mange år siden.

Etter at Chihiros foreldre blir forvandlet til griser og hun selv satt til å jobbe ved et badehus, må hun finne en vei ut av klemma hun har havnet i. Spirited Away er en film spekket med sjarm, ekstrem fantasi fra Hayao Miyazaki og en ren oppvisning i animasjon og kjærlighet for mediet. Når man i tillegg får musikk fra Joe Hisaishi, er hele filmen komplett. Spirited Away er en film som kan by på det meste og burde tilfredsstille enhver animasjonstilhenger.


Det var mange filmer å velge mellom, og det var flere som nesten nådde opp, så jeg legger til de som var nærmest: De fleste filmer regissert av Hayao Miyazaki, Paprika, Millennium Actress, Redline, Metropolis (2001), mye fra Disney, The Incredibles, Finding Nemo, Rottatouille, Coraline, 5 Centimetres Per Second, Quest for Camelot, Shrek, Slipp Jimmy Fri, Iron Giant, Corpse Bride, Genius Party, Mary & Max.

Jeg har selvsagt ikke sett alle animerte filmer, det inkluderer anerkjente filmer som Colorful, Evangelion-filmene (Rebuild), Summer Wars, The Disappearance of Haruhi Suzumiya, Lupin III: The Castle of Cagliostro og Fantasia (1940).

Del 1: 20-17
Del 2: 16-13
Del 3: 12-8
Del 4: 7-4
Del 5: 3-1

HQ
Topp 20 animasjonsfilmer 7-4

Topp 20 animasjonsfilmer 7-4

Dette innlegget er kategorisert under: Animasjon, Film

7. Hotaru no Haka (Grave of the Fireflies)
Ghibli, 1988, Historisk krigsdrama

"September 21, 1945... that was the night I died." Og etter den første replikken vil du allerede merke en begynnende klump i halsen og ekkel stemning, for dette kommer ikke til å bli en lett opplevelse. Dette er en film som bør henge igjen lenge etter at du har sett den. Vi skal følge en bror og hans søster og deres slit i etterkant av den andre verdenskrig for å overleve. Med fokus på mellommenneskelige relasjoner, overlevelsen fra dag til dag og mye død ligger alt til rette for en sterk opplevelse.

6. Ookami Kodomo no Ame to Yuki (Wolf Children)
Madhouse, 2012, Fantasi, Hverdagslivet

Sa du feels? Vel du burde i det minste ha et lommetørkle i nærheten når du ser denne filmen. Wolf Children har hatt enorm hype siden den ble sluppet, og inntil jeg så den, hadde jeg ikke trodd at den kom til å havne så høyt oppe blant favorittene mine. Opprinnelig satte jeg den så høyt som fjerdeplass, men jeg kom frem til at det var mer hype enn noe annet, så det blir isteden en velfortjent sjetteplass.

Hana forelsker seg i en ulvemann, de ender opp med to barn. Den ene tingen leder til den andre og Hana ender opp med å oppdra barna alene. Problemet er bare at barna også er ulver, som tittelen sier. Wolf Children er en film man ikke bør kunne mislike hvis man har et hjerte, omtrent som My Neighbor Totoro av Ghibli. Filmen er stort sett interessant hele tiden, selv om det var noen steder som føltes litt langdryge, og viser at Mamoru Hosoda er med og konkurrerer med Makoto Shinkai om hvem som skal bli "den neste Hayao Miyazaki".

5. The Lion King
Disney, 1994, Eventyr, Drama

Jeg trenger vel egentlig ikke å si noe om The Lion King. Hovedgrunnen til at den havner så høyt oppe er pga. ren nostalgi. 20 år etter dens premiere kan jeg fortsatt se tilbake på denne som en Disneys beste film og fremdeles huske de fleste sangene, både på norsk og engelsk. Be Prepared er høydepunktet.

4. Mononoke Hime (Princess Mononoke)
Ghibli, 1997, Actioneventyr, Fantasi

Kjenner Hayao Miyazakis skaperglede og fantasi egentlig noen grense? I Ghiblis kanskje barskeste og mest ambisiøse verk viser de nok en gang muskler og hvor landet ligger. I Princess Mononoke får man ting man ikke skulle trodd Miyazaki stod bak. Lemmer flyr, det er massevis av ren action og filmen forteller en mørkere historie enn det man har blitt vant til fra Miyazaki. Filmen har allikevel mange av de kjente trekkene fra Miyazakis filmer: Unge helter, et budskap (forurensing is bad, m'kay?) og griser. (Okei, så er det villsvin, men jeg noterer det som et trekk ved Miyazakis filmer)

Ashitaka blir bitt av et villsvin og forbannet. Han reiser fra landsbyen i eksil for å lete etter en løsning på forbannelsen. Han ender til slutt opp i Iron Town, som er i ferd med å ødelegge de siste restene av skogen. Vesenene som lever i skogen er ikke glade for dette, og det ligger an til et oppgjør. Princess Mononoke er en veldig spennende og fantasifull film, og av tidligere nevnte grunner er det ekstra spesielt å se noe fra Ghibli som retter seg mot den eldre seer og ikke filmer som alle strengt tatt kan se, men som er rettet mot barn. Og så må Joe Hisaishis musikk nevnes. For en mann.

Del 1: 20-17
Del 2: 16-13
Del 3: 12-8
Del 4: 7-4
Del 5: 3-1

Topp 20 animasjonsfilmer 12-8

Topp 20 animasjonsfilmer 12-8

Dette innlegget er kategorisert under: Animasjon, Film

12. How to Train Your Dragon
DreamWorks, 2010, Eventyrkomedie

DreamWorks er skikkelig gode når det gjelder å animere filmer med eventyrlige preg, som har fantasivesener i sentrum og lage gode design ut av disse vesenene. HtTYD er intet unntak. Filmen er en underholdningsbombe, til tross for at historien ikke er dypere enn "et utrolig vennskap mellom to raser som egentlig ikke hører sammen", men det funker nesten hver gang. HtTYD er sjarmerende på alle mulige måter og står i dag som en av DreamWorks mest gjennomførte filmer. Den har spenningen, vesenene osv, men det mangler det lille ekstra for å havne høyere.

11. Stranger: Mukou Hadan (Sword of the Stranger)
Bones, 2007, Historisk actioneventyr

Man ser ikke Sword of the Stranger pga. historien eller karakterene. Ikke forvent noe særlig fra disse to punktene. For rent historiemessig handler det om å frakte en person fra A til B. Man ser denne filmen kun pga. actionscenene og musikken. Actionscenene er helt i tråd med det Bones har fått til med blant annet den tidligere nevnte Cowboy Bebop-filmen, Darker than Black og senere FullMetal Alchemist: Brotherhood. Kampene er helt vilt godt koreograferte og tilbyr spenning hele tiden. Trenger du en ren actionfilm, er Sword of the Stranger et førstevalg.

10. Flåklypa Grand Prix
Ivo Caprino, 1975, Eventyrkomedie

Trenger jeg i det hele tatt å skrive noe? Jeg ser ærlig talt ikke poenget med å utbrodere hvorfor den er der. En norsk klassiker og nasjonalskatt med sjarmerende karakterer og rett gjennom veldig godt utført for sin tid, og hvilken som helst tid, egentlig. (IMDB sier for øvrig at dette regnes som animasjon, så da stoler jeg på det)

9. The Hunchback of Notre Dame
Disney, 1996, Drama

En av de mest undervurderte filmene jeg vet om. Dette er sannsynligvis ikke den første filmen du tenker på når du hører navnet "Disney", for den ble aldri like populær som andre filmer under Disney-renessansen. Jeg likte den fra første stund. Den hadde en haug av flotte sanger, med den beste skurkelåta i Disney-filmer, en av de beste/verste skurkene Disney-universet kunne by og generelt en mørkere tone, noe den første scenen viser veldig godt når den pukkelryggede Quasimodo blir forlatt på kirketrappa etter at hans mor blir drept av skurken i filmen, Frollo. Han vokser opp i kirka og blir etter hvert ringeren i Notre Dame, som den norske tittelen het.

8. The Road to El Dorado
DreamWorks, 2000, Eventyrkomedie

Fra en undervurdert film til en annen. The Road to El Dorado er et flott eventyr av en film spekket med flere fengende sanger av blant annet Elton John. Etter å ha blitt med som blindpassasjerer på et skip, ender heltene våre, Miguel og Tuleo, opp på en øy. Hva befinner seg på denne øya? Du gjettet det. El Dorado. De havner i den ene situasjonen etter den andre og flere av dem er faktisk ganske morsomme, spesielt må deres møte med beboerne av El Dorado nevnes som et høydepunkt.

Del 1: 20-17
Del 2: 16-13
Del 3: 12-8
Del 4: 7-4 (31. mai - 1. juni)
Del 5: 3-1

Topp 20 animasjonsfilmer 16-13

Topp 20 animasjonsfilmer 16-13

Dette innlegget er kategorisert under: Animasjon, Film

16. Gintama Kanketsu-hen - Yorozuya yo Eien Nare (Gintama: The Final Chapter - Be Forever Yorozuya)
Sunrise, 2013, Historisk actionkomedie, Sci-Fi, Parodi, Shounen

Gintama, du Gintama. Hahahaha. Dette blir enda en film som er basert på en serie, som havner på listen min. Gintama er Gintama. Det kan ikke forklares. Det er en haug av random humor blandet inn i den historiske Edo-perioden, som igjen er blandet med masse action. Jeg greier ikke å forklare det bedre. Eller kanskje. Gintoki Sakata er som vanlig hovedpersonen hele verden dreier seg om. I filmen eksisterer han ikke lenger. Han er død og borte, historien har endret seg, det blir derfor hans egen jobb å redde seg selv og. Gintama er aldri en serie som tar seg selv spesielt selvhøytidelig, og det gjør heller ikke filmen, som for øvrig sannsynligvis ikke blir det siste vi ser fra den kanten, uansett hva tittelen på filmen måtte påstå.

15. Beauty and the Beast
Disney, 1991, Fantasi

Det første amerikanske innslaget på listen er en klassiker fra den såkalte Disney-renessansen. Beauty and the Beast er en av de få filmene fra Disney-renessansen jeg ikke så før jeg var eldre, og er faktisk en film som kommer inn på listen uten nostalgifaktoren. Den er en veldig kjent og kjær Dinsy-oppskrift som benyttes i BatB. Du har sangene, du har en menneskemengde/skurk som er imot protagonistene og et anelse hint av magi. Det er så klassisk Disney, og det funker nesten hver gang. Det er alltid like effektivt, uansett om man har sett det flere ganger før. Same shit, different wrapping, pleier man å si, men dette er dritt som de fleste tar imot med glede. Meg, inkludert.

14. Monsters, Inc
Pixar, 2001, Eventyrkomedie

Filmen som fikk alle barn til å sjekke skapene sine for monstre. I byen Monstropolis skaffer man energi gjennom å skremme barn. Dette høres egentlig ganske sykt ut, sånn i ettertid. Vi følger to kamerater som lever av å skremme barn, Mike Wazowski og James P. "Sulley" Sullivan. Alt er fryd og gammen helt til et menneskebarn blir med tilbake. Monsters, Inc er en festlig opplevelse som tilbyr ting som jeg føler ikke å ha sett i en film tidligere, for eks. at man gjennom forskjellige dører får dra til den parallelle verden, vår verden, og forskjellige steder. Det var hvert fall slik det var da jeg så den for første gang, og jeg må fremdeles si at jeg synes utførelsen er veldig bra. Monsters, Inc har det man forventer av en Pixar-film: Flott animasjon, original setting og et lite eventyr.

13. Toy Story 3
Pixar, 2010, Eventyrkomedie

Hvordan skal man avslutte en stabil serie som har lagt lista så ekstremt høyt for seg selv? På et høyere nivå enn forgjengerne, tydeligvis. Jeg kom for sent til festen til den første Toy Story-filmen, men akkurat i tide til den andre, som sikkert er en av de animasjonsfilmene jeg har sett flest ganger. Den første filmen måtte også ses på et tidspunkt. Den siste filmen er litt av en heisatur, kanskje ikke i like stor skala som forgjengeren, men Toy Story 3 spiller mye på sjarm og vinner overlegent. Lekenes glansdager er forbi, Andy er stor gutt og har reist på college. Lekene blir levert til en barnehage. Woody tar i kjent stil ansvar for gruppen og prøver å overbevise dem om å dra hjem. Humoren treffer også blink, som vanlig.

Del 1: 20-17
Del 2: 16-13
Del 3: 12-8 (28.-29. mai.)
Del 4: 7-4
Del 5: 3-1