Norsk
Blog
Anime 2013 Del 1

Anime 2013 Del 1

Dette innlegget er kategorisert under: Anime, AOTY

Dere har laget topplister når det gjelder spill, film og musikk, men ingen på forumet har laget en anime-toppliste for 2013. Jeg har selvsagt ikke sett alt av anime som har kommet det siste året, men jeg mener fortsatt at jeg har sett nok til å sette sammen en total toppliste og komme med noen små lister. I disse listene har jeg valgt å inkludere serier som startet i 2012, men som ble avsluttet i 2013. På samme måte har jeg ikke tenkt til å inkludere serier som startet i høst og som ikke er avsluttet (Hajime no Ippo: Rising og Kill la Kill) i listen. Jeg starter med et par små lister, jeg har også tatt meg den frihet å inkludere filmer, og ikke bare serier, i listene. Jeg kommer tilbake med den totale topplisten i del 2.

Årets skuffelse
Coppelion - Potensialet var enormt. Den første episoden var veldig bra, men etter det gikk det bare nedover og nedover. Det er mye man kan gjøre med en post-apokalyptisk verden, men det hele ble for ufokusert og snevert. Actionscenene var småskjedelige og skuffende, og det ble aldri skikkelig intenst.

Årets verste
Inferno Cop - Jeg vet at den er lagd for å være dårlig, og av noen blir behandlet som et mesterverk. Den er kanskje innenfor "så dårlig at det er bra"-kategorien, men det er fortsatt ekstremt dårlig. Animasjon, stemmeskuespill, lyd, handling; alt er på trynet.

Danganronpa - Av serier med noen form for produksjonsverdi, er det Danganronpa som tar kaka. Med unntak av introlåta, er det lite som er bra med denne serien. I begynnelsen var den helt grei, før den så falt i absolutt alle mulige feller. Rollegalleriet var også tidenes største klisjéhelvete.

Årets stemmeskuespiller
Kana Hanazawa - I 2012/13 tok hun endelig spranget. Hun er stort sett fortsatt overalt i animeverden, men nå har hun endelig begynt å gå over til mer voksne roller. (Shinsekai Yori, Kotonoha no Niwa og Psycho-Pass) Jeg mislikte henne sterkt tidligere på grunn av hennes tidligere roller, men jeg har etter hvert begynt å innse at hun er ganske god, selv som tutturu ~ - Mayuri i Steins;Gate.

Årets animasjon
Kotonoha no Niwa (Garden of Words) - Overlegen vinner. Det er ingen andre som kan vise til slik animasjon. Den er uhyre detaljert og ligner mer på virkeligheten enn det virkeligheten gjør, eller i det minste slik vi skulle ønske det så ut.

Årets positive overraskelse
Non Non Biyori - På papiret så den ut som enda en av de generiske komediene med fokus på skole osv, men den overrasket med å være svært avslappende, morsom og stemningsfull.

Årets negative overraskelse
Den andre sesongen av Ore no Imouto ga Konnani Kawaii Wake ga Nai (My Little Sister Can't Be This Cute), også kjent som OreImo sesong 2. Der den første sesongen var litt interessant med noe fokus på otaku-kulturen, om enn ekstremt forskjønnet, var den andre sesongen en eneste lang såpeopera som nærmest var uutholdelig å se på.

Årets spesielle

Det er alltid noen serier som prøver å gjøre ting annerledes, enten i form av å sprenge grenser innenfor sin sjanger (Madoka Magica) eller ved å være veldig trippy (Paranoia Agent, Genius Party). I 2013 var det Aku no Hana (Flowers of Evil) som var den mest spesielle. I utgangspunktet er dette en serie med fokus på skole osv, serien kom ikke helt til de sprøe greiene som tydeligvis skjer i mangaen den er adaptert fra. Serien kan by på en halv episode som består av kun gåing i stillhet og det som selvsagt er det mest kontroversielle med den, rotoscoping. Rotoscoping vil si at man bruker ekte ansikter på karakterene i serien istedenfor å animere dem. Denne metoden regnes for å være ganske utdatert. Navnet Aku no Hana er forresten hentet fra diktsamlingen med samme navn av Charles Baudelaire.

Årets Opening/Introlåt

5. Danganronpa - Never Say Never
4. Log Horizon - Database
3. Coppelion - Angel
2. Psycho-Pass - Out of Control
1. Shingeki no Kyojin - Guren no Yumiya og Jiyuu no Tsubasa

Årets Ending/Avslutningslåt

4. Kyoukai no Kanata - Daisy
3. Coppelion - Tooku Made
2. Shinsekai Yori - Wareta Ringo (Dette er egentlig feil versjon, men jeg fant ikke noe bedre på YouTube)
1. Psycho-Pass - Namae no nai Kaibutsu

HQ
JoEy_Odd - Undercover

JoEy_Odd - Undercover

Du husker sikkert mine tidligere fortreffelige konspirasjonsblogger. Ja, du gjør det, ikke sant? Ikke sant?! Dette blir den fjerde i serien, og en slags åndelig oppfølger.

La oss gå et halvt år tilbake i tid. April. Aktivitetsboost. Vilt. Husker du den rebellen som herjet? Husker du han som trodde han kunne revolusjonere mot selve systemet? Pepperridge farm remembers. Hva skjedde med denne karen?

For du har sikkert sett brukernavnet JoEy_Odd et par ganger om du har vært innom forumet. Legendariske herjinger for et halvt år siden. Hva skjedde med JoEy? Han gikk fra å være en rebelsk brite som trodde han kunne eie hele forumet til å bli en liten pusekatt, eid av alle.

Det skjedde noe mellom april og november, og vi vet alle hva vi kan legge skylden på. Gutteklubben Pølse har selvsagt skylden for JoEys lidelse. Han ble personlig involvert med brukerne. Vi kan ikke lenger se på ham med samme øyne som tidligere. Han begynte å bry seg om folk.

Men hans omlegging av stil er ikke det mest skremmende her, hans involvering med brukerne var bare starten. For etter hvert ønsket han å bli moderator. For en tanke. Rebellen JoEy, en forhenværende motstandsmann, ønsket smålig makt. Vi var alle sjokkerte.

Men det som vi ikke visste, var at han lyktes. Ja, du hørte/leste det her først. JoEy_Odd er egentlig en undercover-moderator. Akk o ve. Du har kanskje sett oppførselen hans nå? Den er så eksemplarisk at jeg blir gal. Han ble til og med ukens bruker for et par uker siden, for å forsterke ryktet sitt som en vanlig bruker. For en fyr.

Det finnes ikke håp, vår fremste stjerne har eksplodert, vi er fortapte. JoEy, kom tilbake.

HQ
Manga-anbefaling - Solanin

Manga-anbefaling - Solanin

Hah, nå trodde du sikkert at jeg skulle fortsette med konspirasjonsbloggene. Vel, ikke i dag, men jeg har en under planlegging. #Hype #FeatJoEy_Odd

I dag har jeg lyst til å komme med nok en anbefaling, nok en gang er det manga. Har du noen feels til overs? Føler du deg ikke nok emosjonelt tappet? Føler du at 20-årskrisa bare gjelder deg? Svaret er Solanin. Alltid Solanin.

Solanin handler om Inoue Meiko. Hun er i begynnelsen av 20-årene og er en kontorrotte. Hun håper det er noe mer ved livet enn denne drittjobben. Hun slutter i jobben og prøver å finne en viss mening med livet sammen med sin kjæreste, Taneda Naruo. Det viser seg at det ikke er så lett.

Solanin er hittil den eneste mangaen jeg har brydd meg med å lese to ganger. Den er kort og grei. (28 kapitler à ca. 20 sider hver) Grunnen til at jeg vil anbefale denne er vel åpenbar. Den tar oss med på en kort reise inn i noen få mennesker sine liv. Solanin appellerer til meg fordi jeg er i den samme aldersgruppen, fremtiden er usikker og det er lett å identifisere seg med den. Solanin er skapt av den alltid like mesterlige Inio Asano, som tegner veldig detaljert og nydelig samtidig som h*n greier å skrive en engasjerende historie. Anbefales.

Ingen her kommer sannsynligvis til å lese den, men hvis noen overhodet skulle være interessert, er den å finne her: http://www.mangareader.net/982/solanin.html

remote - Kontrollert insider?

remote - Kontrollert insider?

Pssst, ukas bruker og greier. Row row fight the power, sier nå jeg. Trodde du dette var tilfeldig? Ja, det trodde du nok, tåpelige tilfeldige GR-bruker. Du trodde sikkert at det bare var min enorme innsats på GR som lå til grunne for dette, men da tar du skammelig feil. La dere merke til hvem som skrev ukas brukere-bloggen denne uka? Hæ? Hæ?! Det var motherføkkings remote.

I det første innlegget mitt i denne serien, Jeppzki-bloggen, spøkte SirThomas med at jeg var en muppet styrt av remote. Jeg kan her og nå bekrefte at det er noen som blir styrt her, men det er ikke meg, det er selvsagt brukeren remote. Du leste det her først. Regler? Jeg er er reglene.

Etter en planleggingstid på nærmere syv år, remote-brukeren har snart jubileum, har nå det ultimate målet blitt gjennomført: Å gjøre meg til ukas bruker. Jeg husker det som om det var i 2006, for det var det jo. Jeg satt og tenkte på hvor kult det hadde vært å være en skikkelig dritt på nettsted og bli hyllet for det.

Det første steget var selvsagt å bli moderator gjennom en snill men streng bruker. Jeg endte til slutt opp med brukeren remote. Dette er jo bare helt genialt, remote som i at jeg styrer den, ikke sant? Denne brukeren skulle være interessert i klassisk gotisk litteratur signert Poe, for da så jeg sikkert ut som den modne fyren, og for å virke enda mer som en galant herremann, måtte jeg selvsagt ha Poe som avatar. I tillegg måtte jeg selvsagt fremstå som litt nerdete, og det endte i at jeg valgte å interessere denne brukeren for manga og anime. For en kombinasjon, tenkte jeg. Dette måtte være et moderatoremne, og det var det selvfølgelig.

Det andre steget skjedde hele fire år senere, da ble brukeren LesMiserable lagd, skrivefeilen var selvsagt en essensiell del av planen min. Med en skrivefeil i nicket ville jeg gå under radaren hos de fleste. Spektakulært. Jeg ville bare være en bruker i mylderet. Men etter å ha gått fra å være på et stabilt aktivitetsnivå til et sykt nivå i forrige uke, kunne jeg endelig la remote hylle meg som den halvguden jeg er. Jeg hadde blitt hyllet for å være en dritt. Planen var gjennomført, og det var ingenting mesterhjernen Heretic og lakeien Ole-Christian kunne gjøre noe med.

Pokémon - En hyllest

Pokémon - En hyllest

Nei, i dag gidder jeg ikke å skrive en konspirasjonsblogg. Først og fremst vil jeg takke RockFuzzEleven for å ha mekket meg et bloggbanner. Det settes pris på. Du vil bli min håndlanger når jeg tar over denne siden. Neida. Joda. Neida....jo.

Jeg har sett at et par andre har kommet med en hyllest til Pokémon de siste dagene. I dag skaffet jeg meg Pokémon X, det siste tilskuddet i den håndholdte serien. Så jeg tenkte derfor også å skrive en hyllest til Pokémon. Den håndtholdte serien er det desidert beste ved Pokémon-franchisen, dette påstår jeg uten å ha lest noe manga om Pokémon, for jeg tviler at det kan toppe de håndholdte spillene.

Det hele startet da jeg fikk en Game Boy Color. Jeg fikk med Wario Land 2. Bruttern fikk Pokémon Red. Det endte med at det var jeg som spilte Red. Bruttern måtte skaffe seg Blue. Wario Land 2 var knallbra, men ingenting mot Pokémon Red. Jeg aner ikke hvor mange timer jeg tilbrakte der, men jeg er ganske sikker på at det gikk over maks antall timer spillet kunne telle. Jeg fanget alle forskjellige Pokémon, jeg skaffet til og med Mew.

Etter hvert begynte jeg også å følge med på den dubbede animeserien som ble sendt på TV, og skaffet meg flere av episodene på VHS. Det å benke seg foran TV-en på den tiden var ukas høydepunkt. Jeg måtte jo se hvordan det gikk med Ash, Misty og Brock. I dag vil jeg helst unngå alt som har med animeserien å gjøre, og de gangene jeg sjekker den, angrer jeg raskt. Jeg blir alltid blendet av nostalgi før jeg gjør det og av realiteten mens det pågår, det er elendig. Det var derfor befriende at det for et par uker siden kom en serie som fulgte det første spillet, Pokémon: The Origin, den var faktisk god også. Ash og Gary var borte og nå var Red og Green hovedpersonene og rivalene. Det var mange tidsforskyvelser, men det var jevnt over bedre produksjonsverdi her enn i den opprinnelige serien. Anbefales hvis man fortsatt er litt interessert i Pokémon.

Min Pokémon-karriere fulgte så med Gold, Emerald, Platinum og White. Alle greide å underholde meg, og dette er i senere tid fortsatt den eneste serien som har greid å klistre meg til skjermen uten at jeg har gått lei. Nå skal jeg snart begynne på Pokémon X, håper at det innfrir og fortsatt greier å klistre meg til skjermen.