I dag hadde jeg tenkt til å gi dere en hvilepause fra bloggene mine, men det skjedde åpenbart ikke siden dere leser dette nå. Grunnen til dette er selvsagt det helt sjokkerende som skjedde i nattråden i natt. I går kunne jeg avsløre den sjokkerende sannheten om Jeppzki, og i dag kommer jeg med en slags oppfølger som kanskje kan gi dere et nytt syn på hva som foregår bak kulissene på GR.

Ole-Christian. Tyrann eller lakei. Han er det ene eller det andre, sannsynligvis det andre. Som noen har fått med seg, har jeg vært svært aktiv den siste uken. Jeg har kost meg i nattrådene (norsk & svensk) med å skrive mye tull og hatt det hyggelig. Men i mørket lusket det et misunnelig beist. Tullet mitt var ikke konstruktivt eller morsomt ifølge Community Manageren. Han kalte det for Dolanspråk. Jeg aner ikke hva Dolanspråk er, men han refererte nok til at jeg tok vokalene ut av ordene jeg skrev. Han forbød oss fra å bruke dette hellige språket. Jeg følte meg beseiret og nedbrutt. Dette er jo min sjanse. #LesMiserableForNr1 stod plutselig i fare. Den sikre poengfangsten forsvant.

I frykt for å falle nedover på listen, skriver jeg nå denne bloggen. Tankene er samlet. Jeg vet at OC ikke handlet på egenhånd. Han er bare en smålig lakei. Mesterhjernen bak alt dette er, som vi alle vet, The Heretic. Han var sannsynligvis muggen etter min fantastiske blogg og ville stoppe meg fra å nå toppen. Men nå undrer jeg meg over hvor stor makt The Heretic egentlig har. Kan han allerede ha så mye som halve GR i lomma? Danser vi alle etter hans pipe? Er hver minste kommentar forutsett og planlagt i forkant? Er Strategist innblandet i dette, i og med at alt av lek og moro begynner å bli forbudt? Alt begynner å snøre seg sammen, vi dras alle inn i moderatorenes sorte hull.

Men det finnes håp, jeg er lyset. Med #LesMiserableForNr1 kan vi ta tilbake GR. Jeg er helt for dette, og det burde dere også være, med mindre dere er for tyranni og undertrykkelse.

Pssst, tredje bloggen på tre dager. Hvis ikke dette får meg inn på ukens bruker-listen, er det noe galt med systemet. Cookie pls lsmsrbl fr nr 1.

I dag føler jeg for å skrive om Jeppzki. Ja, Jeppzki av alle ting. Forumets lille troll eller geni. Jeg aner fortsatt ikke om jeg liker eller misliker denne brukeren. Denne Mount & Blade: Warband-elskende tassen (469 timer spilletid ifølge Steam, hardcore) er nærmest blitt hele forumets maskot med sine ville blogger og generelle fiendtlighet. Men er det nå Jeppzki som drar i sine egne strenger?

Til tittelen, er Jeppzki en mann? Hvem vet, man kan bare undre seg over om dette trollet/geniet tenker på egenhånd. Kan det være noen andre som står bak hans trippy blogger om både det ene og det andre? Kanskje, på grensen til meget mulig.

Teorien min er at Jeppzki er en muppet styrt av sjefskverulant The Heretic. Planlegger Heretic verdensherredømme gjennom karakteren Jeppzki? Ja, det er også meget mulig. Gjennom Jeppzkis unike karisma og trippyness har Heretic klart å bygge opp et godt image rundt denne Jeppzki. Skal man like eller mislike denne brukeren? Det er opp til en selv, men vi later for øyeblikket som at Jeppzki er en selvstendig fyr. Ikke sår dens kunstige intelligens.

Tenk litt på det.

Jeg føler for å skrive noe, men siden jeg ikke gidder å skrive en anmeldelse av et eller annet, kommer jeg med nok en anbefaling.

I dag vil jeg bruke noen ord på den japanske animasjonsfilmen Perfect Blue, regissert av Satoshi Kon. Satoshi Kon sine filmer beskrives ofte som det som ville ha skjedd hvis Hitchcock hadde slått seg sammen med Disney.

Perfect Blue er en film for den eldre seeren og inneholder en god del nakenhet og vold. Denne psykologiske thrilleren handler om popstjerna Mima Kirigoe, som er en del av gruppa "CHAM!". Da hun ikke lenger vil være en popstjerne, og heller gå over til å være en skuespillerinne, er det ikke alle som blir så glade. Menneskene rundt henne dør, og plutselig greier ikke Mima lenger å skille mellom fantasi og virkelighet.

Jeg liker den fordi den skiller seg ut fra de fleste andre animasjonsfilmer, noe som Satoshi Kon generelt gjorde med sine filmer. Perfect Blue er ikke koselig, den er sykt spennende og brutal, og det bygges hele tiden opp mot det store klimakset, som innfrir til de grader. Lyden må også bare nevnes. Fra det suverene stemmeskuespillet til musikken som greier å skape en helt vanvittig ekkel stemning til tider, er det bare briljant. Animasjonen er forresten førsteklasses til å være en film fra 1998.

Likte du Black Swan, hvis film tok nærmest alt fra Perfect Blue, (da Darren Aronofsky kjøpte rettighetene til den) liker du sikkert denne også.

Hele filmen finner dere på YouTube, fansubbet av KickAssAnime. De har gjort en bra jobb: http://www.youtube.com/watch?v=I51ibV_8hfE

Yo, yo, mic check, yo. Har ikke brukt denne funksjonen på evigheter. Cookiemonster gjorde narr av at jeg ikke hadde blogget i ukens bruker-bloggen sin. Cookie pls, jeg gjør ikke dette for din skyld, og jeg prøver aldeles ikke å komme meg høyere på den neste listen over ukens beste brukere, igjen. Jeg lover.

Nei, jeg vil benytte denne anledningen til å komme med en manga-anbefaling. I nattråden var jeg såvidt innom den ved å spørre om den nye avataren min var dyster. Ja, og den var visst spesiell også. Vel, denne spiralbefengte jenta er fra mangaen (er det forresten mulig å bøye manga/anime på norsk?) Uzumaki, som jeg også såvidt nevnte i nattråden.

Uzumaki er en av de få mangaene jeg har kjøpt. Den var veldig kort, så det ble ikke så dyrt. The Spiral, som den heter på engelsk, handler om en liten kystby, innhyllet i tåke, i Japan. Den er tilsynelatenede en helt vanlig by, men når spiralen begynner å vise seg overalt, skjer både det ene og det andre.

Grunnen til at jeg liker den er fordi den morer og skremmer meg. SirThomas skrev at han skulle gi opp en viss chick hvis jeg ble skremt av en film. Heldigvis for SirThomas, er dette ikke en film. Til tider er The Spiral bare helt latterlig, og man kan sitte og flire i flere minutter. Men så har man det at den faktisk er skummelt og veldig godt og eksplisitt tegnet. Det er en merkelig historie, og etter hvert blir man rett og slett sugd inn i den som en spiral. (Jeg kunne ikke dy meg. Huehuehue)

Sannsynligvis kommer ingen av dere til å sjekke den ut. Det er synd, for den er mye bedre enn mye annet som blir produsert her i verden. Japansk galskap feiler ikke.

Her er et sted dere kan lese den hvis dere mot all forventning skulle være interessert: http://www.mangareader.net/1358/uzumaki.html

Forresten, gidder noen å lage en bloggbanner for meg?