I kjølvannet av EAs "Crysis 1 til konsoll"-annonsering ble mitt enkle hode oversvømt av gamle minner, og jeg klarte simpelthen ikke å motstå fristelsen.

Jeg fyrte opp Steam, børstet støvet av den gamle nanodrakten, og tok meg en ny runde med det legendariske actionspillet fra 2007.

Sist gang jeg spilte Crysis satt jeg på en PC med langt mindre fart i enn den jeg har nå, og for første gang fikk jeg gleden av å spille Crysis med alle innstillingene på full guffe.

Og jeg må bare si det, spillet klarte å bergta meg nok en gang!

Den frodige tropiske øya er like innbydende som før, og har en detaljrikdom jeg sjelden har sett maken til hverken før eller siden. De åpne områdene og alle valgmulighetene sørger for at alle gjennomspillingene blir forskjellige, og nandrakten får deg fortsatt til å føle deg som den tøffeste soldaten verden har sett.

Crysis 1 er ganske enkelt et kanonbra spill, og jeg er spent på å se om Crytek klarer å formidle den samme fantastiske følelsen i konsollversjonen. De gjorde en bra jobb med Crysis 2, så jeg tror dette blir en sikker vinner for alle actionfrelste konsollspillere.

Rask melding.

Observante lesere har kanskje lagt merke til at undertegnende har publisert nyhetsoppsummeringer fra uken som har vært hver fredag det siste halve året.

Denne uken har Gamescom naturligvis preget nyhetsbildet og siden messen strekker seg helt frem til søndag, har jeg bestemt meg for å utsette denne ukens oppsummering.

De som er sulte etter en gjennomgang av ukens hendelser kan imidlertid se frem til en grundig oppsummering av Gamescom-messen som helhet til uken.

God helg! :)

Som nyhetsskribent i Gamereactor er det lite som gjør meg gladere enn å se en fyldig liste med kommentarer under sakene våre. Enten det er ris, ros eller arrestasjoner på skrivefeil.

Har lagt merke til at sakene som skaper minst engasjement er klippene vi får inn fra GRTV-teamet. Selv synes jeg disse intervjuene og reportasjene holder et bra nivå og får frem masse informasjon, selv om et snev av dansk aksent fra tid til annen skinner gjennom på engelsken.

Men siden disse klippene skaper så lite kommentarer er jeg interessert i å høre hva dere leserne synes om dem.

Kommer det av at man kan se klippene fra forsiden uten å måtte gå inn på selve artikkelen, eller er rett og slett GRTV-innslagene kjedelige?

Hvis du er over middels interessert i data- og TV-spill (eller programmering for øvrig) har du sikkert kjennskap til beta-begrepet. Wikipedia er som vanlig imponerende konsis i sin definisjon:

Beta er den andre bokstaven i det greske alfabetet.

Å ja, det er sånn det var. Ja ja, da vet vi det, ble en kort blogg det her gitt.

Neida, jeg tenker selvfølgelig på beta i datasammenheng, eller betaversjon som Wikipedia kaller det. En betaversjon er nemlig et av trinnene i produksjonen av et dataprogram eller dataspill. Vanligvis utvikles programmet frem til man har en versjon som er fungerende. Denne kalles gjerne alphaversjonen, og forlater sjelden utviklerens kontorer. Basert på alphaversjonen bygger man en mer stabil versjon som man lar forbrukeren få prøve seg på, slik at man kan se hvordan spillet fungerer i praksis blant folk som ikke kjenner det fra før. Enten kan man lage en åpen beta der alle kan være med, eller en lukket beta der utvikleren er mer selektive i hvem som deltar.

Men er egentlig en beta bare det?
Er det egentlig bare et utviklingsverktøy?
Eller har betabegrepet blitt til noe mer?

Jeg begynte først å tenke på dette da flerspillerdemoen til Crysis 2 ble annonsert til Xbox 360 for noen uker siden. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress på nettet, men det så ikke ut til å være enighet om hva dette faktisk var for noe. Noen kalte det en demo, andre en beta. Dette fikk meg til å tenke. Er linjene mellom en beta og en demo i ferd med å viskes ut?

En beta skal jo som nevnt være et verktøy der man finner feil ved spillet for så og reparere disse. En demo skal på sin side representere og friste til kjøp av det ferdige produktet (selv om de fleste demoer tar forbehold om eventuelle endringer).

Betaer blir mer og mer populært. For større titler er det nå nærmest forventet at minst én beta vil dukke opp, og tilbud som "kjøp dette spillet få tilgang til betaen på vårt neste spill" blir stadig mer vanlig. Denne typen tilbud kan ikke tolke som annet enn reklame.

Misforstå meg ikke, den opprinnelige betydningen av beta-begrepet er fremdels aktuell, se bare på hvordan storsuksessen Minecraft har sprunget fram i løpet av det siste året. For nettrollespill er også betaer viktige for å teste om spillet klarer å håndtere det store antallet spillere (kan ikke invitere alle til kontoret heller).

Samtidig er det vanskelig å ikke legge merke til at betaene stadig blir mer vanlige og i noen tilfeller fungerer like mye som reklame som et utviklingsverktøy. Men fører det hele til bedre spill, eller fører det bare til mer hype? Hva tror dere?

Det er nå tre uker siden jeg satte mine velskapte ben i Gamereactors lokaler og jaggu som tiden har gått fort. Føler jeg har kommet litt bedre inn i rytmen, fått skrevet litt av forskjellig og fått med meg min første deadline.

Jeg har også fått gleden av å oppleve noe så sjeldent som den totale og fulle enighet mellom Kristian og Daniel da jeg fortalte at jeg ikke var innhaver av en Xbox 360. Etter å ha blitt overbevist om hvor uhørt dette faktisk var, punget jeg ut og gikk til anskaffelse av en flunkende ny Xbox 360 Slim 250 GB. Min kjære forlovede trodde på sin side det hadde klikket for meg. Hennes oppfatning er at 4 spillkonsoller og 4 datamaskiner er for mye for en leilighet på 38 kvadrat, hørt på makan til tullball!

Foreløpig har nyanskaffelsen gitt et godt inntrykk, selv om jeg synes DVD-drevet bråker litt vel mye når maskinen står vertikalt. Men blir det for ille kan man jo installere spillene på harddisken.

Én tredel av praksisperioden min er unnagjort, hvis de siste 6 ukene blir like hyggelige kan jeg ikke annet enn å være storfornøyd.

Må prøve å bli flinkere til å blogge oftere men.