Spilldesigneren Adam Foster jobber hos Valve. Han søkte aldri om en jobb der, men han jobber der likevel. Foster er nemlig blant de kreative sjelene som har blitt headhuntet til en arbeidsbenk hos en av bransjens mest profilerte utviklerhus, på grunnlag av innstasen som hobbyutvikler.

Fosters inngangsbillett var Half-Life 2-modden, Minerva: Metastasis, en mod som nå er tilgjengelig direkte i Steam. Modden er blitt beskrevet som et spennende tilleggskapittel i den elskede Half-Life-serien, og mange hevder den holder like høy standard som hovedspillet.

Og la meg si én ting, de er ikke helt på jordet de som hevder dette. Jeg tror ikke jeg vil strekke meg så lang personlig, men gjennomspillingen vekket utvilsomt gode minner. Minerva: Metastasis er en sikker vinner for alle som elsker Half-Life, og som en gratismod er den nærmest uslåelig. Den krever riktig nok at har Half-Life 2: Epsiode, men hvem har vel ikke det? No one who's not an idiot, that's who!

Ikke vær en idiot. Prøv Minerva: Metastasis!

Jeg er ikke helt enig med min svenske kollega Jonas Elfving når det gjelder det nye Tomb Raider-spillet. Jeg bestemte meg derfor for å dele min mening om spillet, i en liten minianmedlese. Denne lyder som følger:

Tomb Raider
Jeg har virkelig slitt med å legge fra meg Tomb Raider. Laras nye eventyr er en forrykende velregissert reise på kryss og tvers av en mystisk øy, som er like livsfarlig som den er blendende vakker. Historien er god nok til å gripe tak i meg, mye takket være glimrende skuespillerprestasjoner, og ypperlig brettdesign og stramme kontroller sikrer god flyt hele veien gjennom.

Det er tydelig at Crystal Dynamics har hentet inspirasjon fra flere av konkurrentene, men de har vært flinke til å hente frem det som faktisk funker fra disse spillene. De heftige actionsekvensene ville gitt selv Nathan Drake bakoversveis, og Metrod-fans vil trekke på smilebåndet når nytt utstyr gir deg adgang til nye områder. Samtidig har utviklerne lagt til subtile nyheter på egenhånd, slik som Laras dynamiske reaksjoner på omverdene. Hun tar automatisk dekning når det er nødvendig, og du trenger ingen snikeknapp for å liste deg innpå intetanende fiender. Det fungerer kjempebra, og takket være silkemyke animasjoner ser det bra ut også.

Det skal dog nevnes at Lara forvandles til en kvinnelig utgave av Rambo litt vel raskt, og jeg skulle gjerne sett færre quick time-sekvenser. Likevel har dette vært årets udiskutable høydepunkt for meg så langt. Tempoet holdes oppe gjennom historien, men man kan når som helst ta en pust i bakken og heller utforske de vakre omgivelsene. Det kryr av skatter og andre collectibles, og hobbyarkeologer kan utforske de skjulte grottene om de vil. Disse grottene byr ikke på de samme komplekse gåtene vi husker fra tidligere Tomb Raider-spill, men de fungerer bra som en avveksling.

Med Tomb Raider har Lara Croft gjenerobret sin rettmessige plass som høvdingen av sjangeren. Crystal Dynamics har lagt et imponerende grunnlag, og med noen enkle grep kan de krype enda nærmere det perfekte actioneventyret. Hvis de legger litt mer dybde i oppgraderingssystemet, og sløyfer meningsløse elementer som dyrejakten, kan det neste spillet bli veldig, veldig bra. De kan forsåvidt også droppe den tannløse flerspilleren ingen egentlig ba om, og begrense qucik time-bruken. Men det får bli neste gang, inntil videre kan vi sole oss i glansen av Laras gjenfødelse, og det beste Tomb Raider-spillet til dags dato.

Oppmerksomme lesere la sikkert merke til at vi publiserte en GRTV-video tidligere i dag, som tok for seg de største lanseringene i oktober.

Denne har vi nå fjernet, og årsaken er enkel. På grunn av en feil i klippingen hadde ikke alle scenen kommet med i videoen, og enkelte spill var derfor utelatt. Mest nevneverdig et spill som starter med Assassin's og ender med Creed.

Fortvil imidlertid ikke, en ny og forbedret utgave av videoen kommer senest på mandag, og vi har selvsagt fremdeles en alle tiders spillhøst å se frem til.

Hvilket oktober-spill ser du mest frem til?

Det smaker ikke godt å innrømme det, det skjer jo tross alt ikke så ofte, men han hadde faktisk rett. Kristian hadde helt og holdent rett. La meg forklare hva jeg snakker om.

Det siste året har FIFA vært det selvskrevne valget for lunchpausen her på kontoret. Først FIFA 12 og nå FIFA 13. Grunnen er enkel. For det første er spillene veldig gode, og for det andre egner de seg utmerket for flere spillere på samme skjerm. Faktisk så godt at det gikk utover min opplevelse av FIFA på egenhånd. Jeg klarte ikke å engasjere meg på samme måte når jeg satt alene foran TVen. Det var liksom ikke noe hjelp i de datastyrte idiotene på laget mitt.

Kristian derimot hevdet at FIFA kunne være kjempegøy også på egenhånd. Ikke like gøy som med flere, men fortsatt knallmoro. Jeg ga det en ny sjanse, men jeg klarte ikke å venne meg til det, og FIFA forble en aktivitet som begrenset seg til GR-kontorets fire vegger.

Så skjedde det noe.

Ved et tilfeldig innfall bestemte jeg meg for å gi FIFA enda en sjanse hjemme hos meg selv, og plutselig løsnet det. Med litt mer tålmodighet i oppbyggingsfasen var det mulig å få til flotte angrep også på egenhånd, og når først gåten var løst var det ingen vei tilbake. Jeg ble helt hekta, og de siste par månedene har jeg knapt spilt noe annet enn FIFA 12. Særlig head-to-head season har gått varm, og stemningen var stor da jeg endelig kunne konstatere seieren i både divisjon 1 og Premier Cup.

Moralen kan umulig være at Kristian har rett. Det ser jeg på som en ren tilfeldighet. Den får heller være at alt og alle fortjener en ny sjanse...

JAAAAAAAAAAAAAAAAA!

I skrivende stund har jeg 65 spill på Steam. Noen har jeg fått og anmeldt gjennom GR, noen har jeg kjøpt til fullpris, og en god del har jeg kjøpt på salg. Man kan trygt kalle meg en fast bruker, men jeg har også god fartstid med både Playstation 3 og Xbox 360. Da Valve annonserte at Steam Big Picture var ute i beta sperret jeg derfor opp øynene. Kunne dette være starten på en herlig fremtid der PC- og konsollopplevelsen flyter sammen i vakkert harmoni? Svaret er både ja og nei. I hvert fall slik det ser ut nå.

Det har i grunnen aldri vært særlig vanskelig å koble PCen til TV-skjermen. Med mindre du har et eldgammelt grafikkort er alt du trenger en HDMI-kabel, og har du i tillegg en kompatibel kontroller kan du spille "konsollspill" på TVen i en fei. Samtidig er det mer styr enn å fyre konsollen som allerede står under TVen, og grensesnittet til både Windows, Mac OS og tjenester som Steam er designet med tanke på tastatur og mus.

Det akkurat dette som er nytt med Steam Big Picture. Det er designet fra grunnen av med en håndkontroller i tankene. Menyene, den snedige tastaturløsningen som er formet en slags blomst, ja til og med nettleseren fungerer best med en kontroller. Grensenittet er dessuten gjennomtenkt og intuitivt, og minst like bra som Xbox 360- og Playstation 3-menyene.

Plutselig er det langt mer komfortabelt å spille PC-spill på TV-skjermen, og det er ikke til å komme utenom at spill i full HD med Directx 11-støtte og anti-aliasing, tar seg langt bedre ut på storskjermen enn hva konsollspillene gjør.

Hvis du er en PC-spiller som higer etter konsollopplevelsen er dermed Steam Big Picture en ypperlig løsning for deg. Når det er sagt krever naturligvis PC-spillene nokså kraftig maskinvare for å kjøre på full guffe, så det fungerer ikke andre veien. En sliten laptop med Steam Big Picture vil ikke danke ut konsollen din. Systemet kan derfor ikke gi konsollspillerne PC-opplevelsen (selv om systemet støtter mus og tastatur), men det er heller ikke hensikten med den nye modusen.

Hvis noen bestemmer seg for å lage en dedikert mini-PC som kun er beregnet for Steam Big Picture får imidlertid Sony, Microsoft og Nintendo en stor utfordrer å bryne seg på.

Workin' like a charm!