Norsk
Blog

Warface er IKKE AAA!

Jeg føler meg snytt. Da de var ferdige med Crysis 3 fortalte Crytek at de skulle satse fullt og helt på gratisspill, men at kvaliteten og omfanget ikke skulle lide av den grunn. De skulle lage AAA-spill som var gratis.

I går prøvde jeg Warface.

Crytek! Warface er IKKE AAA og det vet dere godt! Dere løy til oss! Joda, til å være et free-to-play-spill er det både pent og fornøyelig, med det er ikke et AAA-spill. Det kan ikke sammenlignes med Crysis eller de andre storspillene som er enda bedre. Dere løy til oss, Crytek. Dere løy!

Warface er IKKE AAA!

This is NOT a screenshot...

HQ

Ikke gjør det, Ken Levine!

Dette innlegget er kategorisert under: Nok er nok!

De siste årene har småspill, mobilspill og indiespill blomstrest i bransjen og det kan virke som selv etablerte utviklere har forelsket seg i den nye trenden. Stadig flere utviklere melder at de skal satse mindre, og i går annonserte selveste Ken Levine at Irrational Games skal legges ned! I stedet skal han og et lite team satse på, you guessed it, mindre prosjekter.

Da fikk jeg nok. Jeg vil nemlig ikke ha noe av det!

Jeg har ingen problemer med hverken indiespill eller kortere spill (jeg forguder for eksempel Journey som bare varer i to timer), men jeg vil ikke ha småspill på bekostning av de store blockbusterne.

Jeg vil ikke at folk som Levine, som har opparbeidet seg erfaringen og kompetansen til å lage mesterverk som Bioshock Infinite, skal trekke seg tilbake og fordype seg i mindre prosjekter. Jeg vil ikke at Rockstar skal kutte ut Grand Theft Auto og heller lage noe mindre. Jeg vil ikke at Naughty Dog skal sløyfe Uncharted-serien for å lage et eller annet tull til iPad.

Det er helt bakvendt i hodet mitt, som om Michael Bay, Peter Jackson eller James Cameron skulle gått tilbake til å lage hobbyfilmer på laptoppen.

Jeg vil at utviklerne som lager blockbustere skal fortsetter å lage blockbustere, mens de mindre utviklerne tar seg av småspillene. Jeg vil ha i pose og sekk. Er det så forbanna mye å be om? Jeg er villig til å betale for både storspill og småspill, og jeg vil ha begge deler!

Så vær så snill, Hr. Levine. Kutt ut dette tullet og start arbeidet med Bioshock Infinite 2! Nå!

Ikke gjør det, Ken Levine!

"I 2013 lagde jeg et av tidenes beste spill, men nå skal jeg satse på noe mindre..." håpløst!

HQ

Rayman inntar Playstation 4!

Dette innlegget er kategorisert under: PS4, Fete spill

Da jeg anmeldte PS4-versjonen av Tomb Raider var konklusjonen at spillets forbedrede grafikk (som nå ligger på nivå med PC-versjonen) førte til en mer intens og oppslukende opplevelse, selv om resten av spillet var identisk. Det samme kan ikke sies om Playstation 4-versjonen av Rayman Legends, selv om også dette spillet føyer seg inn som et av de beste du finner i PS4-hylla.

Rayman Lengends til Playstation 4 er nemlig en port i ordets rett forstand. De har kuttet ut alt av lastetide, og det er jo alltid et pluss, men utover dette er det ingen forskjell å spore mellom PS4-versjonen og PS3/360/PC/Wii U-versjonen.

Ved første øyekast kunne i hvert fall ikke jeg se noen forskjell, og for å være sikker i min sak fyrte jeg opp PC-versjonen, 360-versjonen og den nye PS4-versjonen samtidig, koblet til samme skjerm. Jeg lot spillet stå i ro på starten av samme brett, og vekslet mellom de ulike inngangene på skjermen. Hverken jeg eller kona så noen forskjell i det hele tatt, men vi var begge enige om at det så veldig bra ut over hele fjøla.

At det ser likt ut betyr nemlig ikke at spillet ser dårlig ut på PS4. Det betyr bare at spillet så eksepsjonelt bra ut på de gamle konsollene. Dette har å gjøre med den lekre håndtegnede grafikken, som jeg mistenker ble designet først og fremst med tanke på last-gen-versjonene.

Uansett hvilken plattform du velger er Rayman Legends et utrolig vakkert spill, som også lett kan kalles et av de mest underholdende, sjarmerende og morsomme eventyrene i sjangeren gjennom tidene. Bare ikke forvent en visuell åpenbaring hvis du skaffer deg PS4-versjonen.

For flere detaljer om alt som gjør Rayman Legends til en knallspill (uansett format), kan du sjekke ut anmeldelsen min. Karakteren gjelder også for PS4-utgaven, men det er altså ingen grunn til å kjøpe det på nytt. Hvis du aldri kjøpte spillet i utgangspunktet er det derimot på høy tid å gjøre det nå.

Rayman inntar Playstation 4!

PS4-versjonen inneholder noen nye figurer å spille som, samt et par ekstra challenges, men ellers er den helt lik, og like bra, som originalversjonen...

Titanfall er awesome!

Dette innlegget er kategorisert under: PC, Fete spill

Jeg har en nokså brukbar spill-PC, men jeg har ikke noe dedikert lydkort. I stedet nøyer jeg meg med lyden fra hovedkortet, og frem til denne helgen har det alltid gått bra. Da jeg fyrte opp Titanfall-betaen merket jeg derimot fort at noe var galt. Ute på slagmarken kunne jeg høre irriterende skurrelyder nesten hele tiden. Likevel brukte jeg godt over tre timer på betaen i løpet av helgen, på tross av ulydene. Så bra er faktisk Respawns debutspill.

Da de omsider annonserte spillet sitt ble oppskriften fort etablert som Call of Duty møter Mirror's Edge-parkour, doble hopp med jetpacks og ikke minst digre Titan-roboter som bokstavelig talt faller fram himmelen. Det var vanskelig å holde begeistringen tilbake. Det hørtes rett og slett fantastisk ut.

Og nå som jeg har fått testet det med egne hender kan jeg konstatere at begeistringen var velbegrunnet. Titanfall er rett og slett awesome!

Respawn har klart å bevare tilgjengeligheten til CoD-serien, der det er lett å plukke opp spillet for en rask match samtidig som de ivrigste spillerne får et hav av utfordringer og oppgraderinger å kose seg med. På toppen av dette føles spillet friskt og spennende.

Siktingen og skytefølelsen sitter som et skudd, og bevegeligheten er langt bedre enn i noe annet spill vi har sett i sjangeren. Kanskje i noe spill totalt sett. Å hoppe fra vegg til vegg til du når toppen av bygningen, kvitte deg med et par datastyrte grunts og kanskje en fiendentlig pilot (som styres av andre spillere) før du kaster deg inn i din helt egne monsterrobot, er en følelse som ga mersmak fra første sekund.

Titanfall er hektisk, nyskapende, gjennomført og vanedannende. Det er åpenbart en CoD-killer i min bok, de må bare se til å fikse lyden før lanseringen i mars.

Titanfall er awesome!

Gamingfrokost...

Dette innlegget er kategorisert under: Livet på GR-kontoret

I dag bestemte jeg meg for å sløyfe den sedvanlige norske frokosten (tre grove skiver med brunost, salami, leverpostei og aldri nuggati, ok av og til nuggati) til fordel for en skikkelig gamingfrokost. Nærmere bestemt spiste jeg julepynten. Nei, jeg snakker ikke om Saints Row-julekulene, men Transformers-sjokoladen.

Smaksmessig bød platene på en yppelig blanding av sukker og smør, med et aldri så lite hint av kakao og melk. Alt for søtt under normale omstendigheter, men full av den raske energien jeg trengte på en regnfull torsdagsmorgen i februar. Herregud for en latterlig vinter vi har hatt så langt.

Hva spiste dere til frokost i dag?

Gamingfrokost...

Sweet metal...