Nå som GTA V endelig begynner å miste taket på aktivitetsnivået på Gamereactor ser det ut til at det er meg det for alvor har grepet fatt i. Jeg har jo ikke tid til å skrive Ukas brukere tidsnok når det er brevbiter å finne, stunthopp å fullføre og ulovlige gateløp å vinne. Det sier seg da selv, eller hva? Prioriteringer. Dessuten har jeg ennå ikke fått sett på virtuell kino og løpt triatlon.

Det betyr ikke at resten av forumet ikke har hengt i. I løpet av forrige uke har vi sett en betydelig oppgang i aktiviteten, samt en rekke interessante blogger og anmeldelser fra flere hold. Nye brukere gjør seg bemerket, og gamle kjente husket endelig passordet sitt. Vi håper at dette er starten på en flott trend.

Ingen grunn til å trekke ut dette særlig mye lenger, så over til ukas brukere:

ElGamer

ElGamer har endelig funnet formen igjen etter at han gjorde seg fortjent til den gjeve tittelen i andre utgave av denne bloggserien. Det viste han med en kruttsterk blogg om konsollenes fremtid. En blogg som fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått så langt. Den elektriske spilleren har i tillegg akkompagnert bloggen sin med særdeles god aktivitet i forumet, på toppen av å titte innom en hel del gjestebøker. Er dette begynnelsen på gjenopplivingen av den ElGameren som dominerte aktivitetslistene i månedsvis?

projecthammer

For tredje uke på rad har projecthammer sikret seg en plass blant de gjeveste bidragsyterne på Gamereactor. Han åpnet uken med en interessant meningsytring rundt kritikken av Nintendo, holdt koken oppe med to blogger og en medlemsanmeldelse til, og rundet av med en omhyggelig konstruert anmeldelse av Vanquish. Som om ikke alt dette var nok har han samlet seg en respektabel poengsum på 103 poeng underveis. Hva skal han gjøre i løpet av neste uke for å toppe dette? Det skal iallfall bli spennende å følge med.

Sofaspilleren

Om ikke ukas bruker, så er han definitivt ukas nykommer. Den skriveglade 14-åringen har pøst på med den ene bloggen om livet som ung spilljournalist etter den andre. Han har til og med delt inntrykket sitt av vårt alles favorittforum med oss i en festlig og personlig tekst. Det er helt klart spennende lesning. Velkommen skal han være, og vi satser på at han forblir en verdsatt del av Gamereactors community i lang, lang tid.

Archana

Her er det ikke stort å skrive, siden jeg ikke får lov til å skrive om det første jeg kommer på. Hvem vet hva det kan være. Hun har uansett postet en spennende blogg om en gjeng snodige GR-skruer i Trondheim, som visstnok beveget seg vekk fra tastaturet og ut av huset på en lørdag. Selv om det dermed åpenbart er ren og skjær fiksjon sanket bloggen over hundre kommentarer. Det er ikke en lang liste av blogger på Gamereactor som kan skryte av det samme. Av mystiske årsaker var hun likevel ikke helt begeistret da hun våknet opp til et så velfylt kommentarfelt..

Glorfindel

Glorfindel har stukket av med tittelen (og til og med en premie) de siste to ukene, og viser få tegn til å gå tom for drivstoff helt ennå. Med intet mindre enn tre blogger, med så vidt forskjellige spillrelaterte temaer som bossfights, "post-game depression" og til og med kaotisk møljeslåssing, har han gjort seg gjeldende in a big way. Han har også beveget seg utenfor bloggseksjonen og postet 71 foruminnlegg. Hvem lar seg vel ikke friste av alle forumlekene? Kommentarene hans i bloggseksjonen er på sin side velformulerte og intelligente svar, som gjerne åpner opp for videre diskusjon. Det er noe vi setter veldig stor pris på.

SirThomas

Livet til SirThomas ruller stadig videre, på tross av det ene tilbakeslaget etter det andre. Denne uken har vi fått høre om eskapadene hans i en ærlig og følelsesladd blogg merket [Privatlivet]. Han fulgte den opp med en minst like ærlig tekst om hans daglige utfordringer og frustrasjoner. Det er rett og slett fascinerende at livet til SirThomas er så fascinerende.

Ukas topp 10 aktive brukere:

Strategist [575]
Ole-Christian [391]
JoEy_Odd [305]
A to the H [282]
The Cookiemonster [280]
SirThomas [261]
Victorfinne [217]
Glorfindel [203]
ElGamer [201]
remote [194]

Andre brukere over 100 aktivitetspoeng: Sofaspilleren, Taktikkeren, sonic og link, Linebeck, RockFuzzEleven, LesMiserable, Predator, Tommy Kvaernerud og projecthammer. Hele 19 brukere over 100 poeng - og 28 over 40 poeng - er vi veldig godt fornøyd med. Klarer vi å runde 30 brukere over 50 poeng innen neste «Ukas brukere»? We can cook it!

Ukas bruker #7 er: projecthammer

Alle gode ting er tre, og endelig stikker projecthammer av med tittelen ukas bruker. Det skulle egentlig bare mangle, når man ser på alle tekstene og kommentarene han beriket siden vår med over de siste syv dagene. Han balanserte aktiviteten sin godt mellom forumet, bloggene og medlemsanmeldelsene, og gjorde seg positivt bemerket i samtlige. Man kan knapt håpe på mer fra en forumbruker. Bare at han holder det gående også denne uken. Stå på, projecthammer!

Æresveggen:
Tidligere ukas brukere:
AndyLonn (2)
Glorfindel (2)
ElGamer (1)
Sonic og link (1)
projecthammer (1)

Nå skal jeg tilbake til Los Santos og omegn...

_______________________________
Tidligere blogger:
1, 2, 3, 4, 5, 6

Vi har kjørt igang en ny forumkonkurranse der dere kan stikke av med ymse premier i form av spill. Bare ikke stikk så av at vi ikke ser dere igjen (GTA V er nemlig blant premiene).

Konkurransen dreier seg om førsteposter i Spill-subforumet, og er noe alle kan delta i. Det vil trekkes ut en tilfeldig vinner blant alle deltakerne, i tillegg til at den beste førsteposten premieres.

Den offisielle konkurransen med instruksjoner og regler finner dere HER.

Vi vil samtidig oppfordre dere til å bruke denne tråden til å dele det med resten hver gang dere har skrevet en ny tråd om et hvilket som helst tema i forumet.

Da gjenstår det egentlig bare å ønske dere lykke til!

Forrige mandag postet vi første utgave av vår nye tilnærming til aktivitetsstimulien. Vi vil heretter trekke frem brukere som vi mener har utmerket seg positivt på blogg-, tråd- og/eller anmeldelsesfronten i løpet av uka, i tillegg til å kåre en ukas bruker. Forrige uke stakk ferske AndyLonn av med den tittelen.

I kjølvannet av introduksjonsbloggen har vi sett mer eller mindre den ønskede utviklingen. Det er mye mindre fokus på tom eller falsk aktivitet i form av masse livefeeds og Nattråden-innlegg, til fordel for langt flere blogger, bloggkommentarer og foruminnlegg. I hvert fall foruminnlegg med et tilstrekkelig meningsbærende innhold.

Som alltid når større endringer gjennomføres har imidlertid ikke alt vært like positivt. En del brukere ser ut til å ha misforstått litt hva vi fokuserer på her, og har følgelig fylt opp bloggseksjonen med en rekke korte, relativt uinteressante og masseproduserte blogger. Selv om vi fortsatt fokuserer til en viss grad på de topp 10 aktive, har vi hovedfokus på kvalitet over kvantitet. Vi ønsker først og fremst å premiere de av dere som beriker forumet vårt med velskrevne og interessante tekster i form av blogger, førsteposter og anmeldelser. I stedet for å skrive tre korte og banale blogger, kan man mye heller skrive én gjennomført blogg og kommentere andres blogger i tillegg. Vi er tross alt like avhengige av kommentarer som vi er av bloggene i seg selv for å skape et optimalt bloggmiljø. Dette prinsippet gjelder naturligvis også for resten av forumet.

Over til listen:

Jeppzki
Forumets eminente ironiker har ikke ligget på latsiden denne uken, og har gitt oss hele tre blogger om stort og smått. Hovedsakelig parodier på forumtrender og spesifikke blogger, men med tunga rett i munnen har han holdt det (relativt) rent. Hva med å parodiere noen på din egen størrelse, Jeppzki?
.
.
Du skjønner hva jeg mener.

AndyLonn
Forrige ukes store vinner har ikke latt suksesses gå til hodet på han, og har denne uken disket opp med en fremragende anmeldelse av Duck Tales Remastered og to blogger om henholdvis Teenage Mutant Ninja Turtles og oppfølgere. Det eneste som mangler nå er å supplere det hele med litt forum- og bloggkommentarer, så begynner det virkelig å ligne noe.

A to the H
Etter å ha lest Predators blogg er jeg usikker på om jeg skal kalle A to the H for Holebass eller tometer'n. Eller kanskje bare han-med-perfekt-filmsmak? Uansett hva vi kaller han, har han hatt en særdeles god uke, med to blogger og et aktivitetsnivå som overgår det meste. Hold koken neste uke, så må vi kanskje kalle deg ukas bruker også.

Glorfindel
Selv om Glorfindel ikke er en helt ny bruker, har han ikke satt på seg aktivitetshatten før nylig. Det til vår alles store glede, når flotte blogger som Topp 5: Nummer 1: The Grand Winner og Games and stuff: August ser ut til å være hverdagskost (eller kanskje ukeskost) for den nostalgiske studenten.

JoEy_Odd
JoEy har vist frem sin elsk for drama den foregående uken, med bloggen A New Hope etter å ha sporløst forsvunnet i etterkant av annonseringen om at Topp 10 aktive brukere skulle bli til Ukas brukere. Kanskje han blir værende nå som han blir nevnt her også? Vi krysser fingrene.

ElGamer
En bauta på Topp 10 aktive-listene, som nå ligger an til å bli akkurat det samme på denne listen. ElGamer ser ut til å leve livet sitt i jakt på en listeplass, samme hvilken liste det måtte være. Kanskje det har sammenheng med hans elektriske gener? Denne uken har han stelt i stand en blogg om hvordan spillere aldri blir fornøyde med MS og X1, og en om forumets utvikling etter endringene våre. Han opprettholder også sitt imponerende aktivitetsnivå, som alt i alt vitner om en svært konstruktiv uke. Ekstrapoeng for ønsket tilbamelding på tiltakene våre, forresten.

Archana
Etter et lite avbrekk fra Gamereactors lune og innbydende omgivelser (ferie eller noe sånt, sier hun), er Archana tilbake for fullt med en lang og god blogg om opplevelsene sine på Getaway Rock Festival 2013 ved siden av sitt vanlige høye aktivitetsnivå. Hun har altså tid til headbanging og venninna, men ikke tometere og AC-fanboys fra Gamereactor. Det er egentlig helt forståelig.

Predator
Etter å ha ventet i det som føles som en evighet, fikk endelig Predator pumpet ut sitt bidrag til den stadig pågående (jeg ser på deg, JoEy) GRMEETUP-serien. Det at han fant en unnskyldning til å nevne meg hele tre ganger i bloggen - en blogg om noe jeg ikke hadde noe som helst med å gjøre - velger jeg å tolke som en diskré kjærlighetserklæring. Jeg er glad i deg også, Predator.

Nå til ukas topp 10 aktive brukere:

1. Victorfinne [579]
2. xXAkresSXx94 [341]
3. Sommerstad97 [265]
4. A to the H [255]
5. JoEy_Odd [252]
6. ElGamer [245]
7. The Cookiemonster [219]
8. Ole-Christian [208]
9. Predator [190]
10. Archana [156]

Vi har hatt et veldig sunt antall brukere over 100 aktivitetspoeng siden vi innførte Ukas brukere. Vi håper at det er starten på en trend. Andre brukere over 100 poeng: Jeppzki, SirThomas, Duck Song, sonic og link, og remote.

UKAS BRUKER #2 ER ELGAMER
En knepen seier over A to the H, men en seier like fullt. Med blogger om spillkonsoller, som jo er ganske relevant på et spillforum, og om endringene våre har han gjort seg gjeldende på bloggfronten. I tillegg har han ikke sakket akterut på aktivitetslisten, til tross for at poengene ikke lenger kommer fra livefeeds og Nattråden i samme grad. Det er imponerende, og vi håper at det vil vare.

_______________________________

Tidligere blogger:
1

Denne bloggen vil nok skuffe noen, og glede andre. Vi håper uansett at alle vil ta seg tid til å lese den.

De fleste har helt sikkert fått med seg at den forrige ukens aktivitet var på et skyhøyt nivå. Et nivå vi ikke har sett maken til siden den sagnomsuste aktivitetseksplosjonen fra april tidligere i år. Hva er problemet med det, lurer du kanskje på? Høy aktivitet må jo være bra? Ja, så absolutt. Problemet er imidlertid typen aktivitet vi har hatt.

Remote postet i går en blogg som tilstrekkelig forklarer hva slags aktivitet vi ser etter, og hvorfor. Jeg anbefaler alle å lese den før de fortsetter på denne. Blogger osv. er fremdeles det viktigste.

Topp 10-bloggene startet vi med for å gi brukere et ekstra incentiv for å øke aktiviteten. Det fungerte ypperlig ganske lenge. Så ble fallgruven tydelig: å innføre et poengsystem og en toppliste på et forum bestående utelukkende av konkurransedrevne gamere er dømt til å gå over stokk og stein før eller siden. Både moderasjonen og (mange av) brukerne lot seg etter hvert rive fullstendig med, og hver uke ble et nytt løp mot topplassering på prestisjetunge topp 10. De som uttalte seg mot listene ble gjerne avfeid som lite aktive og uvillige til å engasjere seg tilstrekkelig i forumet.

Seriøse diskusjoner, interessante blogger og velbegrunnede medlemsanmeldelser havnet i baksetet for Nattråden, Livefeed-oppdateringer og gjestebokkommentarer. Underbygget av en mindre enn perfekt poengfordelig, må man nesten kalle store deler av den aktiviteten vi har hatt en form for falsk aktivitet. På overflaten har vi hatt mye synlig aktivitet, men med lite substans. Store deler av innholdet forumet har hatt det siste halvåret er ikke noe som noen kommer til å ha interesse av å lese 2 eller 3 år frem i tid.

Den evige konkurransen har også ført til et mindre enn optimalt forummiljø. En liten gruppe "aktivitetskonger" ble kjernen i forumet, og alle andre følte seg gjerne utenfor og lite hørt. Løfter om å ta førsteplassen fra hverandre gjorde stemningen uhyggelig og kjølig. Dette har gått utover trivelsnivået til mange, noe som er veldig uheldig.

Poengjaget nådde klimaks natt til mandag. JoEy_Odd postet en blogg som detaljerte poengfordelingen (selv om han tok feil på et par av dem), som førte til et spamangrep på Livefeeden med medfølgende sanksjoner fra moderasjonen. Dette utløste diskusjoner både i forumet og internt i moderasjonen. Vi kommer ikke bare til å endre praksisen for Livefeed. Vi kommer til å endre aktivitetsstimulien fullstendig.

Hva dette i praksis innebærer er at vi ikke lenger kommer til å skrive en tradisjonell topp 10-liste. Den vil erstattes av en annen form for ukentlig liste - med fokus på blogger, tråder og anmeldelser. En slags «hva har skjedd på forumet den siste uka»-blogg. Der vil vi trekke frem nevneverdige forumbidrag i nevnte kategorier (og kanskje ellers også). Sannsynligvis kommer disse bloggene fortsatt til å inneholde topp 10 aktive, men mer som en ettertanke, og langt mer kortfattet. Vi kommer ikke lenger til å pushe topp 10-listen ellers i forumet på samme måte som vi har gjort frem til nå.

Dette blir altså den siste bloggen under «Topp 10 aktive brukere»-tittelen. De av dere som er spente på hvem som "vant" aktivitetsløpet de siste to ukene finner de sammenlagte poengsummene nederst i bloggen. Vi håper videre at disse nye tiltakene kan føre til et sunnere forummiljø med fokus på det som virkelig teller, nemlig konstruktive forumbidrag med ordentlig substans. Chatte og snakke i munnen på hverandre kan dere fortsatt gjøre i Nattråden, men bare i Nattråden.

1. The Cookiemonster [1844]
2. Ole-Christian [1648]
3. Sommerstad97 [1643]
4. ElGamer [1470]
5. SirThomas [670]
6. A to the H [640]
7. Predator [360]
8. JoEy_Odd [334]
9. Archana [333]
10. remote [315]

Vi vil veldig gjerne høre hva dere har å si til en slik endring. Bruk kommentarfeltet nedenfor for alt det er verdt!

Filminteressen er på høyder den aldri før har sett, og topplista på IMDb finkjemmes daglig etter gullkorn jeg tidligere har hoppet glatt over. Det vil si at de fleste av dem er relativt gamle filmer fra før 1960, og det er altså der jeg har lagt fokuset mitt for tiden.

Tanken er at dette skal utvikle seg til en liten bloggserie hvor jeg tar for meg noen av disse gamle klassikerne. Som en slags motpol til bloggene om The Hobbit eller The Avengers. Hvem vet, kanskje jeg får åpnet fleres øyne for den fantastisk rike og givende filmverdenen som eksisterte før farger ble det helt store?

Først ut er 12 Angry Men. En film som de fleste sannsynligvis har hørt om, men ganske få faktisk har sett. Den troner stolt på en imponerende syvendeplass på IMDbs sagnomsuste topp 250-liste. Altså er det vanskelig å ikke la forventningene gå av skaftet, samtidig som man stiller spørsmålstegn ved en så høy plassering. Er virkelig en lavbudsjetts svarthvitt-film fra 1957 så bra?

På overflaten er 12 Angry Men en enkel film. En jury i en drapssak, bestående av 12 menn, skal avgjøre en 18-åring med slum-bakgrunns skyldighet. Han er tiltalt for å ha stukket ihjel faren sin med kniv. 11 av dem er overbeviste om at han er skyldig, mens én ikke er like sikker. Den usikre, jurymedlem #8 (Henry Fonda), må overbevise de resterende om at saken ikke er like åpenbar som den fremsto i rettssalen.

Det som skiller denne filmen fra nesten alt annet er at 99 % av den tar plass i det samme lille rommet. Hele filmen er diskusjonen mellom jurymedlemmene, hvilket betyr at den er helt avhengig av et fremragende manus og enda mer minneverdig skuespill. Begge er blant det beste jeg har sett.

Skuespillet og dialogen klarer noe svært få filmer noensinne har fått til. I en tid der teatralsk og overdrevent skuespill var normen, bryter 12 Angry Men fullstendig med resten av flokken. Alle de 12 jurymedlemmene fremstår som helt troverdige og genuine mennesker. I spissen finner vi Henry Fonda, spesielt kjent for sitt naturlige og ekte skuespill. Fonda spiller ikke jurymedlem #8, han er jurymedlem #8. Han har også den vanskelige oppgaven av å drive historien fremover, samtidig som han ikke kan bli for involvert og fremtredende. Dette har han gjennomført til perfeksjon. Resten av jurymedlemmene er spilt av de som kom til å bli den siste halvdelen av 1900-tallets absolutte karakterskuespillere. Det er ganske utrolig at det ikke er en eneste rolleprestasjon som er noe mindre enn fremragende i denne filmen.

Bakgrunnen til de ulike jurymedlemmene kommer frem gjennom dialogen, og det er her vi finner en av filmens hovedstyrker. Selv om det er snakk om 12 hvite menn er de vidt forskjellige personer med vidt forskjellige bakgrunner. Dette er også mye av temaet til filmen, siden mange av dem lar sine egne erfaringer og sosiale posisjon virke inn på beslutningen i skyldsspørsmålet. En av de mest høylytte og synlige legger ikke engang skjul på at han ønsker han dømt på grunn av den tiltaltes slum-bakgrunn: « Look, you know how these people lie! It's born in them! I mean, what the heck? I don't have to tell you! They don't know what the truth is! And lemme tell ya: they don't need any real big reason to kill someone, either! No Sir! »

Som seer kan vi identifisere oss til en viss grad med hver eneste en av dem. En interessant detalj er at vi aldri får vite navnet til mer enn to av dem. Personlighetene snakker for seg selv. Vi innser også hvor mye verden har utviklet seg, og hvor mye den ikke har det. Mesteparten av det som blir sagt kunne like gjerne blitt sagt den dag i dag. Problemstillingen er like relevant som noensinne, kanskje enda mer. Dette gjør at vi glemmer fullstendig at vi ser på en 56 år gammel film, så fort vi har kommet over at den er i svarthvitt. Noe som styrkes ytterligere av det i sin tid underdrevne skuespillet.

Når en hel film tar plass i et lite juryrom, legges mye av vekten på regien og kameravinklene for at filmen ikke skal føles visuelt kjedelig og ukreativ. En av regissør Sidney Lumets (Dog Day Afternoon, Network) mest briljante idéer var å gjøre rommet enda mer klaustrofobisk og påtrengende utover i filmen, gjennom bruken av forskjellige linser. Som seer får vi inntrykk av at veggene kommer nærmere og nærmere, akkurat som for jurymedlemmene som alle helst vil være et annet sted og drive med sitt. Den første tredjedelen av filmen er også vinklet fra over øyehøyde, den andre er på linje, mens den tredje er under. Dette reflekterer diskusjonens utvikling og den økte intensiteten, ettersom varmen stiger både bokstavelig og metaforisk talt.

Hovedtemaet i filmen er det amerikanske rettssystemet, og verdien av begrepet "reasonable doubt". Vi får aldri vite om beslutningen de til slutt ender på er den riktige eller ikke, men det er heller ikke viktig. At det er opp til aktoratet å bevise skyld, og ikke opp til den tiltalte å bevise uskyld får en ny grad av viktighet etter å ha sett denne filmen. Ting er aldri så enkelt som det ofte kan fremstå i en rettssal.

Dette er en av de mest spennende filmene jeg har sett, til tross for at den består utelukkende av dialog. Ingen skuddvekslinger, biljakter eller spesialeffekter å spore. Bare film på sitt mektigste. En kraftoppvisning i hva man kan få til med godt skuespill, gjennomtenkt manus, minneverdig dialog og kreativ regi. Anerkjennelsen er mer enn fortjent. Dette er en film absolutt alle bør se.

Ja, en lavbudsjetts svarthvitt-film fra 1957 er virkelig så bra.

10/10