Dagen derpå, del 2.

Jeg er midt i en runk for å riste av meg gårsdagens eskapader før isbilen runder hjørnet og gir den grusomme pornoen, som oftest bare er bjørner som slåss, en kjenningsmelodi. Det gjør ikke saken lettere akkurat og som om oppgaven foran meg er en altergutt i en katolsk kirke roper jeg; "Fuck it" og gir opp. Det er noe hjemsøkende ved å se på liveopptak fra femtitallet. Kanskje det er seksitallet, jeg vet ikke, men poenget er det samme. Det er som å se spøkelser danse. Bobby Fuller Four spiller en sang jeg er veldig glad i, men det er litt rart å innse at man har gått fra å onanere til bjørner og over i dyp filosofisk transe. Det er denslags som ville fådd meg kaldkvelt i en forarget Buddha's armer. Jeg prøver å google navnet til verten av programmet de spilte på, men han er glemt av tidens herjinger og det gjør meg trist et øyeblikk. Jeg må handle.

Verden har blitt merkeligere, landet vårt later til å være det samme.Absurd og fulle av seksuelle avvik.Vinteren har lagt seg utenfor men ungdommen finner det beleilig å kle seg som det var sommer. Jeg er på tur til butikken for å handle toalettpapir og spenol, og det står noen utenfor og rapper for å holde varmen. Hvorfor går de ikke bare inn? Du kan mase om rasisme og politivold alt du vil, men man trenger ikke være en martyr av den grunn. Kanskje jeg leser for mye inn i undertonene deres. Dette er for faen Vadsø, hvilken politivold prater de om?

To menn i midten av slutten av førtiårene eller hva faen, står ved brødhylla og snakker om de siste trender og hvor flyktig alt er. Jeg husker nesten ikke noen av dem lengre, men planking ligger fortsatt friskt i minnet. Jeg erindrer en eldre mann i grønn trikot som skrek i mange sekunder om ting jeg ikke forsto og at han var på tv ganske mye, men plutselig ble det stille. Justismord, kanskje "Hva blir det neste?" spør han ene, og jeg må lure på om en kjendis snart viser seg å være en habituel revepuler. Det blir vel den siste spikeren i kista for pelsdyrnæringen, tenker jeg, når Chirag fra Karpe Diem bryter seg inn på revefarmer for å stikke fingeren i toeren deres. Kanskje det er det som burde skje.

Jeg er ikke ute av revepulefantasien før jeg står ved kassa, og leter panisk etter lommeboka jeg av en eller annen grunn putta i innerlomma. Jeg putter aldri lommeboka i innerlomma. Til min store forundring er Chirag på forsida av VG med en overskrift som føles som en tvungen parallell mellom dette og en Steve Carrel film. Dagbladet slapper av, tydeligvis har noen brutt seg inn i Kongehuset og stukket av med det kongelige septer. Av en eller annen grunn tror jeg at han skal putte den i ræva. Noen bemerker et eller annet om Skavlan og det kongelige septeret bak meg men jeg har sona ut av det.

Fyren bak kassa er selvfølgelig av den pratsomme sorten, noe jeg kan sette umåtelig pris på ellers, men er ikke noe den fyllesjuke kroppen min trenger idag. Han når selvsagt å kommentere tampongene fyren foran meg kjøper, som om det var en stor sak, og jeg tenker for meg selv at dette blir et skikkelig stimulerende klagebrev til hvem pokker enn ledelsen er. Det er såvidt jeg registerer forespørselen om pose og nikker til noe jeg ikke helt forsto. Det henger kavegor-- gavekort på en hylle ved siden av meg til både Spotify, Clas Ohlson og Nintendo Wii av alle ting. Det er smertelig åpenbart at de ikke har solgt en eneste en av disse og det blir en kald dag i helvete før det skjer.

På tur ut av butikken står rapperne enda og spytter en mediafordreid sannhet i et vagt håp om å få mening ut av kaoset rundt oss. Hvilket kaos? Dette er bare Rema for faen. Jeg diskuterer med meg selv igjen, og gjør et lite notat om at jeg må slutte med det. En liten jente spør faren sin hvordan folk fant ut at det var melk i jurene til kyr, hvor jeg og han får øyekontakt og vi leser hverandres tanker om en onanivits nærmest instinktivt.

Er det dette vi er, tenker jeg, og putter mer varer enn jeg i utgangspunktet skulle ha i kjøleskapet. Flyktige ideer og runkevitser? Generalisering er en uting, og jeg må slutte med det. Avisa gløtter frem fra posen og føler meg voksen kun i et lite øyeblikk. Ikke har jeg noen planer om å lese den heller, men bruke den som en løsning til å tørke opp hundepiss. Jeg har ikke hund. Chirag er ikke noen stor sak for Aftenposten, men tydeligvis har noen sneket seg inn i kåken til Skavlan og banket det kongelige septeret i rassen hans.

Noen dager er det bare vanskelig å få med seg alt. Jeg bestemmer meg for å spille litt Grand Theft Auto: Online fordi det gikk opp for meg at jeg er en drittsekk. En liten unge et eller annet sted der ute får utrolige mengder juling, i spillet altså, og han sender meg en melding ladet med hva jeg kun kan beskrive som et snevert artikulert jødehat. "Fucking jew" står det i meldingen, og jeg leker med tanken om at det skal stå på gravstøtta mi en dag.

Her hviler Kristian Greiner Ådnesen.
1992 - 2015.
Dypt savnet. Fucking jew.