LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk

      Everybody's gone to fuck themselves

      Skrevet av onkelcleo den 26 januar 2016 klokken 21:40

      Jeg føler meg ikke helt bra. Følte jeg var på en god greie her siden den forrige indietittelen jeg spilte var så utrolig konge, og at ballen fortjente å rulle i de traktene med Everybody's gone to the Rapture - et spill som røpet litt av premisset i selve tittelen, men "det får nå være," tenkte jeg.

      Jeg lurte litt på å gjøre dette til en anmeldelse, men det er jeg alt for forbanna til. Så, vær skuldra mi, Gamereactor, vær skuldra jeg gråter litt på.

      Det var ikke før jeg hadde klokket inn nærmere en time jeg begynte å lure på samme greia jeg spør meg selv om hver eneste morgen; "Hva faen er det jeg gjør her egentlig?" Dette er jo fullstendig robbet for gameplay, og tøyer VIRKELIG grensen for hva som kan kalles et spill i mine øyne. Det eneste vi kan i det hele tatt kalle for gameplay er begrenset til å dytte analogen frem for å gå - noe som er alt du kan, da det ikke eksisterer muligheter for å løpe - og X for interaksjon med omgivelsene dine, altså trykke på noen lysbrytere.

      ALT jeg gjør er å gå fra sted til sted, høre på stemmer rundt lyspartikler som for øvrig er UMULIG å skille fra hverandre, og alt blir kokt ned til et slags bisarr connect-the-dots John Travolta-Phenomenon mannskit jeg ikke en gang får presentert i en sammenhengende rekkefølge! Dette spillet er så merkelig å forstå seg på at det føles ut som om Pulp Fiction hadde seksten timer lengre runtime med en ekstra besetning på femti karakterer.

      De få gangene spillet viser noen lovnad om å la deg pusle hendelsene sammen dropper den overdrevne utbredelsen inn for å gjøre hele dritten mer tafatt og bokstavelig, så hele greia blir mindre "show dont tell" men mer "SE PÅ FRIMERKESAMLINGA MI DA."

      Vi har vel kanskje forskjellige meninger her, men jeg må bare slenge ut mine to cent.

      Et dårlig spill som bare er dårlig kan jeg tåle. Det er bare morsomt, men et spill som er bra og plutselig blir ræva er enda tyngre å svelge. Det er som om spillet viser frem de lange, lekre beina og hvordan den sorte kjolen sitter rundt midjen og tryner ned trappa, hvorpå hvert eneste bein det latinske språket kan erindre knekker og med en enorm flenge i panna med hjernemassen tytende ut har hun fortsatt mage til å spørre meg om det blir noe action ikveld.

      Dette er et "Spill," i ENORME anførselstegn. Det har samme bruksnytten som Goat Simulator og en brukt tennissokk jeg kaster over gjerdet til naboen etter å ha blåst en ladning i den, bare langt mindre sært og overhodet ikke noe poeng å formidle.

      Du kan selvfølgelig argumentere at Journey og Flower gjør samme greia, men det er minimalisme gjort enormt på sine egne premisser. Der er fortelling og handling drevet av spilleren selv! Dette er en fast setting som må hvile på de små detaljene hvor utbredelse bare blir gitt helt ut av det blå, og du har ikke bidratt til at det skal komme naturlig på NOEN MÅTE. Så hva faen er det vi er her for?

      For å sitere Ben Croshaw;
      "Hvis du skal fjerne gameplay, tempo og en sammenhengende historie, er det faktisk meningen at du skal erstatte det med noe."

      Faen heller.

      HQ