Jeg er midt i en runk for å riste av meg gårsdagens eskapader før isbilen runder hjørnet og gir den grusomme pornoen, som oftest bare er bjørner som slåss, en kjenningsmelodi. Det gjør ikke saken lettere akkurat og som om oppgaven foran meg er en altergutt i en katolsk kirke roper jeg; "Fuck it" og gir opp. Det er noe hjemsøkende ved å se på liveopptak fra femtitallet. Kanskje det er seksitallet, jeg vet ikke, men poenget er det samme. Det er som å se spøkelser danse. Bobby Fuller Four spiller en sang jeg er veldig glad i, men det er litt rart å innse at man har gått fra å onanere til bjørner og over i dyp filosofisk transe. Det er denslags som ville fådd meg kaldkvelt i en forarget Buddha's armer. Jeg prøver å google navnet til verten av programmet de spilte på, men han er glemt av tidens herjinger og det gjør meg trist et øyeblikk. Jeg må handle.

Verden har blitt merkeligere, landet vårt later til å være det samme.Absurd og fulle av seksuelle avvik.Vinteren har lagt seg utenfor men ungdommen finner det beleilig å kle seg som det var sommer. Jeg er på tur til butikken for å handle toalettpapir og spenol, og det står noen utenfor og rapper for å holde varmen. Hvorfor går de ikke bare inn? Du kan mase om rasisme og politivold alt du vil, men man trenger ikke være en martyr av den grunn. Kanskje jeg leser for mye inn i undertonene deres. Dette er for faen Vadsø, hvilken politivold prater de om?

To menn i midten av slutten av førtiårene eller hva faen, står ved brødhylla og snakker om de siste trender og hvor flyktig alt er. Jeg husker nesten ikke noen av dem lengre, men planking ligger fortsatt friskt i minnet. Jeg erindrer en eldre mann i grønn trikot som skrek i mange sekunder om ting jeg ikke forsto og at han var på tv ganske mye, men plutselig ble det stille. Justismord, kanskje "Hva blir det neste?" spør han ene, og jeg må lure på om en kjendis snart viser seg å være en habituel revepuler. Det blir vel den siste spikeren i kista for pelsdyrnæringen, tenker jeg, når Chirag fra Karpe Diem bryter seg inn på revefarmer for å stikke fingeren i toeren deres. Kanskje det er det som burde skje.

Jeg er ikke ute av revepulefantasien før jeg står ved kassa, og leter panisk etter lommeboka jeg av en eller annen grunn putta i innerlomma. Jeg putter aldri lommeboka i innerlomma. Til min store forundring er Chirag på forsida av VG med en overskrift som føles som en tvungen parallell mellom dette og en Steve Carrel film. Dagbladet slapper av, tydeligvis har noen brutt seg inn i Kongehuset og stukket av med det kongelige septer. Av en eller annen grunn tror jeg at han skal putte den i ræva. Noen bemerker et eller annet om Skavlan og det kongelige septeret bak meg men jeg har sona ut av det.

Fyren bak kassa er selvfølgelig av den pratsomme sorten, noe jeg kan sette umåtelig pris på ellers, men er ikke noe den fyllesjuke kroppen min trenger idag. Han når selvsagt å kommentere tampongene fyren foran meg kjøper, som om det var en stor sak, og jeg tenker for meg selv at dette blir et skikkelig stimulerende klagebrev til hvem pokker enn ledelsen er. Det er såvidt jeg registerer forespørselen om pose og nikker til noe jeg ikke helt forsto. Det henger kavegor-- gavekort på en hylle ved siden av meg til både Spotify, Clas Ohlson og Nintendo Wii av alle ting. Det er smertelig åpenbart at de ikke har solgt en eneste en av disse og det blir en kald dag i helvete før det skjer.

På tur ut av butikken står rapperne enda og spytter en mediafordreid sannhet i et vagt håp om å få mening ut av kaoset rundt oss. Hvilket kaos? Dette er bare Rema for faen. Jeg diskuterer med meg selv igjen, og gjør et lite notat om at jeg må slutte med det. En liten jente spør faren sin hvordan folk fant ut at det var melk i jurene til kyr, hvor jeg og han får øyekontakt og vi leser hverandres tanker om en onanivits nærmest instinktivt.

Er det dette vi er, tenker jeg, og putter mer varer enn jeg i utgangspunktet skulle ha i kjøleskapet. Flyktige ideer og runkevitser? Generalisering er en uting, og jeg må slutte med det. Avisa gløtter frem fra posen og føler meg voksen kun i et lite øyeblikk. Ikke har jeg noen planer om å lese den heller, men bruke den som en løsning til å tørke opp hundepiss. Jeg har ikke hund. Chirag er ikke noen stor sak for Aftenposten, men tydeligvis har noen sneket seg inn i kåken til Skavlan og banket det kongelige septeret i rassen hans.

Noen dager er det bare vanskelig å få med seg alt. Jeg bestemmer meg for å spille litt Grand Theft Auto: Online fordi det gikk opp for meg at jeg er en drittsekk. En liten unge et eller annet sted der ute får utrolige mengder juling, i spillet altså, og han sender meg en melding ladet med hva jeg kun kan beskrive som et snevert artikulert jødehat. "Fucking jew" står det i meldingen, og jeg leker med tanken om at det skal stå på gravstøtta mi en dag.

Her hviler Kristian Greiner Ådnesen.
1992 - 2015.
Dypt savnet. Fucking jew.

Der fikk man vel oppmerksomheten din.

Jeg tenker at en liten oppdatering for de som ikke lurer er på sin plass! Jeg holder nå på med å avslutte mitt korstog mot Ubisoft som skal kulminere i min første videoanmeldelse som blir av Assassin's Creed Black Flag, samtidig som man gjør klart noen ideer til "Dagen derpå" serien som jeg plutselig skulle gjøre en stor sak ut av. Tenker det blir en sånn surrealistisk novelleserie hvis jeg klarer det. Det tar derimot litt tid for meg å bli kjent med et redigeringsprogram som ikke irriterer faenskapet ut av meg. Jeg måtte nylig kaste noen timers arbeid rett i dass fordi Windows Movie Maker er den verste landeplagen siden Svartedauden, men nå har jeg funnet noe som funker.

Det neste sinnssyke manifestet av en spillanmeldelse blir av et slåssespill denne gangen, og ikke hvilket som helst heller, vil jeg tro. Jeg hater fightere. Street Fighter er kult da.

Tørr i munnen våkner jeg etter en fyllekule. Det siste jeg husker er at en eller annen Bole-Jørgen type gikk løs på en gruppe mørkhudede utenfor den lokale puben. Slik er Finnmark, Norges eget lille Skottland, eller Australia. Noen ringte politiet. Det kan ha vært meg. For tidlig å vite.

Jeg drar kroppen min i stua og setter meg ned for å forstå situasjonen. Det er ingenting å forstå, men paranoia etter år med røyking har klørne sine så dypt i bevisstheten at jeg kunne ikke ha slappet av etter en runk engang. Jeg åpner datamaskinen og bestemmer meg for at avisa er det første jeg skal lese. Dagbladet er blankt. Det er ingenting der, bare tomme, hvite ruter hvor et bilde skulle vært. Sikkert noe feil, tenker jeg bare og prøver meg på VG i stedet for, men der er greia den samme. Hvite ruter, ingen tekst. Det var rart

Tv'en er heller ikke til hjelp. På NRK er det bare et prøvebilde med en ukjent gammel manns ansikt i midten. Jeg vet ikke hvem han er, men det er ikke mange unnskyldninger i verden for å være så gammel med et grønnmalte kinn og hvitmalte øyenbryn. Under ansiktet hans står det "War."

Jeg prøver meg på YouTube, men til min store forundring får jeg kun opp en haug med korte videosnutter av en eldre mann kledd ut som forskjellige Disneyfigurer. "ISIS, stay out of my swamp," sier han og roper. Han roper overraskende lenge for en gammel mann, og jeg vet ikke hva dette betyr.

Jeg sjekker GameReactor for å se hva som er nytt på spillfronten, fremdeles med den gamle mannens rop friskt i minnet, bare for å finne ut at Tor Erik har skrevet en omfattende artikkel om denne mannen og er flink i å minne meg som leser på at han ikke er sinnssyk. I hvert avsnitt gjør han dette. Den gamle mannen heter så mye som "Raysipeladygaga." Her er også samme videoen om ISIS og at de ikke har noe i sumpen hans å gjøre. Hva er dette?

Spotify, der må det da være noe normalt. Det er pussig hvor dedikert jeg er til å komme meg bort fra noe som jeg syns er morsomt, men en gammel mann som heller lim over kroppen sin og ruller i kontorrekvisita er ikke det jeg trenger så tidlig en lørdagsmorgen. På Spotify later alt til å være normalt, og jeg setter på en ny Karpe Diem låt jeg likte veldig godt; "Hvite menn som pusher 50." Sangen når å spille av i omtrent fjorten sekunder, før jeg hører en skjør stemme si; "ISIS. Stay outta my swamp! HEYOOOOOOOOOO" Faen, han er her også. Jeg når akkurat å lukke Spotify før trynet til den gamle mannen spretter opp i et stillbilde. Han har sluppet et album, eller en singel. Jeg vet ikke.

Hva faen er det som har skjedd egentlig? Jeg bestemmer meg for å se ut av vinduet, og til min forbauselse står det en mann i bare morgenkåpa, sitt slappe lem løst hengende i den kalde vinden. Jeg tar på meg en grå joggebukse med et lite hull i skrittet, en hvit t-skjorte med teriyakiflekker, vintersko og den sorte frakken min mens jeg lirker den bare foten min nedi. Jeg går mot ham, og han står bare der, uberørt av kulda, til og med hans lem som har en imponerende lengde i slike temperaturer.

"Hva gjør du her?" Spør jeg.Det er vanskelig å ikke beundre den katastrofemuskelen som henger diskre utenfor morgenkåpen hans. Han svarer ikke. Jeg spør hva det er som har skjedd og responsen er den samme. En parabolantenne når akkurat å falle av et tak nedi gata før han snur seg mot meg og spør; "Har du ikke hørt det?" Nei, jeg har ikke det. Jeg sier ikke det, men ser bare spørrende på ham. "ISIS holdt seg ikke utafor sumpen. Styresmaktene har sagt opp, og Erna satt fyr på seg selv utenfor Stortinget." Jeg prøver å være human, men klarer ikke la være å tenke at det var like greit, selv om jeg ikke har hatt en politisk agenda selv. Jeg spør igjen hva han gjør her ute, men han bare sukker og snur seg tilbake slik jeg fant ham. Det er ikke mer svar å få her, tenker jeg og går inn igjen.

Jeg ringer faren min som bor i Oslo, hvor han jobber som statist når han ikke gjør hva det nå enn er han ellers gjør. Han svarer ikke, og jeg kommer til telefonsvareren. "Hei, dette er RAYSIPELADYGAGA-- jeg kan ikke ta telefonen nå, men legg igjen en beskj.." Noe er i gjerde her, men jeg har ikke forstått hva.

Fortsettelse følger.

Mitt korstog mot Ubisoft begynner nå med en liten serie Assassin's Creed tilbakeblikk. Ikke fordi jeg strever med å holde meg aktuell, noe jeg også gjør, men fordi det er en øvelse i å skrive komedie, forhåpentligvis. Det er rett og slett ingen spill i verden som irriterer meg og fascinerer meg samtidig som Ubisoft's flaggskipserie. Serien som fikk meg til å begynne på et språkkurs for italiensk skal faen meg få kjørt seg i de kommende ukene, og jeg begynner med Assassin's Creed 2 fordi jeg gremmes litt over det første og er litt nervøs. Skal prøve å slippe de ut med jevne mellomrom slik at man ikke spammer communityseksjonen i senk.

Vi begynner her.
https://www.gamereactor.no/medlemsanmeldelser/10273/

Håper dere liker det!
Hilsen Kristian.

Det har vært en interessant uke, og i disse dager ferdigstiller jeg hva som har vært en særdeles interessant opplevelse mens jeg prøvde meg på et spill som fikk meg og hele spillmiljøets understell passelig oppjaget. Jeg sier "interessant" ofte fordi det er det eneste ordet jeg har for alle de vanvittige inntrykkene jeg ble utsatt for i denne prosessen.

Denne skurken av et spill er ingen ringere enn Watchdogs... and boy, is it shit.

Anmeldelsen kommer... så fort jeg er i stand til det. Som sagt... en veldig interessant uke og jeg prøver å komme meg litt. Vanskelig å stå opp og... ingen av hobbyene mine interesserer meg lengre og.. vet du hva, fuck you. Den kommer snart.