Norsk
Treyarch har virkelig hodet i R&%*A

Treyarch har virkelig hodet i R&%*A

Jeg har nettopp spilt igjennom Call of duty: Black ops, og jeg har storkost meg! Jeg har slaktet ned russere og vietnamesere og folk fra alle verdens hjørner! Og etter å ha tatt inn sanseinntrykkene etter å ha spilt historien side om side med en kompis, så var det på tide å sjekke multiplayeren.

Nå var vi jo på besøk hos min kjære far, som ikke er så frampå på internettfronten! Så vi ble nødt til å spille off-line. Men når det finnes noe så vakkert som split-screen multiplayer, så er jo lokal multiplayer litt overflødig. Jeg ble faktisk nesten imponert over at det var split-screen på black ops. Siden så mange spill denne generasjonen har valgt å droppe
Lokal multiplayer totalt.

Etter å ha prøvd og feilet på Zombie mode og gått litt i tottene på hverandre, var det på tide å ta ut litt innestengt aggresjon på hverandre. Vi startet en standard multiplayer match, og drepte hverandre mange ganger. Men etter en stund ble vi lei av tidsbegrensningen, og bestemte at etter neste kamp, så skulle den skrus av. Så vi gjorde oss ferdige, og var på vei til å endre settings goldeneye style! Men så gjorde vi den skrekkelige og grufulle oppdagelsen. Det gikk ikke an.

Når et spil satser så sterkt på multiplayer, så er det et nytt lavmål å ikke kunne modifisere kampene etter ditt ønske. Jeg husker å ha spilt Cod: 4 med kompiser før, og da kunne vi selv bestemme hvor mange kills man møtte ha før kampen tok slutt. Som var ett perfekt system, og det var virkelig ett prakteksempel på hvordan lokal multiplayer skal gjøres riktig, så vel som online. Så når jeg da savner dette i ett spill, som tilhører akkurat samme serie, med flere spillmoduser og hvor praktisk talr alt annet er forbedret, så må jeg virkelig klø meg i min unge skalle.
Vi ble så klart litt irritert over at vi måtte spille capture the flag for å kunne spille uendelig. Så resten av helgen var vi litt snurt.

Og nå som jeg er hjemme, snakker jeg med min gode venn CrazySockKnocker og spør om det kanskje har kommet en slags oppdatering(Siden jeg glemte kabelen til xboxen hos far)
Han sier at kampene kan modifiseres med uendelig tid, og jeg får dette ansiktet: : D
Så sier han etterpå: "Men det funker ikke på split screen." Da får jeg dette ansiktet: >: (
Hvorfor skal dagens utviklere gjøre det så vanskelig for folk som vil ha det digg og spille med kompisene sine på samme skjerm? Var det virkelig så vanskelig å tenke seg til at folk faktisk ikke spiller multiplayer bare for å komme seg til level 10000000 prestige? Det finnes folk som spiller for moro skyld også treyarch. En liten lekse til neste gang?

HQ
Lokal multiplayer er døende

Lokal multiplayer er døende

Sørgelig overskrift ikke sant?

Men det er desverre et altfor stort faktum, men som ikke har plaget meg i så altfor stor grad før nå.
For et par dager siden kjøpte jeg meg burnout paradise, jeg har spilt det i litt over 10 timer og hatt det kjempegøy! Også finner jeg ut at det er en enorm Dlc pakke, med motorykler, en ny bane og lekeversjoner av bilene som er åsåsøte! Som gir spillet en enormt lang levetid!

Men når jeg får en kompis på besøk så innser jeg noe. Den eneste typen multiplayer er enten via system-link eller online. Grunnen til dette, er nok at det å kjøre fritt rundt i paradise city med to biler på samme gang, ville laget litt grafisk kluss. Men virkelig? Virkelig EA? Var det så vanskelig å legge inn en liten multiplayer modus med avlukkede baner?

Tydeligvis finnes det en nedlastbar modus som kalles: "Party mode!" (Yay!) Hvor man gjør forskjellige utfordringer og race! Men, dette var enda verre enn forventet! Fordi istedet for at to spillere kan spille på samme skjerm, så må man dele på en kontroller. Og det verste er at denne pakken koster penger!
Mens resten av tilleggspakken var gratis!

Og dette er ikke første gangen jeg har møtt på slikt! Bioshock 2 fulgte samme vei, og det samme gjorde Dirt 2. Det er gøy å spille med folk online, det er ikke det som er problemet! Men jeg vil heller spille mot en av mine (Relativt) intelligente venner, enn mot en amerikansk 10 åring som spyr ut ordet faggot som et homofobisk maskingevær!
Følelsen man får av å sitte i en sofa med kompisene som sitter og kauker mot skjermen, er uslåelig!

HQ
Hardcore? BAH!

Hardcore? BAH!

Ja! Jeg er offisielt lei av alt som heter hardcore gaming!

Oioioi! En dristig åpningssetning her Pepperoniman? Definitivt, men nok er nok!
Jeg har kjent en merkelig følelse når jeg spiller i det siste. Når jeg løper rundt og stikker motorsager inn i ryggen til folk i Gears of war, eller når jeg skyter Ryu's Metsu Hadoken rett inn i trynet på Zangief! Er det vel og bra.. Men det er liksom ikke... GØY!

Så jeg er på GR sjekker ut noen nye anmeldelser av spill, og jeg klikker meg inn på Rhythm paradise. Jeg ser en god karakter og noen fargerike screens og tenker: "Hmm.. Dette ser jo okay ut?" Så besøker jeg Onkel youtube og ser ÈN (Bemerk ÈN.) Gameplayvideo, og jeg smiler! Jeg smiler fra øre til øre! Jeg har ikke sett noe så simpelt, men likevel så genialt siden... Jeg aner ikke! Rytmen tar meg mens jeg sitter og ser på! Og hodet mitt gynger og føttene tramper. Dette ser bare sinnsykt... GØY UT!

GØY er ordet som mangler i hodet mitt når jeg spiller GoW! Jeg trodde jeg hadde mistet interessen for gaming! Men jeg må visst bare komme meg unna de store "Hardcore" titlene for å spille noe som kanskje ikke har noen dypere mening, avansert spillmekanikk eller skinnende piksler. Men som underholder meg i sin enkelhet og spillbarhet!
Får meg til å tenke på Wario Ware: Smooth moves! Der jeg veiver med armene som en gærning! Dukker opp og ned, uten noen hensikt, bortsett fra kanskje å få litt flere poeng på den måleren. Og det er... Moro.

Vil gjerne ha svar på hva dere mener om Hardcore gaming, og hvordan dere definerer ordet Hardcore.:)

To verdener.

To verdener.

Man kan godt si at oss mannlige vesener i denne alderen ikke har så veldig godt kroppspråk. Jeg spesielt har opplevd dette på vesentlig nært hold. Vi slår hvis vi vil få frem et poeng, (Og med «vi» mener jeg alle andre.) og vi høres kanskje litt mer uforståelig ut for det fagre kjønn der vi sitter og grynter og snøfter frem banneord og obskøne ting som man egentlig bare burde si til... Ingen!

På den andre siden har vi jentene, det fagre kjønn. Disse ser ut til å ha skalert ned på banningen, de virker i bunn og grunn mer siviliserte generelt. Men hva har det seg? De ser ikke ut til å slå hverandre for hver gang de blir uenige, og de tømmer ihvertfall ikke melk og bacon ost i håret på en! (Personlig erfaring, nå graver vi ikke for dypt i det. Trenger nye venner.)
Er det fordi de har blitt hjernevasket? Har de vokst opp med det idealet at de skal være den reneste nymfe? Isåfall, hvem skapte dette idealet?bort derifra.
Klart det finnes maskuline kvinner som snøfter, grynter og banner like mye som oss, og det finnes jo feminine menn, men disse går muligens ikke så godt inn med de andre grisene, og er derfor mer sammen med jentene. (God idè?)
Men her snakker vi om unntak, og det vi prøver å få med oss det store bildet.

De første årene av livene til oss gutter handler om lego, biler og.. jenter. Dog i en annen sammenheng enn det vi gjør nå. Man pleide å se på jenter som frekke og dumme bedrevitere, men når du har gått noen år på skolen begynner du å igjenkjenne dem som de myke og pene englene som de er, og du ville gjort hva som helst bare for å være med dem! (Tenk! Vi løp IFRA dem under kysseleken! Var vi idioter?)
Mens en gutt sitter og tegner skjeletter og gigantiske pistoler på størrelse med en liten hval, tegner jentene søte små kaniner som bor i en forvokst sopp. Vi liker action, TV-spill og.. Fortsatt, jenter. Mens de kan være interessert i hester og romantiske komedier og gudene vet hva. Men det er klart, hvis en gutt og en jente blir kjærester, kan det godt være at forskjellene deres blir visket ut. Og istedet for å kalle oss barnslige, blir vi nok mer. Kosepus... (Mjau.) Men det kan godt hende at hvis vi ikke spiller kortene riktig, kan vi fort bli adressert som: Mannsvin, skjørtejeger og annen lignende koseprat. Men da burde du kanskje ikke prøve å snakke språket deres engang!
Men i dette essayet har det vært mye generalisering, og det er, som jeg har sagt tidligere, mange unntak. Jeg foreksempel, prøver å kutte ned på gryntinga til fordel for å tilbringe mer tid med disse hunnkjønnene, men man må aldri glemme de andre vennene sine til fordel for noen vennlige ord og myke klemmer. Eller, det kan diskuteres...

En plage for menneskeheten!

En plage for menneskeheten!

Du går raskt over asfalten og kjenner pulsen stiger, du fortsetter å gå, men når du først har kjent den ekle følelsen av at noe slynger seg rundt anklene, må du se ned! Ditt verste mareritt bekreftet! Skolissene har gått opp!

Du kan prøve å si at disse små snorene ikke plager deg i hverdagen, da bør du slutte å lyve! De er tidkrevende og irriterende.

Hvis du husker da du var liten, husker du sikkert hvor kjapt og snedig det var med borrelås på skoene. De var praktiske og tidsbesparende. Men så begynnner de andre små snørr fabrikkene å lære seg å knyte disse fantastiske små tauene. Med ditt lille sinn blir du såklart inspirert til å lære deg å knyte dem selv. Etter relativ store andeler smerte og strev, sitter du der med det endelige resultatet! Du går på din vei til skolen eller barnehagen, og du merker raskt at de går opp veldig ofte, og folk har ikke no bedre å gjøre enn å knyte dem opp! Så du returnere neste dag, denne gangen med borrelås, og hvis en liten drittunge nevner art du ikke kan knyte dem sier du at det ikke har noe med å ikke kunne knyte, du vil bare ikke ha dem!!!

Har du lagt merke til hvordan eldre mennekser har små skinnsko med et lite belte over? Har det noe med at de får vondt i ryggen? Eller har de såpass livserfaring at de rett og slett driter i å bruke skolisser?

La oss si at du bruker 30 sekunder hver dag på å knytte skoene, medregnet tilfeller når de går opp av seg selv, eller når du går ut av huset. 30x365=10800! Det blir 10800 sekunder i året! 10800 sekunder blir 180 minutter. 180 minutter er tre timer! Tre timer du kunne brukt på å spille spill, eller bake en kake for den saks skyld! Hvis du lever til du blir 80 vil du ha brukt 240 timer av livet ditt på å knyte sko! Det er mange dager du aldri vil få tilbake!

Skolisser er unyttige og meningsløse! Jeg vil ikke bli fornøyd før den dagen skoene knytter seg selv! Så det er bare å vente...