Norsk
#NOSTALGI aka Morrowind aka livet

#NOSTALGI aka Morrowind aka livet

Skal vi se skal egentlig skrive en evaluering til jobb, men her gjelder det å prioritere prokrastinering.

Jeg husker det som det var i går. Asså jeg og en kompis gikk hjem fra skolen vår, som nå har vært litt i media i sammenheng med en voldsepisode (skryt from the hood skryt skryt), da jeg begynte å klage på mitt siste kjøp. Det var Star Wars: Republic Commando. Det var LAME! Kameraten min sa at han også hadde gjort et dårlig kjøp, som han ikke engang husket navnet på. Dere må huske at da jeg var ung, var tidene litt annerledes. Alle foreldre var ikke skilt, så det var ikke bare å spille på usikkerheten til sine nysingle omsorgsgivere for å få de til å kjøpe alt du pekte på, din lille dritt. Jeg måtte planlegge og prioritere alle mine kjøp nøye, og et bomkjøp var ren krise. Her satt jeg med et spill til Xboxen min som jeg hatet. Det var altså like før jeg dro ned på fotballbanen for å ... haha LOL jeg vakke så desperat slapp av. Men jeg var ganske desperat okei?

Som de litt fremoverlente av dere sikkert skjønner, hadde kameraten min kjøpt seg Elder Scrolls 3: Morrowind. Jeg skal ikke klandre han for å ikke huske navnet, for jeg hadde selv ikke lagt merke til spillet, og hadde ikke engang peiling på at det eksisterte. Jeg skal derimot klandre han for å ikke like det. Hva faen? Han må være sykt n00b, som vi sa den gangen. Vi byttet i alle fall spill, og så oss aldri tilbake. 2 år senere stakk jeg hodet opp fra kjellerstua, nå med skilte foreldre og alle spill jeg kunne drømme om, og ikke minst et par tusen timer klokket i Morrowind. Likevel følte jeg bare at jeg hadde skrapt overflaten til denne fantastiske verdenen. Men det vi den gang kalte IRL hadde gått videre uten meg, og det var på tide å komme meg på lasset igjen.

Jeg vil faktisk påstå at tiden jeg hadde i Morrowind var noe av det beste i barndommen min. Det høres jo litt taper ut, men jeg prøver ikke å ligge med noen her, så samma det. Man kunne være hvem man ville blablabla, men enda viktigere: man kunne samle på ting!!! Dere skulle sett huset mitt var fullt av alle tenkelige gjenstander. Finnes det to forskjellige versjoner av en potte??? Jeg måtte ha begge. Alt var møysommelig stilt ut, for at Redguard1337 (det var meg da) kunne skue ut over denne imponerende samlingen. Helt fritt fra cliff racere.

Og hele Morrowind bar preg av en enorm dybde. Overalt du gikk var det en quest å gjennomføre, en historie å høre. Du kunne gå i villmarka, og plutselig snubler du over en unik gjenstand eller karakter. Og så enda plutseligere angriper en cliff racer deg. Fantastisk asså.

Og for å ikke nevne estetikken. Jeg kunne gå i evigheter og beundre det fantastiske landskapet. Faktisk var det sånn jeg gjorde de fleste oppdagelsene mine. Jeg bare gikk og gikk, til jeg oppdaget kule ting å utforske eller gjøre. Eller til jeg ble angrepet av en cliff racer.

Dere som bare har spilt Oblivion og Skyrim er TAPERE! Neida men dere har gått glipp av det beste spillet i serien. Håper det ikke kommer en som digger Daggerfall her og ødelegger elitismen min.

Takk.

HQ