Norsk
Blog

Den internasjonale avsporingsdagen

Skrevet av remote den 15 januar 2013 klokken 15:28

Hvis dere ikke allerede har hørt det, kjørte et tog inn i en leilighet i Sverige i dag tidlig (sånn cirka). Vedkommende som styrte toget var en svensk vaskehjelp, men turen gikk ikke på skinner, og hun stod i ledtog for å kjøre inn i en leilighet. Det er nemlig den internasjonale avsporingsdagen i dag. Til minne om alle som sporer av.

Det er ikke alle som har et liv som går på skinner. Noen ganger sporer livet rett og slett av. I dette tilfellet fikk det dramatiske etterfølger for den svenske vaskehjelpen. Holdepunktene i livet hennes tog rett og slett slutt, de ville ikke følge den nøye utgravde retningen som skulle få alt på gli. Da hender det at man stjeler et tog og kjører inn i en leilighet.

Jeg ber alle vise sympati for alle. Det er ikke nok å trøste seg med at det alltid går et tog. Noen ganger kommer ikke dette toget av ulike årsaker. Og noen ganger kommer toget når du minst venter det. Det er som om det enkelte ganger kan rase gjennom vinduene mens du sover. Da er det ikke nok å stå på sentralbanestasjonen og tro at alt ordner seg.

Det er mennesket som dreper, ikke togene. Jeg vil ikke anbefale noen i å etterfølge dette demonstrasjonstoget. Avsporinger er en del av hverdagen. Livet er ikke alltid skinnene. Noen gjør mer drastiske tiltak for å markere den internasjonale avsporingsdagen, men man trenger ikke ta den så bokstavelig. Det er nok å føle seg tøff som toget, man trenger ikke samle inn og brenne dem. Det løser ikke livets mange avsporinger.

Takk for meg.

HQ

TB: Har vi gamere blitt trangsynte?

Skrevet av remote den 11 januar 2013 klokken 14:14

Jeg følger opp tanken med å publisere gamle blogger. Jeg tror vi har godt av å ta diskusjonen igjen. Jeg har ikke forandret noe på innlegget siden det ble skrevet. Denne ble postet 2008-11-05. TB i tittelen står for tilbakeblikk.

De fleste innpå GameReactor kan vel trygt kalle seg hardcore-spillere. Vi tilbringer mange timer i uka foran PC- eller TV-skjermen. Det går vel mest i FPS, TPS eller et bilsimulatorspill med flere. Som for eksempel Far Cry 2, Fallout 3, Fable II eller Gears Of War 2. Men hva med en konsoll som Wii? Den har jo ingen av disse spillene, så er den noe for oss hardcore-spillere da?

Jeg har sett og lest uendelig med dårlige blogger der folk syter over hvor dårlige spillene er og at det ikke er noe gøy å vifte med en pinne i løse luften mens man hjernetomt skal slå på noen trommer. Jeg føler at det er noe som ikke stemmer her. Kanksje noe med fremstillingen? Hvis noe annet hadde blitt fremstilt slik er det klart at det hadde hørtes dårlig og barnslig ut. I first-person shooters springer man rundt med en bazooka og blæffer hodet av hundrevis av dumme fiender som stiller seg i en klynge og så repeteres det hele til det uendelige.

Jeg er fullt klar over at det går mye på smak, og at Wii faktisk ikke har så altfor mange gode spill, men å overdrive er ikke nødvendig. Svaret er egentlig så enkelt at tredjepartsutviklerne har misforstått konsollen helt, og lager færre gode spill til den. Men Nintendo kan jo også ta kritikk på å slippe til så billige spill fra andres side, men det verste av alt er at de faktisk selger mer enn de gode tredjepartsspillene. Med enkelte unntak selger de gode tredjepartsspill dårlig på Wii, og det kan vi jo enkelt gjøre noe med ved å ikke kjøpe de dårlige spillene og heller kjøpe de gode. Jeg håper virkelig The Conduit åpner for flere spill med høy kvalitet og jeg skal garantert støtte det.

Men så har jeg også en teori om begrepet hardcore. Og den går ut på at det er spilleren i størst grad som bestemmer om spillet man spiller skal være hardcore eller ikke. Når man tenker på et Wii-spill som Boom Blox, så tenker man ikke på et hardcore-spill. Alle kan spille det, fordi det er et enkelt konsept og har simpel kontroll. Selv om det for mange kanskje har bemerkelsen "casual" på seg, betyr det ikke at hardcore-spillere ikke kan spille det.
Hardcore-spillere terper og terper på rekorder, spiller mye, og gjør alt for å klare noe med stor utfordring. Hvis vi henter tilbake Boom Blox-eksempelet, kan jeg snart nå poenget. For en stund siden spilte jeg og noen venner det spillet. Vi var bestemte på å klare alle levlene på alle banene med beste score. Det var ekstremt utfordrende til tider og noen ganger satt vi i et kvarter eller mer på hver enkelt bane. Hvorfor? Jo fordi vi var hardcore-spillere. Vi satte egne grenser på vanskelighetsgraden, og tok utfordringene, som erfarne spillere. Vi gjorde spillet til et hardcore spill. Og derfor kunne man nyte det i full grad. Blod og gørr har ingenting å si.

Det samme kan jeg også si om f. eks Mario Galaxy; man tenker ikke på Mario som hardcore, men sannheten er at på enkelte baner har spillet trengt mye tålmodighet, og ferdigheter ble strekt til det ytterste. Gears Of War blir bare blåbær i sammenligning, for det er jo enkelt. Man kan jo til og med velge vanskelighetsgrad... Hvor hardcore er det
Her er enda et eksempel: Call Of Duty 4, som blir sett på som et Hardcore-spill, kan være like mye casual som hvilket som helst annet. Jeg kjenner en fyr som spilte det og han satt der likeglad med trippelt så mange flere death enn kills. Han brydde seg ikke om challengene, brukte dårlige våpen og gjorde det til en run-and-gun-spill. Han gjorde det casualt, fordi han var en casual-spiller.

Så er det slik at vi gamere har blitt trangsynte overfor spill som ikke direkte er hardcore? Har vi blitt trangsynte av forskjellige uriktige fremstillinger av spill? Kjøper vi ikke lenger spill som virker barnslige, fordi de er barnslige? Og hvis vi skal ha et hardcore-spill så slår man til på et spill som Gears Of War 2 og ikke Little Big Planet? Og når vi snakker hardcore her, så glem alle de tidligere nevnte spillene. Mega Man er et definitiv vanskelig og et hardcore-spill til det fulle. Men nå er det også slik at det er spilleren som bestemmer hvor vanskelig og hardcore det skal være, og slike spill som lar deg velge er de som egentlig er mest hardcore av dem alle. Og i de spillene får man vite om man virkelig er en ekte hardcore-spiller eller ikke.

//remote

HQ
Sirkus Northug

Sirkus Northug

Skrevet av remote den 8 januar 2013 klokken 15:50

Petter Northug er kanskje et av Norges mest populære personer, ikke helt uten grunn. Han er arrogant, spydig og morsom: en underholder.

Til og med svenskene sier at han er det beste som har skjedd langrennssporten. Han går ut av boksen og kan gjøre uventede sprell. I tillegg er han en av verdens beste skiløpere, og det hjelper bittelitt på. Men det viktigste er at han skaper blest om langrennssporten, også utenfor Norge.

I starten mente noen at han burde holde litt mer kjeft. Men selv er jeg ikke noen tilhenger av janteloven, fordi all nedlatenhet fjernes med noe Petter har massevis av: selvironi.

Det er noe helt annet enn da f.eks. Mark Cavendish slo gjennom i Tour de France, og kom med kommentarer som (etter hukommelsen): «Jeg er verdens beste spurter fordi jeg er verdens beste spurter, om jeg ikke var det, ville jeg heller ikke kalt meg det».

Petter ville aldri sagt noe slik, men ment det på en mye mer intelligent og humoriøs måte. Derfor kan jeg ikke la være å like ham.

Jeg måtte selvfølgelig se «Sirkus Northug» på TV2 i går. Der kan vi følge Northug over hele åtte episoder. Første episode viser en mye mer privat side av Petter. Men han er fortsatt like morsom. Jeg skal prøve å huske og se resten, for den første episoden var imponerende bra og underholdende. Han forteller blant annet om bestefaren som er en stor motivasjonskilde for ham. Det siste han sa før han døde var: «vis dem ryggen, gutt».

Northug vant alle løp han stilte i fra han var 15 til 19 år gammel, ifølge serien. Unntatt ett. Han er en fantastisk skiløper, og er best når det gjelder. Derfor er det synd at Tour de Ski ikke er til hans fordel. Han er ikke best når det gjelder å unngå dårlige dager over mange konkurransedager, selv om han klarte seg relativt bra i år. Men den siste monsterbakken er ikke gunstig for en skiløper som er mange kilo tyngre enn resten av teten. Han veier for eksempel 17 kilo mer enn den russiske fjellgeita Legkov som vant. Selv om han aldri har vunnet Tour de Ski, har han jo flest seire i sirkuset.

Hvis han fortsetter i samme løypa (badumdumtsj) vil han kanskje bli en av tidenes skiløpere, uten at jeg har noen statistikk for det i hodet. Men Dæhlie leder vel hos mange. Og Bjørndalen er stor. Bjørgen er også det. Han har god konkurranse.

Dette vil vi se mer av:

TB: GameReactor bør lære av mitt forum!

Skrevet av remote den 2 januar 2013 klokken 22:26

Jeg har vært på GR en stund og skrevet en del opp gjennom. Derfor tenkte jeg at jeg kan innlede det nye året med å se tilbake på noen blogger jeg har skrevet tidligere. Det gjør ikke noe om man tar diskusjonen igjen. Dessuten er det mindre arbeid for meg. Jeg poster dem slik de ble skrevet - med alle sine mangler og feil. TB i tittelen står forresten for tilbakeblikk.

Denne ble publisert 2008-01-27.


Jeg er temmelig lei av GR-forumet!
Jeg er så lei det at jeg har tenkt å starte mitt eget. Det skal bli mye bedre på alle fronter og ikke minst ha mange bedre og skarpere regler!

Det lyder slik:

Ingen fanboys:
Hvor lei er man av folk som hyler og spammer om hvor bra akkurat konsollen deres er og sier i caps at de andre bare er bæsj? I mitt forum skal jeg sende dem et virus som gjør til at PC'en deres eksploderer.

Ingen moderatorer:
Hvor lei er man moderatorer som kicker folk uten grunn? Det skal ikke skje i mitt forum. For der skal man ta i mot folk på en best mulig måte. Uansett hva.

Ingen off-topic:
Med en gang noen havner på off topic sparker jeg dem ut med en gang. Det er bare lov til å diskutere ting som angår gamerverdenen. Ikke noe om musikk, litteratur eller film. Bare konsoll og spill.

Ingen krangling:
Blir det krangling eller bruk av sterke ord hiver jeg dem ut eller bestemmer hvem som vinner krangelen så den blir ferdig. Krangling er strengt forbudt. Det gjelder også saklig krangling.

Maks 50 tegn:
For å unngå spamming er det maks lov til å bruke 50 tegn. Ingen dobbeltposter.

Maks 15 brukere
For å unngå å få for mye å gjøre er det maks lov til å ha 15 brukere innlogget på samme tid.

En bruker MÅ alltid være pålogget:
Minst en bruker må alltid være pålogget for å ha et aktivt forum døgnet rundt. Det sikres ved at det er umulig å skru av PC'en hvis det f eks. bare er du som er pålogget. Den personen må også sende en post minst en gang i minuttet.

Maks 10 tråder:
For å unngå unødvendige tråder om det samme er det maks lov til å ha 10 tråder om gangen. Det er ikke lov til å slette en tråd før den er 6 måneder gammel.

Ingen diskusjoner:
Dette er enda en måte for å unngå fanboyer og krangling. Det er kun lov til å poste fakta så forumet blir så ryddig og aktivt som mulig.

Velkommen:
Velkommen er du til forumet mitt som GR må lære av. Forumet som vil hete GameReactor 2 og vil bli ferdig neste måned. Dere er alle velkomne. Jo flere jo bedre ^^

Sosialisme er best, ingen protest

Skrevet av remote den 30 desember 2012 klokken 10:55

Er du ikke interessert i politikk? Da burde du skamme deg. Du burde gni deg i hele verdens smerte og føle deg medskyldig for at den eksisterer.

Jeg har alltid vært interessert i politikk og leste meg opp på de norske partiene på egen hånd da jeg var seksten. Som tolvåring på ungdomsskolen var jeg den eneste i klassen som kunne navnet på alle lederne fra de største politiske partiene i Norge, uten å kunne si at jeg var interessert i politikk. Du snakker her om et politisk geni uten sidestykke ...

Med andre ord har jeg ganske lenge vært interessert i å finne ut hvordan ting er, hvorfor det er slik og ikke minst finne løsninger på mange av skjevhetene dagens kapitalistiske samfunn forårsaker. Jeg har lenge ment at det finnes en løsning. De aller fleste er enige i problemene (noen ikke dét engang), men det er løsningen som spriker. Og den absolutte løsningen alle burde vedkjenne seg er et begrep som klinger svært forskjellig i ørene til folk: sosialisme.

Her trengs det mange nyanser. Jeg ser problemene det kapitalistiske samfunnet har forårsaket og vil dermed gjøre noe med dem. Denne løsningen trenger ikke hete sosialisme. Den kan like godt hete demokratisk kapitalisme, demokratisk kommunisme eller bare samarbeidsdemokrati. Det spiller ingen rolle hva man kaller det, for det er problemet som er viktig, og der trengs det radikale gjennomførbare løsninger.

Kort sagt er vi under en økonomisk krise, en klimakrise og en fattigdomskrise. Å ville bevare dagens samfunn akkurat slik som nå er å bevare disse krisene. Løsningen vil være å gjøre det motsatte av det som alltid har blitt gjort: spre makta. I et kapitalistisk samfunn, hvor alle konkurrerer mot hverandre, oppstår det maktsystemer som bestemmer over deg uten at du kan gjøre noe særlig med det. Vi liker å fortelle oss at vi er et demokratisk samfunn, og så er vi fornøyd med det. Men demokratiet kan taes mye lengre, og det er der mange av løsningene ligger.

Jeg vil fokusere på begrepet demokratisk økonomi. Tenk deg at du eier verdien av hele ditt arbeid; du eier arbeidsplassen din. Det er ingen som tar ut profitt av merverdien av ditt arbeid og bruker det til å kjøpe en ny bil. Du bestemmer selv hvor dette skal gå. Du går på arbeidermøter og stemmer over forslag og kommer med egne. Du kan for eksempel være med på å bestemme hvem som er sjefen din. Innenfor arbeidsplassen din kan du velge hva du vil gjøre. Er du lei av fysisk utmattende vaskejobber, kan du for eksempel gjøre mindre fysisk krevende oppgaver som kontorarbeid. Med andre ord har du ikke en bestemt jobb, men du jobber på hele arbeidsplassen med ting som oppmuntrer deg som menneske.

Det er vanskelig å svare på hele verdens problemer med en blogg, men dette er et lite eksempel på noe som kan forandre noe stort. Jeg har troen på at vi får det bedre når vi bestemmer hvordan vi skal ha det selv. Og når vi får vite om hvordan ting virkelig foregår i verden, ville vi styrtet det bestående med en gang. Det er derfor en grunn til at du ikke vet noe.

Er du interessert i mer? Videoen under forklarer det og mer bedre enn meg.
http://vimeo.com/4041228#