«Det eee bærre lækkert!»

Jeg synes «The Julekalender» er den desidert beste julekalenderen som går på tv. De siste årene har jeg sett alle episodene gjennom desember fordi de heldigvis ligger på youtube. Jeg kommer i en riktig god julestemning av det. Klarer meg ikke uten nå.

«Bob-bob, ikkesant?»

Det finnes flere grunner til at jeg liker denne julekalenderen laget i 1994, da jeg bare var to år gammel. Første gang jeg husker å ha sett den, var iløpet barneskolen. Da syntes jeg den var veldig skummel. Det er den ikke nå, og det skumle er erstattet av en fin og mørk julestemning.

«Olaaaf, æ står under mistelteeein!»

Hver episode varer bare i knappe ti minutter. Det gjør den så lett å få med seg, man kan ta episodene som potetgull. Men det virkelig gode med denne julekalenderen er humoren. Siden nissene snakker et slags engelsk-norsk og oversetter direkte fra norsk til engelsk, ender de opp med å si som for eksempel «Slap off, Gynter» («Slapp av, Gynter»). Serien parodierer også bygdemennesker (Olaf og Gjertrud), i tillegg gjør de satire av forberedelsene til VM på ski i Trondheim gjennom nyhetene på radioen: «... Vi mangler bare noen 100 millioner, men det skal ikke stå på penger, for det tar vi inn på basar og loddsalg.»

«Because you are the one with the ugliest klær and the longest face, Hanzi.»

Jeg liker at serien er laget i en tid der politisk korrekthet var en annen. Eller så var serien litt på kanten den gangen også. Tidlig i serien begynner de å drikke juleøl, noe som mange vil mene er forkastelig når det også er en barneserie. Men «The Julekalender» bare kjører på. Fortellerstemmen spør med sin filmtrailerstemme i slutten av den episoden: «... Er det tilrådig å drikke juleøl så tidlig i en julekalender? Følg med i morgen». Denne lekenheten og det faktum at de har fått til alt dette på så få ressurser, gjør dette til min favorittjulekalender på tv gjennom tidene. Dermed basta.

«Shit, it's på norsk!»

For en uke siden satt jeg på bussen, som krasjet med en bil, inn til byen for å hente en forhåndsbestilt Wii U fra Spaceworld. Verden var fantastisk.

Jeg hadde med meg Zechez, GameReactors bortkomne sønn, fordi vi skulle fyre opp Wii U-en hjemme hos ham siden han mildt sagt bor nærmere byen. Vi stilte oss opp utenfor Spaceworld litt før åpningstiden for å være sikre på at vi skulle få det som var forhåndsbestilt. Det stod bare en middelaldrende dame der fra før av.

For min del satset jeg på en forhåndsbestilling fra Cdon, men jeg skjønte i siste liten at de hadde et forferdelig system for forhåndsbestillinger, så dagen før dagen hadde de heldigvis en ZombiU-pack igjen på Spaceworld. Det var den aller siste de hadde igjen.

Derfor var det forunderlig at denne damen foran meg i køen sa til ekspeditøren at hun skulle ha en Wii U premium, uten at hun hadde forhåndsbestilt. Det verste var at ekspeditøren viste henne hva de hadde på lager, selv om alt var reservert. Han tok faktisk frem ZombiU-packen som var reservert til meg og informerte damen hva den inneholdt. Heldigvis var hun sikkert sendt på oppdrag av sin sønn, og hun hadde ikke peiling på hvilken versjon hun skulle velge siden de ikke hadde igjen Premium-versjonen (som de ansatte garantert hadde kjøpt opp selv).

Jeg var med andre ord glad at jeg møtte opp ved åpningstiden når den svenske (der ligger problemet) ekspeditøren ikke visste at alt var reservert ... Men nå har digresjonen fått nok plass.

I løpet av en uke har Wii U-en hengt seg (ikke bokstavelig talt) en del ganger. Men ikke så ofte at det var irriterende. En ny oppdatering kom for et par dager siden som skulle fikse det meste av dette. Men senere den dagen når jeg skulle lukke ZombiU, kom jeg aldri tilbake til menyen, så alt er ikke perfekt ennå.

Selv har jeg Nintendoland og ZombiU, noe som for øvrig er en bra kombinasjon. Nintendoland er stort sett et partyspill, men som kan spilles alene en liten stund av gangen. De aller fleste spillene er spillbare utenom noen få. Fire spill er faktsk riktig gode og langvarige med flere spillere. For meg har det gjeldt Zelda, Mario, Animal Crossing (kanskje det morsomste) og Luigi's mansion. Alle disse bruker gamepaden på best mulig måte, og muligheten for asymmetrisk spilling er det som virkelig gjør den spesielle underholdningen mulig. Dette er et større must enn ZombiU i den grad at den viser hva gamepaden kan gjøre. Nintendo er mestere på underholdningsverdi, og kan lage god underholdning ut av en gråstein.

ZombiU er preget av en del feil og læringskurven er bratt etter at du dør første gangen. Når man snakker om ZombiU, må man nevne et hvis om man skal like det. Og jeg liker det. Jeg liker virkelig stemningen, ressursknappheten og det faktum at man risikerer å miste alt (eller mye) om man dør. Man vil virkelig, virkelig holde seg i live. Det er nok det mest unike med ZombiU. Jeg har knekt overlevelseskoden og har nå en person som har overlevd i rundt fire timer. Spillet blir bedre når spilleren blir bedre, og det er nok det som frustrerer mange, fordi de ikke spiller det slik det skal spilles og dør. Den lokale flerspilleren er også et stort pluss.

Tenker jeg avslutter her. Wii U er nå for Nintendo-fans med mindre man føler en stor trang for å skaffe seg Nintendoland, ZombiU eller Mario Bros. Hvis man ikke har en 360 eller PS3 er det også en mulighet for å skaffe seg noen porter. Men innen lanseringsvinduet som ender i mars neste år, kommer det flere argumenter for å skaffe seg Wii U som Monster Hunter, Game & Wario, Pikmin og Just Dance 4 (not). Det er også kjent at Nintendo holder tilbake mange titler for å holde momentum i 2013. Det er bare å vente og se.

I samarbeid med resten av moderasjonen får jeg æren av å starte en ukentlig bloggserie med fokus på den siste ukens mest aktive brukere. Vi gjør dette for å beære de som er aktive på forumet her og nå. Vi håper i tillegg at det skal motivere andre til å bli mer aktiv.

Vi leser rett og slett av rekkefølgen på mest aktiv-listen (viser samlet aktivitet de siste sju dagene) som befinner seg under community-taben. Lurer du på hvordan disse aktivitetspoengene fungerer, trykk på denne linken.

Nå til verket:

Nummer 10 - Grallen
Grallen har vanket (ikke les ordet på engelsk) nok på forumet og lagt igjen nok kommentarer til å akkurat bli med på denne topplisten. Han har i tillegg brukt Live Feed, noe vi anbefaler alle til å gjøre!

Nummer 9 - fantomena
Han som ligger øverst sammenlagt siden aktivitetspoengene kom på banen, holder fortsatt koken. Han er aktiv i kommentarfeltene på redaksjonelle saker og er å se overalt på forumet. Akkurat som ånden som går.

Nummer 8 - Tommy Kvaernerud
Tegnetalentet holder seg en del i chat-tråden, og når han ikke selv skriver gode blogger, kommenter han andres. Han har vært et godt bidrag til forumet over mange år.

Nummer 7 - Bernt Erik
GameReactors familiefar med sansen for FPS leser omtrent alle bloggene som kommer og legger igjen en kommentar. Den siste uken virker det som om han også har hatt den regelen på nyhetene.

Nummer 6 - Kakashi sensei
Så høyt oppe på listen kan man ikke unngå å nevne at vedkommende er allsidig. Det stemmer med Kakashi sensei. Anmeldelsen av «Natural Selection 2» er verdt å sjekke ut, sammen med mange av hans andre anmeldelser.

Nummer 5 - Solmyr Raven
Mannen med Mario i 8-bitsstil som avatar har vært aktiv nok den siste uken til å havne midt på topplista. Han har skrevet hele åtte blogger den siste uken og skrevet én medlemsanmeldelse oppå det hele. Gi ham skrivesperre før det renner over!

Nummer 4 - The Cookiemonster
Kakemonsteret - hele jordas mareritt - har vært til stor gagn for GR denne uken, spesielt på forumet, men også på blogger og nyheter. Stå på, så får du kanskje et ekstra stykke kake til kaffen før jul.

Nummer 3 - sonic og link
På pallplass havner Kakashi senseis tvilligbror. De er like på mange måter, men her må sistnevnte se seg slått. Hva med en revansje til neste uke? Knivstikking er ikke lov.

Nummer 2 - remote
remote er en vakker og intelligent mann som skriver perfekt og som generelt er awesome. Han er til og med så snill at han alltid lar andre komme foran på topplister.

Nummer 1 - Strategist
Denne maskinen har holdt koken lenge nå og har gjort rent bord over flere uker. Er det noen som klarer å slå ham? Heldigvis prøver moderasjonen å finne avknappen slik at han kan ta seg en pust i bakken snart.

Dett var dett for denne uken. Vi håper dette motiverer til aktivitet. Sjekk neste mandag om DU kanskje havner her.

Helt til slutt vil jeg meddele at den som klarer å oppnå 600 aktivitetspoeng får en superflott premie. Det har Strategist lovet, så da satser vi på at det stemmer.

wii u er den dåligste konsolen jeg har prøvd noensine den er ikke next gen i det helle tat det virker som om nintendo har dritt på legen spør du meg for kvem vill spile på en liten skjerm når mann har en 40 tomer hd teve i stua og så bare nei du skal se på en liten skjerm somm er så liten som en liten skjerm jeg skjøner ikke hvorrdan folk gider engang heregud ps3 og xbox 360 er kraftigere enn wii u bare se på spilene som fines på allle tre wii u e dårligst av ale tre skjøner ikke hvorfor folk bryr seg om den maskinen hviss man se r nøye nok på den så lignner den på en wii bare at den er støre og ale vet jo at wiien er enna dårligere igjen haha

hvis du ikke er enig er du dum skaff deg et liv ass noob lol

I alle slags aviser og mediehus får film, musikk, bøker og mye annet av kulturtilbud mye mer plass enn spillene. Det blir ofte skrevet om en ny mobiltelefon eller noe annet nytt på teknologifronten. Men ikke om spill. Blir det satt i skyggen?

For å ta noen eksempler: Min regionalavis har et eget kulturbilag, hvor det for eksempel er bokmandag og musikktirsdag og filmtorsdag. Hvert medium får flere sider til anmeldelser, arrangementer, intervjuer og kommentarer. Mens spill får én side i uka, som stort sett består av korte notiser og korte anmeldelser.

I kulturbilaget til Dagbladet, Fredag, står det alt mulig om alt mulig tull. Men spilldekningen er 1/5 av en side.

Hvor merkelig er det når spillbransjen har blitt større enn filmbransen både internasjonalt og nasjonalt i flere land? Jeg har ingen tall, men er det ikke minst like mange som spiller spill (selv uten mobilspill) som det er mennesker som ser film, leser bøker og hører på musikk og vel så det?

Man kan komme opp med mange forskjellige forklaringer. For Norge er spillindustrien liten sammenlignet med de andre. Spillhistorien er i tillegg en kort historie. Musikk har man hatt siden menneskets opprinnelse. Bøker og litteratur siden folk lærte å skrive lenge før vår tidsregning. Filmbransjen var på banen så fort den teknologiske utviklingen tillot det på slutten av 1800-tallet.

Anser redaktørene i de store mediehusene i Norge spill som en barnlig medie vi vokser ut av? «Unge leser ikke aviser og holder seg til internett og særmagasiner som GameReactor, da trenger vi ikke dekke det». Er det slik de tenker? Det virker som om de i alle fall ikke mener spill kan sidestilles med for eksempel film. En årsak kan være at de selv er for gamle til å ha vokst opp med spill eller ikke selv har funnet nytten i det.

Lager spillbransjen produkter for en for liten målgruppe? Finnes det ikke interesser der som kan gagne eldre mennesker?

Jeg bare tankedrodler. Faktum er uansett at spillene tar alt for liten plass i forhold til hvor mange som benytter seg av det. Hva kan gjøres?

Avslutter med et treffende bilde om medias feildekning.