Jeg har riktig nok ikke vært innom hundrevis av forskjellige spillutviklers lokaler, men Relics lokaler er på mange måter svært innbydene.

De har lokaler oppe i 15. etasje i en bygning i Vancouver. Bygningen er en svært stilig glass bygning med litt fontener og rennende vann foran bygningen. Etter en liten heistur kommer man til Relics resepsjon. Der har de likesågodt kjørt en tanks gjennom en av veggene, antagelig for å få ut litt frustrasjon underveis i store utviklingsprosjekter. ;) Se bilde under!

Når vi ankom kontorene deres var de naturligvis dekorert for Halloween-helgen. De hadde til og med en konkurranse på gang, og som jeg nevnte tidligere var kostymene kreative og svært godt gjennomført. Stemningen var med andre ord upåklagelig.

Det var forøvrig også utsikten fra 15. etasje... Med store vinduer var det utrolig å kunne se ned på Vancouvers travle gater og byens endeløse høye bygninger. Det var litt overskyet, så noen av bygningene så ut til å bare forsvinne inn i skyene... Det var veldig kult.

Etter en kort introduksjon fikk vi lov til å sette oss ned å spille Warhammer 40.000: Dawn of War, både single- og multiplayer. I multiplayeren var vi - Team Skandinavia - superflinke i andre omgang og banket en gjeng med tyskere ganske grundig. Første omgangen vil vi forøvrig ikke snakke om. ;)

Når det var gjennomgått fikk vi beskjed om at neste spill vi skulle få teste var Company of Heroes: Tales of Valor. Naturligvis var vi spent når de sa at dersom man liker å sprenge ting i lufta ville vi like det vi fikk spille.

Beta-tester av spillene vil dere kunne lese i desember-magasinet. Da får dere en bedre presentasjon av opplevelsen av og forventninger vi har til spillene.

Da har jeg vært innom den mer eller mindre beryktete kaféen "The Elbow Room" der betjeningen er kjent for å mobbe sine kunder. Og av den grunn står det gjerne folk i kø for å komme inn og smake på maten og bli mobbet litt.

Jeg tenkte at jeg skulle ha en pannekake. Det er ikke så ofte jeg spiser det, så hvorfor ikke. Ellers på menyen stod det egg i alle varianter, men det er jeg ikke spesielt stor fan av. Når pannekaken endelig kom fikk jeg litt småsjokk. Det var den mest sinnsyke pannekaken jeg noen gang har sett. Jeg hadde ikke kameraet med meg, men jeg låner et bilde av en annen persons pannekake som er fra det samme stedet. Min var like stor. Jeg var mett frem til kveldsmat. Og jeg spiste ikke hele engang... :P

Siden det kun er mulig å legge ut ett bilde pr post, og jeg gjerne vil vise litt av hva Relics ansatte har kledd seg ut som, så må jeg legge inn flere poster.

Forøvrig er det ikke hvem som helst jeg har knipset et bilde av her (ikke at de som jobber i Relic Entertainment er "hvem som helst" da...). Han heter Tarrnie Williams og er "General Manager" på Relic Entertainment. Det vil si at selv sjefene i selskapet er med på å ha det hyggelig på Halloween. Ikke dårlig! Vil du vite litt mer om denne karen eller kanskje vite litt mer om Relic Entertainment, sjekk denne linken her!

Her er en skurk til, denne gangen fra en litt eldre film.

Nå som den verste jet-laggen er over, så kan jeg begynne å se litt hvordan Canada (og for den slags skyld - USA) ser på Halloween. Jeg visste jo at det var populært og kult, men jeg hadde ingen ide om at det var så sinnsykt utstrakt å kle seg ut.

For 2000 år siden var 31. oktober en keltisk høytid kalt Samhain (uttales sow-in). Man markerte den med store bål der man ofret til guder og danset ikledd kostymer ofte bestående av dyrehoder og dyreskinn. På denne kvelden var grensen mellom de levendes verden og de dødes verden svekket og man trodde at de dødes spøkelser flyktet tilbake til jorden. Man trodde også at disse sjelene ville kunne gi de keltiske prestene bedre evner til å forutsi fremtiden, noe som hjalp godt mot vinterdepresjoner en lang og kald vinter kunne gi.

Naturligvis prøvde både romerne og kristendommen å erstatte denne feiringen, med noe varierende utfall. Under romersk beleiring ble Samhain erstattet at to romerske feiringer: Feralia - en helligdag sent i oktober for å minnes de døde - og Pomonia - en helligdag for å tilbe den romerske guden for frukt og trær. Her kommer antagelig tradisjonen med "bobbing for apples".

Kirken prøvde å inkorporere 1. november til All Saint's Day (allehelgensdag), noe som gjorde at 31. oktober ble kalt All-hallows-eve. Senere ble dette det vi kjenner i dag som Halloween. Senere grunnla kirken også All Souls Day som på mange måter ble feiret på samme måte som Samhain. Tilsammen ble disse tre helligdagene kalt Hallowmas.

Alt hva man kan finne på internett... :)

Vel, da vet dere som gidder å lese gjennom denne bloggen hva Halloween er. Og at den blir feiret grundig i Canada.

Når jeg var innom Relic denne dagen, så var de fleste kledd ut som et eller annet. Jeg rakk aldri ta bilde av han som var kledd ut som Big Daddy fra Bioshock, desverre. Det var et mesterlig kostyme...

Her er et bilde av min favorittskurk som tilfeldigvis snek seg rundt i Relic sine lokaler - The Joker.

Klokken 03:00 begynner mobilen min å spille en eller annen standardmelodi på hva som skal bli min lengste torsdag noensinne.

Klokken 03:15 registrerer jeg at det faktisk har skjedd. Jeg er ofte litt treg om morgenen, spesielt når det gjelder å komme i gang. Jeg truer meg selv inn i dusjen og er klar til å dra når taxien stopper på utsiden av leiligheten klokke 04:00.

Klokken 04:24 setter jeg meg på Flytoget som i beste Flytog-reklamestid er fremme før jeg rekker å sovne. 05:10 er jeg gjennom Gardermoens sikkerhetskontroll. Jeg prøver å finne noen spill eller noen blader som kanskje kan underholde meg underveis, men konkluderer med at Burnout Legends og Final Fantasy Tactics A2 får holde. Klokken 06:35 kjører flyet mitt fra Gardermoen.

Like rundt klokken 10:00 ankommer jeg Frankfurt og må gå i nesten en time for å komme frem til den gaten som Canada-flyet går fra. Etter mye tusting rundt omkring og køståing i en del forskjellige køer sitter jeg å drikker kaffi noen minutter før flyet mitt skal boarde. Klokken blir raskt 12:30 og da går flyet mitt nesten på tiden.

Etter uhorvelig mange reklamepauser, tre filmer, 100 siders lesning i "The Ultimate History of Videogames", en del levler i FFTA2 og en del times hensynsløs kjøring i Burnout Legends og Driver og litt skandaløs sykehusbygging på Theme Hospital, ankommer vi Vancouver. Klokken er ikke blitt fire enda, lokal tid...

Jeg kjenner at jeg er litt sliten, men det er ikke spesielt lurt å prøve å fortsette å leve etter Norge-tid. For å hjelpe på det byr Peter Jacobsen - PR Manager i THQ - på noen øl (og annen god drikke) på hotellets bar. Og dermed begynner timene å gå raskt unna. Rundt klokken 21:00 finner vi ut at det er greit å spise litt. Maten var en av de møreste og saftigste biffene jeg noen gang har smakt på, sammen med en fyldig bernaise saus og påmmfri. Og et par salatblader.

Vi er tilbake på hotellet like rundt midnatt og jeg kjenner tydelig at kroppen virker utelukkende på grunn av Red Bullene vi drakk tidligere på aftenen.

Jeg la meg rundt en time senere. Lokal tid: ca 01:00. Jeg har vært våken og reist og flydd og kjørt limmo og spist god mat og drikket god drikke i over 30 timer sammenhengende.

Man skulle tro at man blir fullstendig utslitt og sover til langt på dagen neste dag. Nå er klokken rundt fem her. Fem på morgenen. Og jeg er lys våken. Det er så tidlig at det er ingenting at Vancouver har ikke våknet enda.

Nå bruker jeg litt tid på forberede meg til å spille litt på oppfølgeren til Company of Heroes og Warhammer 40.000: Dawn of War 2. Jeg skal innrømme at de grafisk sett ser meget bra ut, og jeg gleder meg masse til litt ordentlig handson.

Jeg skal holde dere som ønsker det litt oppdatert på mine førsteinntrykk av spillene og hvordan mine regnfulle dager i Vancouver går.

Min torsdag har vart i 32 timer. Hvor lenge varte din?

Siden det er så tidlig er det ingenting å ta bilde av. Her ser dere et lite utsnitt av utsikten jeg har på hotellrommet mitt (som jeg forøvrig liker svært godt).