Leser- og redaksjonsblogger. Gamereactor er Nordens største gaming site. Vi står altid klar med de seneste nyheder og anmeldelser af de nyeste spil. Blogs og brugeranmeldelser er også en stor del af siden, og så har vi nturligvis Danmarks bedste gaming forum. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Rasisme = Førsteklasses Underholdning

Rasisme = Førsteklasses Underholdning

Skrevet av Ruben Jones den 19 februar 2013 klokken 17:28

Skal jeg fortelle om første gang jeg hørte om The Boondocks, må vi spole hele veien tilbake til ungdomskolen. Pubertale medelever anbefalte meg flere ganger å se den animerte serien om to artikulerte guttunger som bor hos den eksentriske bestefaren sin, men jeg prioriterte popping av kviser og abonnementet mitt på Brazzers.

Fast forward. Kvisene er borte, og jeg er både visere og tre brysthår rikere (Jeg har fremdeles ikke sagt opp abonnementet mitt på Brazzers, though). The Boondocks hadde jeg helt glemt av, men så oppdaget jeg før helgen at alle sesongene av serien var å finne på Netflix. Tiden var inne.

Jeg fyrte opp første episode, og nå hater jeg meg selv for at jeg ikke har gjort det tidligere. For en herlig og gjennomtenkt parodi på rasismen som eksisterer i dagens retarderte samfunn. The Boondocks treffer spikeren på hodet, og budskapet leveres av et elskverdig figurgalleri. Jeg stiftet uforglemmelige bekjentskap med familien Freeman, rapperne Gangstalicious og Thugnificent, pimpen A Pimp Named Slickback (Yes, whiteboy, you say the whole thang), men Uncle Ruckus tok kaka.

Jeg så serien fra start til slutt og ble sittende i sofaen hele helgen, kun avbrutt av raske toalettbesøk og pizzabudet som ringte på.
Da sukket jeg, og bæljet "The door´s open, niggah!"

HQ
Remove cock from ass, Spartacus!

Remove cock from ass, Spartacus!

Skrevet av Ruben Jones den 6 februar 2013 klokken 18:32

Den første sesongen av Spartacus er noe av det råeste jeg har sett på tv. Episke slåsskamper og vakre dialoger ble kun avbrutt av velformede pupper, and all was right in the world. Karakteren Spartacus overlevde mot alle odds, men skuespilleren Andy Whitfield var ikke like heldig, og tok kvelden før andre sesong. Sesong 2 ble derfor en prequel, denne gangen med Batiatus i hovedrollen, seriens mest interessante karakter.

Den tredje sesongens mangel på noen som helst form for substans, gjorde bare fraværet til Batiatus tydeligere. Jeg trodde aldri jeg kom til å si dette, men til og med blod og pupper blir litt tynt I lengden, en lekse denne serien nekter å ta lærdom av. Det hjelper heller ikke at Spartacus bytter ut skuespillere fortere enn du kan si "kanseller".

Kan den fjerde sesongen redde seg inn igjen? Nei, det ser ikke sånn ut. Etter å ha ergret meg gjennom den første episoden, innså jeg at det er en grense for hvor mange ganger en gidder se de samme scenene om og om igjen. Spartacus angriper en stakkars romer, og skriker deretter i sakte film mens blodspruten står. Gannicus angriper en stakkars romer, og skriker deretter i sakte film mens blodspruten står. Rinse and repeat. Ikke engang sexscenene eier en fraksjon av skam lenger, og durer på i flere minutter uten å fremme noe av plottet. La meg si det sånn, vil jeg se pornografi vet jeg hvor jeg finner det.

Likevel vet jeg at jeg kommer til å fortsette å se på serien, så jeg krysser fingrene for at den skjerper seg, noe den mest sannsynlig ikke gjør. By the gods, see an end to this madness and set mind to greater purpose!