Er du syk etter oppmerksomhet, Kjeder du deg eller er du lei livet? Da er det bare å begynne å skrive en Stafettblogg etter du har lest reglene.

Du gidder ikke nei? Følg ihvertfall med på forrige ukes oppsummering + denne ukens tema.

Ikke bare høres tittelen ut som den aller første filmen i serien, men det var også den aller første filmen jeg så fra serien(merkelig det der).

VIKTIG!:

4 før Tokyo Drift...What! Nei jeg har ikke slått hodet mitt veldig hardt(nære på falt i dusjen i forgårs). Det er nemlig slik at nr 4-6 er prequels, det burde ikke være noe nytt for Star Wars fans. Siden jeg ser disse igjen med en kamerat, så lot jeg han velge hvilken rekkefølge vi ser dem i. Da ble det etter tidslinjen.

I live my life a quarter mile at a time - Dominic Toretto.

Rollegalleriet består av Vin Diesel(Dominic Toretto), Michelle Rodriguez((Letty Ortiz), Paul Walker(Brian O'Conner), Jordana Brewster(Mia Toretto), Gal Gadot(Gisele Harabo) og Sung Kang(Han Lue) for å nevne noen.

Brian er igjen blitt en del av lovens lange arm. Dette fører til at han Treffer Dominic Toretto igjen. Det de ikke vet er at de har det samme målet.

Kjemien mellom nye og tilbakevendede karakterer er til å ta og føle på og filmen er actionfylt fra første sekund. De nye karakterene tilføyer et nytt og friskt pust til serien og lite visste man at disse ville bli en del av den faste rollebesetningen.

Musikken er like variert og fornøyelig som alltid. Nye låter for hver film fra kjente artister er noe som kjennetegner serien. Det er derfor deilig å igjen høre musikken som passer godt til gatemiljøet.

Men når jeg nå har sett den igjen så får jeg ikke helt den samme følelsen. Dette har nok med at jeg endrer litt på rekkefølgen av mine favoritt filmer i serien. Plottet er dessuten litt klisjefylt, da så mange har gjort det før. Plottet er ganske likt til nr 2 på mange måter.

alt i alt 6/10

+ Rollegalleriet, Åpningen
- Klisjefylt plot

Anmeldelsen av Fate Of The Furious kommer når jeg har sett igjennom alle de andre filmene.

Er skuffet over min latskap og dere!(unntatt SirThomas) så det hadde virkelig ikke gjort noe om noen sjekket ut reglene.

Skjønner at man bare følger med på temaet og oppsummeringen.

Det er vår og øvelseskjøringen er i gang. I den anledning passer det bra å anmelde den andre Fast and The Furious filmen da svidd gummi er en sentral del av våren for ungdommen.

Rollegalleriet består av Paul Walker(Brian O' Conner), Tyrese Gibson(Roman Pearce), Eva Mendes(Monica Fuentes), Ludacris(Tej) og Cole Hauser(Carter Verone)

Brian lever livet fullt ut etter hendelsene i den første filmen. Han blir med i gateløp når muligheten byr seg. Dette fører også til at Brian igjen blir blandet inn i politiets saker og han gjenforenes med en tidligere "kompis" i kampen mot en narkotikabaron.

Enerens verdier er fortsatt en del av grunnmuren, men toeren tør fortsatt å lufte "nye" ideer som kanskje ikke verdsettes av alle.

Kjemien mellom Paul og Tyrese er til å ta og føle på. Det er langt fra en gang man får høre et gullkorn komme ut av Tyrese sin munn da han stadig kommer med spydige kommentarer som gjør det omtrent "umulig" å holde latteren inne.

Bilene er like råe og simple som i eneren, men det er vel noe av det som definerer serien for min del.

Fast And The Furious serien har noe av den "beste" musikken, fordi jeg simpelthen bare kan legge til sangene i min spilleliste og høre på dem i evigheter før jeg går lei(legg ned høygaffelene, har ikke sagt noe stygt om LOTR eller The Hobbit).

Det er mange minneverdige sekvenser i filmen og en av dem påpekte Xtord i min forrige anmeldelse. Heftige stunt har ikke helt nådd dagens Fast And The Furious høyde, men det betyr ikke at man ikke finner minneverdige øyeblikk. Da Paul Walker har gjort en god del av de feteste øyeblikkene helt selv.

Dette var kanskje ikke det man håpet på, hvis man ville ha mer av gatemiljøet, men man kan ikke benekte at filmen har en veldig god dose med underholdning.

Alt i Alt 8/10

+Rollegalleriet, god underholdning, nye karakterer
-mesteparten av den originale rollebesetningen er fraværende

Min drømmebil: Toyota Supra(års modell 94/99)

Du lurer fortsatt i skyggene, fordi du ikke vet om du har det som skal til for å lage en blogg til Stafettbloggen. Jeg gjør det, da kan du klare det. Her er det grunnleggende.

Du gir deg ikke altså? Det minste du kan gjøre er å følge med på denne ukens tema+oppsummering.

For cirka en uke siden, så jeg The Fast And The Furious igjen med en kamerat som ikke hadde sett den før. Dette er mine tanker som en fan av serien siden 2012.

Fast And The Furious serien blir nå sett på som en av de fremste bilfilmene på markedet og det med god grunn. Filmene fortsetter å overraske til den dag i dag med nye filmer gitt ut cirka annethvert år.

Rollegalleriet består av Vin Diesel(Dominic Toretto), Jordana Brewster(Mia Toretto), Michelle Rodriguez(Letty Ortiz), Chad Lindberg(Jesse), Paul Walker(Brian O' Conner), Matt Schulze(Vince) med fler.

Brian har fått en ny sjanse og jobber nå for politiet som spaner. Oppdraget hans er å arrestere en person fra gatemiljøet som har tilknytning til nylige og pågående forbrytelser. Etter å ha blandet seg inn i gateracingsmiljøet ender han opp med å stå i gjeld til kongen av gateracingen.

Filmen har et nydelig soundtrack og det er ingen av oppfølgerne som slår denne scenen(spoiler!). Lydsporet passer perfekt for å skape tonen og dette var virkelig et kvalitetsstempel for den første filmen.

Du finner ikke en historie av gull her, men alle som har kjennskap til serien, kanskje bare hørt om den, vet at det er de raske bilene og action som er hovedfokuset. Til å ha et budsjett på «bare» 38 Millioner dollar, så har filmen fått til mye som ikke hvilken som helst film får til med det budsjettet. Raske biler tenker du, er det da snakk om Ferrari og Lamborghini? Nei her er det snakk om alt fra Honda til Toyota som er modifisert til det ytterste for høy ytelse. Selv om budsjettet var lavt i forhold til dagens standard, så betyr ikke det at man ikke kan få lagd raske biler med en gammel Honda og litt Nos.

Karakterutviklingen er ok for mesteparten av karakterene, men det er noen karakterer som faller litt flatt, nesten som om de bare var «placeholders», når de faktisk har viktige roller i filmen. Det er også visse karakterer jeg skulle ønske jeg fikk se mer av. Litt synd å legge interessante karakterer på hylla allerede etter en film.

Filmen er blitt en kultklassiker for de fleste. For sin tid og for ørtende gang sitt budsjett, så hadde den imponerende stunts og et lass med fete biler.

Skuespillerne gjorde en god jobb med å gjøre det troverdig og dette gjelder spesielt Vin Diesel og Paul Walker. Filmen holder seg også godt til dags dato og det er derfor ingen grunn til å hoppe over den til fordel for de nyere filmene i serien.

Budsjettet blir høyere og høyere for hver film i serien. I samme slengen har ting forandret seg. Etter å ha startet som bilporno for bilentusiaster, har serien blitt mer og mer action fokusert for å tiltrekke seg flere fans. Om dette er negativt eller ikke blir opp til den enkelte å bedømme.

Min drømme bil er med i denne filmen, hva er bilmerket og hva heter bilmodellen? Skriv det i kommentarfeltet, hvis du «tror» du vet det.

Alt i alt 8/10

+ Rollegalleriet, musikken, fete biler, rå stunts(også for dags dato)

- Svak karakterutvikling på visse viktige karakterer

Takk for din tid og ha en god helg videre!

Se å få ræva i gir og bli med.

Forrige ukes tema + oppsummering.

Nå vet vel mesteparten her at jeg ikke har drukket ennå(det er snakk om alkohol altså), men det hindrer meg allikevel ikke i å fortelle en drikkehistorie fra klasseturen til Tyskland(fordelen med å være edru).

Hver kveld var det å løpe ned på en bar. Vi ble stadig kastet ut fra steder, fordi vi ikke var gamle nok(den baren var det Rave party på for å si det mildt). En edru tatovering(ja, en skaffet seg en tatovering, har ikke sett den personlig), røyklukt, og noen barer senere fant vi endelig et stamsted resten av kveldene.

Folk ble fullere og fullere, men det slår ikke disse to tilfellene jeg skal fortelle om nå...

Jeg husker ikke akkurat hvilken kveld, men det betyr ikke noe. Vi dro på stamstedet, folk ble dritings og det var nå endelig på tide å dra hjem fra "kolsbaren". Jeg dro hjem med min romkamerat som påstod at han ikke var full, men bare hadde skaffet seg "drikkedysleksi" og en jente fra "klassen" som bodde rett ved siden av oss. Hun hadde av en eller annen merkelig grunn tatt inspirasjon fra Smurfene(nei, hun var ikke blå). Hun hadde nemlig fått det for seg at vi var døve og bestemte seg for å skrike med den høyeste og mest grusomme pipestemmen mulig. Uansett hvor mye vi ba henne roe seg ned, så hjalp det allikevel ikke. Redd meg den som kan...

Vi dro tilbake til stamstedet senere i uka. Det ble sent og bakeriet på to ben kom innom baren med en kurv full med bakverk(antagelig utgått på dato eller verre...). En av mine kamerater var i godt humør og fikk det for seg at det var lurt å kjøpe bakverk fra noen som går rundt på gata. Det ble 2 "boller" med ketsjup på som "kjøpmannen" sprutet på(ikke spør meg hvorfor). Da jeg spurte han neste dag, så hadde han visst ikke spist noen av dem, men heller gitt dem til en av jentene som satt ved bordet hans(mageknip neste?).

Så må jeg ikke glemme han som faktisk drakk alkohol i klasserommet på Tysklandsturen. En kveld hadde han fått nok og han sovnet derfor ved toalettet.

Takk for din "kolsfrie" tid!

Jaså, du har ikke deltatt på stafettbloggen ennå? Du burde virkelig skamme deg. Alle de gode ideene du sitter inne med, men allikevel har du ikke gjort et forsøk enda. Jeg kan ihvertfall hjelpe deg med reglene.

Du nekter å være med. Da har jeg ett siste forsøk på å prøve å overtale deg. Jeg kan nemlig vise deg ukens tema + oppsummering.

Selv om det er flere år siden jeg så Peter Jackson sin tolkning, så husker jeg den fortsatt ganske godt. Det er derfor veldig herlig at Kong: Skull Island bygger videre på det i tillegg til å forbedre formelen litt.

Rollegalleriet består av Tom Hiddleston, Brie Larson, Samuel L Jackson, John C Reilly og John Goodman for å nevne noen.

En øy som bærer likheter med Bermuda-trianglet har aldri blitt dokumentert av menneskeheten. To forskere slenger seg på en militærekspedisjon til Skull Island. Øya viser seg å være alt annet enn fredelig.

Hadde du fortalt meg at de skulle spille inn mesteparten av filmen i Vietnam(en av de første filmene til å gjøre det), så hadde jeg bare himlet med øynene. Når du faktisk ser filmen, så kan du virkelig sette pris på det nydelige og naturlige landskapet som blir fargerikt presentert foran øynene dine. Lite bruk av green screen blir alltid satt pris på.

Avgjørelsen om å sette filmen til 70-tallet er forfriskende og det er virkelig deilig å høre Jimi Hendrix i bakgrunnen til total ødeleggelse.

Det er lite CGI. Når det først skal brukes, så blir det brukt ordentlig som ved for eksempel King Kong som er 30 meter høy(lykke til med å bli så høy med medisinsk hjelp)! Grunnen til høyden er vel hovedsakelig for at Kong skal kunne kjempe mot Godzilla i 2020. King Kong er ikke bare høy, men er også en av de meste livlige og mest realistiske CGI skapningene jeg noen gang har sett. Det at man kan se hårene på kroppen hans bevege seg ved hver bevegelse er fantastisk og viser bare hvor realistisk CGI har blitt.

Filmen er krydret med humor spredd utover den to timer lange filmen. Det blir vanligvis ikke mer enn litt smått med latter, men så er jo ikke dette en komedie. Her er det vanligvis John C Reilly som kommer med et par tørre vitser her og der, men Samuel L Jackson slår også til fra tid til annen, selv om dette kanskje ikke var den vitse - boken du håpte på.

Filmen er pepret med action scener som er like imponerende og actionfylte alle som en. Her er arven fra Jacksons film blitt videreført på mesterlig vis. Nye skapninger er skapt i vakker CGI i hver actionscene. Dette ser like virkelig ut som kameraten din som bestemte seg for å kjøpe den største Popcorn menyen uten å dele med seg.

Det går litt fort i svingene når det kommer til historien, da omtrent ingen av karakterene får noen særlig introduksjon. Personlig har ikke jeg noe imot «pacingen», men når dette er en reboot, så burde det ikke være nødvendig å se filmen fra 2005, hvis man vil vite akkurat hva som skjer. Filmen kunne godt ha fått 15-20 minutt ekstra, da denne filmen «bare» varer i 1 time og 58 minutt(da ekskluderer jeg alle Toro reklamene som prøvde å overbevise meg om at Toro har den beste sausen til mine middager).

En ting er i hvert fall sikkert ingenting slår scenen fra Jackson sin film. Den gir meg fortsatt frysninger den dag i dag(får litt smått med LOTR vibber også). Jeg må advare deg om spoilere for filmen fra 2005, men her er klippet.

Regissøren Jordan Vogt Roberts fortjener virkelig all den rosen han kan få for den jobben han har gjort. Det er ikke bare bare å ta over en stor franchise når du så vidt har "kommet ut av skapet".

Alt i Alt 8/10

+ Rollegalleriet, Regissøren, Praktiske effekter, Imponerende CGI
- Nesten fraværende karakterutvikling