The Legend of Zelda Ocarina of Time: Tidenes mest oppskrytte spill?

Jeg må starte dette med å påpeke at jeg er vokst opp med Ocarina of Time, ett av de spillene som har stått mitt hjerte nærmest, og jeg har sikkert fullført det 15 ganger. Jeg er også utrolig glad i å finne feil med ting, og er det ett spill jeg skal påstå tiden ikke har vært snill med er det Ocarina of Time, ved å være så objektiv som mulig.

Det er utrolig mye å pirke på når det gjelder Ocarina of Time, både med orginalen og med relanseringen på 3DS. Men det verste er nok kanskje historia, som er tørr, treig, og en komplett ripoff av forgjengeren A Link To The Past.(Så lik at hadde spillet vært lagd av noen andre hadde det plagiatsøksmålet over Ocarina of Time vært over på et sekund).

Spillet er laget på en måte at man skal få sympati med karakterene. Sånn som for eksempel når Link forlater Saria som barn. Problemet er at karakterne er så statiske og blottet for personlighet at det absolutt ikke er noe der. Sånn ingen av karakterene i spillet har noen form for betydning og personlighet(Square slet omtrent like mye med det i Final Fantasy 7)(Nintendo slet med det omtrent frem til Twilight Princess).

Ocarina of Time har en score på 98 på Metacritic, fjern 20 av de poengene så hadde man kanskje vært inne på noe. A Link To The Past satte et gameplay som har blitt veldig standard for Zelda serien, med standardtypen at man må igjennom forskjellig templer og samle ting og tang som kan hjelpe deg. Helt grei formel, og appellerer godt til sitatet: If it aint broke, don´t fix it. men kontrollene og kamerasettingen i Ocarina of Time var alltid utrolig gode tilbake i 1998, på 3DS versjonen ble det bare klumpete og tungvint.

Musikken har alltid vært en viktig del i min spillopplevelse, og der har jeg ingenting å utsette på Ocarina of Time, fantastiske soundtrack har vært noe av Nintendos sterkeste kort siden de begynte med spill.

Så hvorfor er Ocarina of Time sett på som gudenes gave til spillverdenen? Her er det nok mange mulige svar å komme med, men ett er nostalgia. Når man var liten guttunge og opplevde Hyrule Field for første gang satt det en klump i hjerte på de fleste. Kanskje jeg har spilt det for mye? For det er egentlig ingen minneverdig plasser i Ocarina of Time. Barnetempelene er mye mer kreative og fascinerende enn voksentempelene(Som har tidenes verste navn)

Jeg er som sagt utrolig glad i Ocarina of Time, og det mye på grunn av nostaliga, det er et spill som vil leve lenge i historien, bare synd at folk ikke klarer å se at det nå er et av de svakeste Zelda spilla, siden så godt som alle som har kommet etter har fikset alle feilene med spillet.