Norsk
Blog
Spilløyeblikk: Archylte Steppe

Spilløyeblikk: Archylte Steppe

Skrevet av Subject 17 den 14 desember 2013 klokken 01:04

Final Fantasy XIII. Et spill som ble utsatt for en pen mengde kritikk da det ble sluppet. En spillserie så hypet og elsket av mange var dømt til å motta både god og ikke minst dårlig kritikk.

Mange hatet lineæriteten i spillet, og det kan jeg forstå. Til tross for dette så likte jeg spillet godt, og rundet det. Etter å ha fullført XIII-2 er det fortsatt det første som er favoritten. Jeg likte paradigmer, grafikken, den flotte musikken og til og med historien.

Men, spillet er voldsomt lineært. Nesten like lineært som Crash Bandicoot. Til tross for at man besøker mange steder i løpet av spillet har det lett for å oppleves litt klaustrofobisk, noe mange også mener at det er.

Men plutselig, som regn fra skyfri himmel dukker det et nytt stedsnavn opp på skjermen.

Archylte Steppe

Mitt første inntrykk er naturligvis lydsporet. Frihetens regn skyller av meg all tvil. Plutselig liker jeg dette spillet. Solen treffer ansiktet (til Lightning) og jeg stopper for å nyte dette praktfulle landskapet. Møtet med dette stedet i spillet er mitt desiderte favorittøyeblikk derfra. Det sier vel nok om hvor ensformig det enkelt kan føles til tider.
Det flotteste stedet på Gran Pulse er befriende stort, og det er flere enn meg som skulle ønsket at hele spillet var dominert av denne friheten.

Her er litt gameplay.

Vi møter et mylder av ulike fiender her, alt fra Gorgonopsider til mektige Adamantoiser. Sistnevnte ville vel ikke fått plass noe annet sted i spillet.

Archylte Steppe er også tilgjengelig i XIII-2, kanskje enda vakrere. På dette skjermbildet ser vi Serah og Moogle. Her har man også muligheten til å leke værgud, og stemningen skiftes. Når det regner får vi igjen høre dette euforiske lydsporet

Final Fantasy XIII og Gran Pulse er til tider slående vakkert, og det samme er musikken i spillet. Å spille igjennom dette var for meg en ren fornøyelse, men jeg kan samtidig forstå kritikken det har fått. Jeg gleder meg likevel til Lightning Returns.

Hva er dine tanker rundt lineæritet i spill?
Personlig stusser jeg over at folk kan irritere seg over lineæritet når de selv priser Naughty Dog, CoD, Super Mario og Half Life. Hvorfor er det da så dumt? Så kan også man diskutere hva som menes med lineæritet.
Folk klager også over at de ikke tåler turbasert kampsystem, men de elsker samtidig Pokémon for alt det er verdt. Gjør de det med vilje?

HQ