Ace Combat - Japanske spill i et nøtteskall

La oss ha en ting klart: Ace Combat er genialt.

Project Aces sine flyspill har simpelthen alt man forventer fra en japansk spillserie.

Fantastisk musikk? Jepp.
Corny dialog? Uten unntak.
Intetsigende rollespillelementer man ikke vil gi slipp på? Mhm.
En evne til å aldri gjenoppfinne seg selv, men allikevel slippe unna med det? Absolutt.

Og ikke minst: En X-faktor.

Faktisk var det først når utvikleren prøvde å nyskape med Assault Horizon at jeg kjente at det var på tide å ta en pause fra serien. Litt på samme måte som alle avstod fra DmC: Devil May Cry, bortsett fra de intetanende anmelderne.

Og det er tilfellet for en del av det som har kommet ut av Japan de siste årene. Det har en slags x-faktor, som fans i større grad enn anmeldere ikke klarer å få nok av. Ta detektivspillet Danganronpa. Mitt favorittspill så langt i år. Danganronpa har flere tomme partier og haugevis av interaksjoner som gjør tilnærmet null for å drive spillet videre. Det er vanskelig å forstå grensene til spilluniverset og konseptet er nærmest ren galskap. Det er teknisk ufornuftig og lite logisk, men det reddes av ekstreme egenskaper som at det er uforutsigbart og har strålende musikk.

Det samme gjelder Gran Turismo. I de tilnærmet tjue årene PlayStations bestselgende bilsimulator har eksistert, har ikke utvikleren Polyphony klart å produsere et eneste spill som er godt balansert. På PS1 og PS2 kunne man jukse seg gjennom de fleste av racene og man ble nesten aldri godt matchet mot motstanderbilene, ved mindre man tok en utfordring som begrenset bilutvalget drastisk (alle kjører Toyota Yaris, jippi). På PS3 ble det gjort noen tiltak slik at flere av racene ble mer restriktive, og ikke stort mer.

Det amerikanskutviklede Forza, derimot, er bedre balansert, har smartere kunstig intelligens på motstanderne og presenterer seg som mer imøtekommende, og mindre kryptisk. Hvorfor skal jeg ikke velge denne serien foran Gran Turismo? Fordi Gran Turismo er mer realistisk? Neppe. Jeg har da ikke peiling på biler.

Nei, Gran Turismo har en x-faktor, eller, som Tore André Flo, en ekstremferdighet. Det er latterlig detaljert, har nydelig menymusikk og en takt og tone en servitørsimulator kunne tatt lærdom fra. Det byr på utfordringer (race som varer i 24 timer) barre de færreste vil gå løs på, og spillmoduser som ikke er som stort mer enn kuriositeter å regne, men det har en identitet som tydeligvis har overbevist meg om å bruke mer tid på denne serien enn på noen annen racing-franchise.

Deretter kan vi se på Final Fantasy. Jeg vil mene at Final Fantasy XII og XIII er langt bedre balansert og mer fornuftig oppbygd enn noe annet FF-spill som kom før dem, og selv om de er godt likt av anmeldere verden over, måtte Squarenix se at fansen truet med å vise serien ryggen etter begge disse utgivelsene. FFXIII tar riktignok corny japansk dialog til nye høyder og har mye fin musikk, men også disse spillene mangler de ekstreme egenskapene. Hvor er de halvmorsomme minispillene? De sprø vitsene? Ikke all sjarmen fra gamle dager er borte, men den har definitivt begynt å ebbe ut.

Det er dette som gjør at jeg er i ekstase over at Ace Combat er tilbake med et av de mest skamløse tilfellene av fan service noensinne. Gameplay-mekanismene er identiske til slik de var på PS2, og både baner, fly og musikk er blitt brukt på ny. Jeg vil ikke si jeg er noen håpløs nostalgiker og er dessuten som regel imot gjenbruk, men Ace Combat har, i likhet med Tekken, Devil May Cry, Gran Turismo, Final Fantasy, Gravity Rush, Pokémon og mange flere, vist at de klarer seg helt fint uten konsepter som "logisk design" og "fysikkmotorer".

Hva Ace Combat: Infinity angår, så har vært ute et par uker nå, og istad fikk jeg endelig tid til å prøve det. Og etter å ha følt pulsen stige av å høre at startmenymusikken er tatt fra selveste Ace Combat 5, et spill hvis lydspor gjør skam på nesten alle i musikkbransjen, kunne jeg endelig ta kontrollen fatt og konstatere at...

Serverne er nede for vedlikehold. I to døgn fra og med i kveld.

Og det verste? At jeg fortsatt er utrolig fornøyd over å ha fått høre denne melodien igjen. Med andre ord: Jeg kan tydeligvis bare ikke få meg til bli sint på dere, japanske utviklere. Dere tar mange uforståelige valg, men fanden om dere ikke også lager halvparten av favorittspillene mine. Som de sier i Ace Combat:

Godspeed.