FIFA 15 #temabloggen6+7

Mitt verste spillminne er antageligvis like ferskt som den brødskiva du spiste til frokost i dag. I går startet nemlig jeg og Morten Bækkelund en co-op-sesong i FIFA 15.

Vår første kamp var forferdelig. Våre spillere løp sakte og hadde elendig ballkontroll, mens motstanderen hadde medvind i hver eneste situasjon. I tillegg gjorde medspillerne våre (datastyrte) latterlige feil, og Neuer i buret var fullstendig ute og syklet. Etter 40 minutter lå vi under 4-0, og det hadde ingenting å si hvordan vi spilte. Derfor avsluttet vi like godt kampen for å ta en ny.

For første gang i vår erfaring med spillet møtte vi de samme to spillerne i neste kamp, men denne gangen var EAs overstyring mindre tilstedeværende. Vi fikk lov til å spille fotball - i hvert fall så mye som spillet tillater. Kampen ble langt jevnere, og kort fortalt slo vi dem 3-1.

Aldri har jeg sett et spill oppføre seg så dårlig som FIFA 15 gjorde i går, og aldri har det vært tydeligere. Den første kampen føltes slik jeg innbiller meg det vil være å spille Super Mario med en hoppeknapp som reagerer av og til - og når den virker, så hopper Mario innen tre sekunder - ikke idet du trykker på knappen.