Norsk

Hvordan handle tilfredsstillende

Skrevet av Ursa Minora den 9 desember 2011 klokken 23:25

Jeg hater å kjøpe julegaver og antar derfor at du også gjør det. Som nok en førjulsgave til deg, vil du her få servert den ultimate guiden til hvordan å tilfredsstille alle dine venner og kjente.


1. Såpe- og deodorantsett

Ingenting skriker "Du lukter rart!" som et gavesett inkluderende produkter for vasking av kropp, hår og underliv, samt obligatorisk parfymering og deodorantering i ei og samme eske. Konkurrer med dine venner; se hvem av dere som får færrest. På midten av nittitallet fikk vi høre at hvis vi ikke oppførtes oss, så ville nissen komme med kull i julestrømpa. Dagens unger får høre at om de ikke vasker seg tilstrekkelig, så får de ei såpekurv av tante Helga til jul. Kanskje ikke den gaven som er øverst på ønskelista, men om noen i din omgangskrets lukter våt islending, så kan det være verdt å investere i et slikt sett, både for din og vedkommendes beste.


2. Si det med blomster!

Det er vel strengt tatt ingen hemmelighet at ingen liker alle sine medmennesker, men det sier man ikke til hverandre. Man putter på seg ei stålmaske og smiler til alle man møter. Eksessiv smiling fører ofte til flere å kjøpe julegaver til, noe som strengt tatt er mer stress og mas enn det er verdt. Fortell "vennen" din hva du synes om han, uten å måtte bryte noen av samfunnets normer! Kjøp en kaktus, tistel, brennesle eller giftige soppsporer. Jo mindre sjansen er for at vedkommende vil prate med deg etter å ha åpnet pakken fra deg, jo større sjanse er det for at gaven din er blitt en suksess!
PS. Som et lite tips om du fremdeles sliter med damemagnetismen, selv etter den omfattende dame-magnet-guiden, eller om du har mistet et par-tre fingre i kamp mot jerv, så er det et faktum at damer digger klisjeer. Gi din utkårede en rose eller tulipan, og nyt din suksess.

3. Slips

Det mest unyttige klesplagget siden pannebåndets inntog kommer igjen denne jula. Hva formålet med slipset skal være er det få som faktisk vet, men vi kan nok ikke utelukke at frimurerne har en finger med i høna og plukke. De fingrer og plukker høner ganske ofte. Slipset er selve symbolet på kvelertaket kapitalismen har på oss i disse juletider. Ikke får du puste når du har det på og du kjøper det i gave til alle onkler, bestefedre og tremenninger du har. Noen vil si du ser fin ut med slips. Du kan nikke og smile tilbake, men takket være strupetaket det mønstrede repet har om nakken på deg, kan du bare håpe på å få til å svare komplementatoren din.


4. "Praktisk" gjenstand for hjelp i huset

Har bestemor problemer med å få opp glasset med sylteagurker? Har hun noe ekkelt mellom tærne som hun, grunnet en dårlig rygg, ikke får fjernet uten hjelp fra sine stakkars barnebarn? Fortvil ikke! Ditt lokale utsalg av rare, ikke-praktiske oppfinnelser selger både syltetøyglassåpnere og en merkelig, ubeskrivelig stang som er ergonomisk tilpasset det å klø og grafse mellom tærne, uten at bestemor må røre på den opprustna ryggmargen sin. Det beste er at du kan betale en formue for de barneproduserte plastduppedittene som hver koster en liten formue. Hurra!


5. DVD med obskur modernistisk dans

Hvem vet? Kanskje er det noen som finner dette underholdende eller får et glimt av selvrealisering av å titte på de makeløst rare bevegelsene i filmen. For oss mer normale er det bare sært. Likevel perfekt om du vil skape forvirring i husstanden i romjula. Skjerm dine egne øyne og ører; unngå granatsjokk.


6. Glitter og lim

Vi kjenner alle noen som alltid skal være så jækla kreative og som alltid lager til/fra-pakkene på julegavene for hånd, noen ganger også selve pakkene. Til disse kan du kjøpe et lite tonn glitterstøv og noen liter lim, ettersom de sikkert er gått tom for sine egne forsyninger i løpet av advent. Bare understrek viktigheten av at de ikke får åpne pakken med glitter før de er kommet trygt hjem til sin egen leilighet, og at de for all del ikke må bruke glitter på et kort adressert til deg. Om noe slikt ser vil du slite med glitter fram til midten av juli.

7. Dorullnisser
Bare for å få det avklart: Vi snakker ikke om nipsgjenstander som unger drar med seg hjem etter juleverksted i barnehagen eller første klasse, men de nissene som sørger for at det alltid er tomt for dopapir når julebesøket nettopp har kommet inn døra. Fang en av disse nissene og hold den innesperret på et norgesglass med et par hull i toppen. Til pass for den, i tillegg til at fetteren din som går i fjerde klasse vil bli den kuleste gutten på skolen.


8. Romfergebilett til Keppler-22b

NASA har oppdaget en ny planet hvor vi mennesker kan overleve. Den er fire ganger større enn jorda, har en gjennomsnittstemperatur på ca. 20 grader celsius og er dessuten "bare" 600 lysår unna. Likevel er det ingen som har fått til et kollektivt trafikktilbud med faste avganger til planeten enda. Kanskje er det litt for mye å forlange, når det er umulig å komme seg fra Skogen til Kløfta med buss heller, og det er ikke særlig mange lysår mellom verken Kløfta og Skogen eller Bergen og Oslo. Om noe fergeleie opprettes mellom planetene i løpet av desembermåneden er det helt klart den beste gaven en astronomikåt nerd kan få.


9. En pil i kneet

Du trenger ikke være spesielt original for å gi en gave som varmer og gleder. Selv om de aller fleste har fått ei pil i kneet allerede, så har de fleste to knær. Og om det er noen som enda ikke er blitt pilskutt i kneskåla, så er det alltid et fint lite kick mot en rolig pensjonisttilværelse med brøling, trylling og fekting. Alt ved å trykke på noen knapper foran en skjerm, såklart.


10. En klem

Det enkle er ofte det beste og en klem er det som står øverst på min ønskeliste. Det må du i midlertidig ikke fortelle noen, ikke før jeg har fått de matrealistiske gavene mine først. Dessuten vil jeg ikke at hvem som helst skal gi denne gaven. Noen har tross alt bruk for såpe- og deodorantsett. Man vet heller aldri hvem som kan være en jerv eller en nisse i forkledning.


Lykke til med gavehandelen. Det beste tipset jeg kan gi er nok at du bør handle på nett.

I dag sier kalenderen min at det er 15 dager igjen. Snart er tallene så små at de i følge norsk språkråd kan skrives med bokstaver i stedet for tall. Femten.

HQ

Topp 10: Famous last words

Skrevet av Ursa Minora den 8 desember 2011 klokken 23:55

Etter å ha lest boka "Looking for Alaska" av John Green er jeg blitt fascinert av folks siste ord. Man kan lære mye om en person ut ifra det siste de sier. Folk har nemlig en tendens til å være svært like seg selv i døden. Merk likevel at denne lista ikke på noe vis er komplett eller korrekt. Jeg har ikke hørt alle siste uttalelser i verdenshistorier, og kom gjerne med egne bidrag i kommentarfeltet. Det hadde vært søtt av deg.


10. "No, you certainly can't." John F. Kennedy
John F. Kennedys siste ord var egentlig ikke spesielt tankevekkende, humoristiske eller gjennomtenkte. Han svarte kort og godt på spørsmålet "You certainly can't say that the people of Dallas haven't given you a nice welcome, Mr. President.", noe som for øvrig var et fryktelig ledende spørsmål.


9. "Don't worry, they usually don't swim backwards" - Steve Irwing
En av Animal Planets mest kjente australiere, og en anerkjent naturprogramleder, skulle vise seerne stingrokka, men ble stukket i magen og drept under havet. Tragisk hendelse, men uten tvil gode siste ord, som kanskje ikke klarte å berolige kameracrewet, om man tar det videre hendelsesforløpet med i betraktningen.


8. "One last drink, please" - Jack Daniel
Jack Daniel var kjent for å være grunnleggeren av det berømte selskapet som produserer Jack Daniels whiskey, noe som kanskje ikke er spesielt overraskende. Noe som derimot er litt forbløffende er at han ikke døde av å ha drukket i stykker levra, men heller av blodforgiftning. Dette pådro han seg fordi han hadde dratt på jobb tidlig en morgen og var ganske gretten. Han slet med å huske kombinasjonen til safen på kontoret, og i ren frustrasjon sparket han til den. Det viste seg å ikke være spesielt lurt, ettersom han skadet foten og fikk forgiftet blodet. Som et klassisk eksempel på å dø som man lever, avsluttet han livet med ordene "One last drink, please". Det fikk han i midlertidig ikke tid til.


7. "Hey, fellas! How about this for a headline for tomorrow's paper? 'French Fries'!" - James French
Seriemorderen James French satt i fengsel på livstid, noe han fant dørgende kjedelig. Han var redd for å ta sitt eget liv, så han drepte like gjerne romkameraten sin for å presse staten til å henrette ham. Det funket, og siden pressen var til stede fikk han slumpet ut noen siste ord han mente var knakende gode: "Hey, fellas! How about this for a headline for tomorrow's paper? 'French Fries'!" Ikke snakk om at jeg spiser på McDonalds i romjula.


6. "Die, my dear? Why, that's the last thing I'll do!" - Groucho Marx
Groucho Marx var en av de tre berømte Marx-brødrene, og i likhet med sine søsken en fremragende komiker. Da han døde kom han med en siste punchline for å trøste kona si. Er dette hva man kan kalle galgenhumor?


5. "I know you are here to kill me. Shoot, coward, you are only going to kill a man." - Ernesto "Che" Guevara
Che Guevara, en av vår tids største frihetsforkjempere, ble fanget og skutt av bolivianske styrker i Bolivia i 1967. De bolivianske styrkene var for øvrig finansiert av de amerikanske myndighetene, siden de var fryktelig redde for kommunismen.


4. "They couldn't hit an elephant from this dist-" - John Sedgwick
John Sedgwick var general for unionsstyrkene under den amerikanske borgerkrigen, men ble drept under slaget ved Spotsylvania. Han døde riktignok ikke før han hadde fått uttrykt at han var svært skuffet over at mennene hans dukket unna kuler selv om fienden var svært langt unna: "What? Men dodging this way for single bullets? What will you do when they open fire along the whole line? I am ashamed of you. They couldn't hit an elephant at this distance." Han prøvde å gjenta de to siste setningene en gang til, men ble avbrutt av en snikskytter midt i andre setning.


3. "Tvert imot!" - Henrik Ibsen
Henrik Ibsen, som ofte regnes som en av de fire store norske forfatterne, til tross for at han ikke var spesielt høy, lå på dødsleiet med familien samlet rundt seg. Sykesøsteren kom inn i rommet, og for å trøste sa hun: "Du ser litt bedre ut i dag". Da skal Ibsen angivelig ha satt seg opp og uttalt "Tvert imot!", før han så gled inn i koma og døde, uten noen gang å snakke igjen.


2. "Pardon me, sir. I did not do it on purpose." - Marie Antoinette
Den franske dronningen og Ludvig den 16. hustru ble i likhet med sin ektemann dømt til døden under den franske revolusjonen. Hun tråkket ved et "uhell" på foten til bøddelen, rett før hodet hennes falt av under giljotinen. Viva la revolucíon!


1. "Love one another" - George Harrison
The Beatles er helt klart mitt favorittband gjennom tidene. Da George Harrison døde av kreft i 2001 var jeg for liten til å skjønne hva som hadde skjedd, men den sorgen tar jeg igjen i dag. Hans godt utvalgte siste ord bør strengt tatt være en inspirasjon til alle, samme om vi er pasifister eller ei. Som en siste oppfordring fra en av verdens kuleste rockestjerner.

16 dager er to uker pluss to dager

HQ
Hjemsøkt. Ikke utsøkt.

Hjemsøkt. Ikke utsøkt.

Skrevet av Ursa Minora den 7 desember 2011 klokken 20:14

Da jeg var liten trodde jeg, blant annet, på julenissen. Sorry to break it to you, men nissen finnes ikke, noe jeg bittert oppdaget en julaften i 2008, da jeg klarte å avsløre nissen som pappa. Et lite øyeblikk ble jeg jævlig stolt, før jeg innså at det hele bare var en løgn. Samtidig gikk det opp for meg at alle andre også visste at nissen var en løgn, men de trodde jeg spøkte når jeg sa at nissen fantes. Jeg gikk fra å være bekymringsløs trettenåring til å være en apatisk og kynisk drittsekk. Noen tror jeg hater den moderne og kapitalistiske julefeiringa, og deres antakelser er ganske spot-on. No worries, mine kapitalistiske småtroll, jeg har ingen planer om å stjele jula. Enda.

Etter at jeg oppdaget løgnen om nissen har jeg hatt vanskelig for å tro på alt som høres litt for godt ut til å være sant. Kornsirkler? Pøh. Månelanding? Virvar. En verden utenfor Europa? Sludder og vås! Den eneste vennen jeg kan stole på er den standhaftige flatskjermen som står og lyser ned mot meg som ei interaktiv betlehemsstjerne. Jeg peker TV-staven mot fjernsynsapparatet, finner en kanal som ikke spiller reklame og senker skuldrene. Trygghet.

En mann står foran ei pappresse. Han kan ikke være helt god i hodet, for han hører noen rope på han: "Einar! EIIINAR!". Han går opp trappa til butikken hvor han jobber. Han skulle vært alene akkurat nå. De andre var gått hjem fra vakt. "Jeg heter Sivert", stotrer han nervøst. Notorisk klumsete som han er, klarer han å velte ei palle med chips som står stablet. Den unge, paranoid-schizofrene unggutten er på gråten: "Vis deg selv, jævelånd!" Ingenting skjer. Sivert, som aller helst har lyst til å hete Jonatan, går ned trappa. Der, rett foran pappressa, ligger noe så fryktinngytende som en haug med papp. Han gisper etter luft, snur seg og tar beina på nakken. Papp foran pappressa motsier naturens lover. Ut av butikken. En jingle høres og alt blir rødt. Deretter får vi se en mann som er ufattelig glad i Jarlsberg og som har særdeles lite til overs for små selskapshunder.

Mitt eget televisjonsapparat har forrådet meg? Kastet meg vekk som en brukt, våt handduk etter en slitsom økt squashtrening på 3T. Og som om det ikke var nok med at jeg får servert reklame på en søndagskveld, så får jeg også servert det verste stykke humbug jeg noen sinne har hørt om. Programmet skulle være dokumentarisk, men handlet om spøkelser! Haha! Det er nestne så jeg synes synd på Jonatan der han går i sin egne lille verden, i den tro at det ikke er han det er noe galt med, men at det er butikken som spiller han et puss. Eller kanskje han tror det er en forfar som er kommet tilbake for å bølle med ham etter det han å Lilla-Katrin gjorde i farfarens fiskesjark under den lokale bygdefestivalen for et par år siden. Den stakkars ignorante bastarden.
I vantro fortsetter jeg å se på programmet.

De har ringt ei peisvedkjerring som skal rydde opp etter åndene som visstnok har satt seg fast mellom to dimensjoner. Hun får strengteori til å høres ut som "Tassen lærer å sykle". Før hun ankommer butikken, som for øvrig ligger i Lofoten, mener hun å skimte en sjark og noe som er litt rødt, i tillegg til noe som kan være litt grønt. Hun blir litt skuffa når hun ankommer butikken, men når hun ser en fisk i frysedisken blir hun glad. Den kan symbolisere sjarken og siden butikkens logo er rød, så har hun i alle fall to av tre riktig. Det holder når det skal lages søndagsunderholdning, men hun er ikke akkurat noen Ghostbuster. Hun begynner å veive med armene, kniper igjen øyene og hyperventilerer verre enn en høygravidflodhest som sitter fast i ei hengemyr. Jeg forventer nesten at hun gjennom TV-skjermen skal se rett inn i sjela på meg og kaste ei sigøynerforbannelse på meg. Hun gjør ikke det, men hun sier hun kan se bokstaven M. Jeg ler. Rett bak henne er det et skilt som reklamerer med et tilbud på meierismør, merkelig nok i disse lavkarbotider.

Hun konkluderer med at huset er infisert med nisser, gnomer, gjenferd og krypere. Hun har også gjennom dagdrømmer og fantasifulle visjoner funnet ut at butikken er bygd oppå en gammel indianergravplass og rettersted. Dessuten ble det brukt som torturkammer av den onde Grev Tormod av Lofoten som selv tok gift på stedet i 1734. Det var også i følge peisvedkjerringa stedet hvor en portalrift til Epsilon Eridani. For å få ut ulumskhetene fra huset samler hun de ansatte til fredagskaffe og Ballerinakjeks, før de stiller seg i sjelering og synger "Barn av Regnbuen" og hyperventilerer. Deretter forteller de at de kjente noen ta på dem, men ikke på en dum og ekkel Michael Jackson-måte, men på en hyggelig og snill Margo Roth Spiegelman-måte. Einar/Sivert/Jonatan er fornøyd med måten situasjonen ble taklet på. Kanskje han tror dette en slags eksperimentell terapi han enda ikke har hørt om.

Tro det eller ei, men akkurat i det jeg skal til å slå av fjernsynet, dukker det en peisvedkall på skjermen. "Jøss", tenker jeg. "En gang må vel være den første". Han sier det finnes mer mellom himmel og jord enn øyet kan se. Jeg skrur av fjernsynet og tenker på det han sa. Så klart det finnes mer mellom himmel og jord enn øyet kan se. Har han hørt om radioaktiv stråling? Vindstrømmer? Midd?

Etter den nokså teite TV-tittingsøkta har jeg sluttet at jeg misliker spøkelsesteorier nesten like mye som jeg misliker kapitalistiske brusselskapnisser som prøver å selge meg Cola med sine retusjerte ansikter. Ingen blir født med ansiktshår som Coca-Cola-nissen. Nok et offer er felt for å føre det forferdelige skjønnhetstyranniet.

Noen har tydeligvis glemt å tørke av linsa før bruk av kameraet sitt.

Den ultimate ryggsekk

Skrevet av Ursa Minora den 4 desember 2011 klokken 02:38

I dag skal vi ta et dypdykk i ryggsekken min. En noen-liters PC-sekk fra Kipling med to reimer for bæring på rygg, en ikonisk apefigur som henger fra glidelåsen og en dekorativ button som viser et glødende politisk engasjement. Hvilke spesifikasjoner kan vi forvente hos en slik hardware? Hvilke komponenter utgjør bagasjen som belaster ryggraden min hver morgen?

1. Personlig datamaskin.

Min faste følgesvenn. Vi har grått sammen, ledd sammen og skrevet trollske kommentarer sammen. Når skjermen dens lyser opp mot meg, lyser jeg ned mot den. På samme måte er mitt batteri like tomt som dens. Når den åpner nettleseren, åpner den også min sanne muse. Og med sitt spesialtilpassede og ryddige skrivebord, er det kun her jeg har orden på sakene.

2. Penn og papir.

Oioioi! Her uler nerdealarmen! Hva skal man tro om en person som løper rundt og noterer alt han oppfatter? Jeg kan like gjerne innrømme det: Jeg er en analytisk person som elsker å finne ut hvem fremmede folk er, uten å måtte snakke overdådig mye med dem. Jeg liker å sette meg ned med kvitteringene deres, etter at de har knøvlet de sammen og kastet dem ifra seg på butikken, og på denne måten prøve å finne ut hvilke personer de er. Deretter samler jeg på den informasjonen jeg kan få ut av kassalappen. Man kan finne ut mye. Til og med om vedkommende har en forelskelse i Kari i kasse 3, eller i Ola-Morten i kasse 8. Og hvorfor handler personen så mye potetsalat og maling? Bortsett fra at jeg liker å analysere andre personers liv, synes jeg også det er godt å ha ei penn å klikke med.

3. Eksakt replika av dødelig notatbok fra en anime.

Folk stusser ofte mer på denne enn på penna, av en eller annen grunn. Noen klassekamerater trodde de kunne besudle den med notater om den amerikanske regjeringa, men det ville jo vært en ren stupid handling, da hele regjeringa hadde dødd av hjerteinfarkt. De tok ikke linken mellom boka og den japanske tegnefilmen, så jeg ble litt trist på innsiden.

4. Eske med halspastiller.

Jeg er smittefare. De burde satt meg i karantene. En vandrende pestbyll. Hver gang jeg hoster sprer jeg om meg med spytt, slim og flere millioner bakterier som manifester seg i andre folk sine lunger. Og godt er det, for da er jeg ikke den eneste som høres ut som et middels stort sirkus bare ved å trekke inn litt for mye luft. Dessuten gjør det litt vondt, og jeg vil ikke lide alene.

5. Bok.

Ei bok er en slik innrettning som inneholder et visst antall papirblader, med bokstaver trykt på. For å få med seg all informasjon i ei bok må man "bla" seg gjennom de forskjellige sidene på samme måte som den dagligdagse scrollingen. Det mange ikke vet er at en prototype av dagens og morgendagens utvikling har vært under utvikling siden oppfinnelsen av trykkpressen i 1455. Om denne nye teknologien overtar etter internettet blir spennende å se, men det skal visstnok finnes planer for utvikling av såkalte "biblioteker" som låner ut slike bøker, om man har et verifikasjonskort på seg.

6. Håndkle.

Undervurder aldri et håndkles bruksverdi. Forlat aldri hjemmet uten et håndkle. Du vet aldri når du trenger å tørke av deg svetten, har behov for en sutteklut eller havner i et garderobeslagsmål med en vogoner på Yavin 5. Hunden har uforttjent fått tittelen "menneskets beste venn", når den burde vært skyvet ned under både håndkledet, vaskekluten og svampen. Dessuten tror jeg dansende bjørner er bedre kjæledegger.

7. GPS

Selv er jeg redd for å gå meg bort. Sett meg på ei fjellhylle, og jeg kan klare å finne veien ned, men om jeg skal ut og gå må jeg ha en ledsager. Kompass blir for øvrig litt for avansert, og da kan GPS'en komme inn i bildet. Jeg har vanskelig for å forstå Garmin-Birgitte, hun prater så metallisk og utydelig, men det er alltids hyggelig med litt selskap ute i marka.

8. Kortstokk.

Begynner jeg å kjede meg, kan jeg legge kabal. Så fremt batteriet på PC'en, mobilen, mine tre bærbare spillkonsoller og iPoden har gått ut først. Man skal alltid ha en nødløsning.

9. En vennlig nisse.

Noen av dem kan være skikkelige rabagaster, og påføre deg tap av verdier, smerte og død, men det hender at man finner en koselig liten gnom, og er du heldig passer han perfekt inn i. Selv har jeg anskaffet tidenes hyggeligste nissebutler, Arnolf, som med et "Trylleri, Trollerei! Serverer sjokolade til deg!". Han sliter litt med grammatikken, men det fikser jeg på siden.

10. Nistepakke.

Som Gamereactors definitive svar på Lars Monsen er jeg alltid beredt for å ut i villmarka og har alltid med en nødproviant, i tilfelle ting skulle gå skeis. Denne nødprovianten består av stekt gås, hvalsteik, koteletter og bankebiff, samt en boks med is, en Kvikk Lunsj og ei skei med tran. Når jeg er god og mett heller jeg på med en liten termos med kakao, og pisker meg krem til topping.

Jeg er ganske sikker på at jeg har klart å pakke meg den ultimate skole- og/eller tursekken og godtar ingen innvendinger mot denne påstanden. Tross alt er jeg intet mindre enn utrolig.

Du milde alpakka! Nå er det ikke mer enn 20 dager igjen!

Hvordan skaffe seg dame?

Hvordan skaffe seg dame?

Skrevet av Ursa Minora den 3 desember 2011 klokken 00:28

Etter en titt i den berømte «Kjærlighetstråden» her på Gamereactor, er det blitt ganske tydelig for meg at vi her på forumet av mange kan bli betraktet som uhelbredelige nerder, men selv er jeg heldigvis begavet med gudommelige Casanova-evner. Jeg har derfor, som en gave til dere andre uten sjarm og godt utseende, bestemt meg for å samle sammen de beste triksene for å få deg dame, chicks, kvinnemennesker, etc. Tipsene er ikke prøvd ut på menn, så deres kredibilitet på tvers av kjønn er ikke bekreftet.

1. Be henne på middag

Alle må spise en gang i blant, og det motsatte kjønn er intet unntak. I stedet for å spise en pakke ferdignudler over vasken som man vanligvis pleier å gjøre, er det i et romantisk selskap lurt å være litt mer kultivert. Skaff tak i en biff, druejuice og amorøs fiolinmusikk, og hun vil smelte som mangosorbeten du serverer som dessert. Kaloririk mat gjør offeret ditt feit, og skader selvtilliten til vedkommende. Du har henne tvunnet rundt lillefingeren. Lavkarbo? Pøh!

2. By opp til dans

Det eldste trikset i boka, men akk så godt det fungerer. Kroppskontakt er noe av det beste med en partner. Har du sett «Skal vi danse?» så er det åpenbart at kvinner elsker å svinge seg i rytme. Hvor mange av publikum er middelaldrende kvinner? Og hvor mange av mennene i salen sitter jublende helt fremst i setet sitt? Dans kan være feminint, men kvinner vil smelte i dine armer, samme om dere velger å danse ompa, jenka eller troika.

3. Anlegg bart

Ingenting skriker «MANN!» som en riktig svær mustasje. Enten den er i form av ei svær og feit lepperotte eller en smått pornografisk overleppeskog, er det ingenting som får ei dame til å smelte lettere, eller mykere, enn hår i trynet. Sliter du med å få jungelen til å gro og mangler penger til løsbart? Tegn på en bart med sprittusj, for en falsk bart er bedre enn ingen! Dette virker dessverre ikke på Barte-Marte. Hun som jobber på samvirkelaget og har verre ansiktshår enn Cirkus Arnardos hovedattraksjon.

4. Vis henne din kapitalistiske livsstil

Chicks elsker penger og diamanter er det beste de vet. Vil du ha deg dame, må du være forberedt på betale for henne. Nei, vi snakker ikke prostitusjon, men sunn allmenn kapitalisme. La forbruket ditt skyte i været. Kjøp ei sydhavsøy og en sportsbil. Diamantdrapert undertøy er heller ikke å forakte.

5. Vær spirituell

Damer, spesielt peisvedkjerringer, elsker snakk om ånder og overnaturlig virvar. Vær forberedt på en herlig aften med bullshitbingo. Ta opp tema som kornsirkler, Maya-kultur, dommedag, spøkelser og stjernetegn. Le gjerne på innsiden, men la ikke dine virkelige meninger skinne gjennom. Fortell om den gangen du «kom i kontakt med» grandtante Beate. De vil tro du snakka med henne gjennom et medium, selv om du selvfølgelig bare slo av en prat med henne over telefonen en onsdags ettermiddag.

6. Lag en kjærlighetsdrikk

Bland nepefrø, nesehår fra en prepubertal Youtube-stjerne og ei flaske lunka Cola-Light og la den koke under sola og et forstørrelsesglass. Bland så inn noe sexy fra både deg og din elskede og server drikken kald med et godt måltid (Se første punkt). Er du gammel nok, vil noen hevde at druejuice vil gjøre samme nytten.

7. Bygg et slott

Ta en hammer, noen spiker og et par-tre plankebiter. Søk opp blåtegninger til Hagia Sofia, St. Peters-kirka eller Washington D.C. og etterlign som best du kan. Er du ingen Snikker Andersen? Fortvil ikke! Noen polske arbeidere gjør samme nytten som om du skulle gjort det selv! Fortell din utkårede at byggverket skal fungere som hennes private gravkammer, og hun er solgt.

8. Vær radikal

Kvinnfolk digger raddiser enda mer enn de digger ansiktshår og spøkelser. Kle deg i t-skjorter med Che Guevara-trykk, ta på en twopence og møt opp med en kassegitar og syng sanger om fred, tyranniske styrer og Halvdan Sivertsen. Avdekk en sexskandale eller lignende i et mørkeblått parti, eller avskaff et facistregime i et fjernt utviklingsland. Damene vil strømme på. Politiske groupies er den beste typen groupies.

9. Skaff deg en diagnose

Om du har noen som helst psykiske lidelser vil damene se deg som mystisk og knallheit. Legg merke til at «diagnoser» i dette tilfellet ikke omfatter problemer som kronisk hoste, melkeintoleranse eller løs tarmgass, da dette ikke går på det mentale, og da sistnevnte bare er nasty.

10. Fang en jerv

Sett opp ei felle. Et bur med smekklås og dør som automatisk lukker seg bak dyret bør fungere. Som agn hjelper verken baconskiver, et tilbakestående søskenbarn eller en invitasjon til ost, kjeks og visning av en romantisk komedie, det er jerven for slu til. Innred buret med et sexikon av samme rang som Marilyn Monroe, vedkommende vil sannsynligvis ikke skjønne stort av hva som foregår uansett, i og med at hun er tungt neddopet av Botox. Gi jerven i gave din utvalgte og hun vil se på deg som tidenes mest maskuline helt.

Om du har tenkt å drepe en jerv for å skaffe tak i et enda mer imponerende trofé, må jeg nok advare deg: Jerven har adamantiumskjelett, evner til å regenerere og dessuten sylkvasse klør.

21 dager igjen! DFTBA!