Norsk
Blog
Første Tattoo

Første Tattoo

Skrevet av Venom140 den 20 september 2013 klokken 18:18

Dette blir ikke en av de lengste bloggene igjennom tidene, men vil bare introdusere dere til min nye tattoo som jeg tok denne uken. For dere som missliker folk med tatoveringer så kan dere bare holde det for dere selv i mitt kommentarfelt, gå heller å diskuter med "A to the H" han er flink til diskusjoner uansett tema.

Grunn
Jeg er vokst opp med tatoveringer rundt meg, både min mor og far har flere tatoveringer på armer, rygg og bein, og har vokst opp til at jeg også skal ordne meg det når jeg blir voksen. Jeg er nå voksen og tok valget med å ta en tatovering med noe som betyr ting for meg.

Hva
Jeg tok de to kinesiske tegnene for loyalitet fordi det er det ordet som har beskrevet meg best igjennom årene. Selv om jeg vet om et par som vil si det motsatte. Jeg prøver mitt beste å stille opp for mine venner og har i flere situasjoner dratt sent på kvelden for å hjelpe de, eller støtte de igjennom tunge stunder. Jeg har også hjulpet min egen familie igjennom vansklige tider som jeg ikke orker å ta opp nå. Loyalitet er min sti i livet, holde meg loyal til de tingene som betyr noe, jobb, mål, osv.

Q
- Har du tatovering?
- Du får lov å si at du ikke liker tatovering, men isåfall hvorfor?
- Planleger du å ta tattoo?
- Hva syntes du om min?

Tegnet ble tatt på venstre underarm og kan si det gjorde til tider litt ondt

Venom

HQ
Sånn bob-bob

Sånn bob-bob

Skrevet av Venom140 den 13 september 2013 klokken 18:25

Året er 2013, verden skulle ha gått under for litt under et år siden, men her sitter jeg nå enda. For min del har jeg på 9 måneder hatt et ganske bra år, men det har også vært mye tull som har fått meg ned igjen. Hva er det som har egentlig skjedd rundt meg i år?

ånei, enda en idiotisk egoist blogg fra Venom

Enjoy it. Har funnet ut at det er mange som liker å prate seriøst her på siden, og det er bare koslig. Vi har jo andre som liker å trolle, og det er nå også morsomt til en viss grad. Av en eller annen grunn så finner jeg alltid hjelp i dere andre på denne siden, men det er fordi vi er mange som muligens har opplevd like ting, eller at noen har en viss grad innenfor psykologisk forståelse. Av en eller annen grunn så DIGGER jeg å skrive om meg selv, fordi jeg får alltid sånn passe respons på de. Noen troller, andre er faktisk hjelpsomme.

IIII år har det skjedd en del for meg. Ting har vært veldig bra, men det har også vært mye dårlige tider. Ganske normalt ikkesant? Ja, det er vel helst sånn. Jeg kan ikke AKKURAT klage på at ting er så jævlig og det. Jeg har faktisk det SYKT bra iforhold til mange, og mange av dere har det MYE verre enn meg her kan jeg tenke meg. Det jeg prøver å si er at om dere VIRKELIG hater de her bloggene, si ifra. Jeg syntes bare personlig det hjelper meg å få skrevet litt om småproblemer til dere fordi dere er fantastiske, hver og en. (Ja tilogmed deg A to the H <3 )

Nå fra alvor til alvor, jeg har virkelig hatt et balangsert år, ting har skjedd, jeg har blitt smartere og visere. Jeg har opplevd ting som har fått meg til å sorge, men jeg har også opplevd ting som har fått meg til å smile. Jeg skal nå ikke sitte å whine om at jeg ble dumpet av kjæresten min (kanskje litt) men det har skjedd noen ting som er verre en det i år.

The bad things
Min mor, på 38 år ble diagnosert med hjernesvulvs i mars. Da fikk hun beskjed at hun ble å stryke med. Det tok meg VELDIG hardt fordi min mor har alltid vært her i livet mitt, og jeg viste virkelig ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg skulket skolen et par dager bare for å venne meg til tanken, jeg forklarte læreren det og han lot være å sette fravær pga det. Jeg var mentalt klar for at min mor skulle dø, jeg er glad nå fordi de FEILdiagnoserte henne. Hun har svulvs på hjernen men ting går bedre med henne nå. Nå kommer vi på en av de andre tingene som har vært negativt i år, mitt forhold med meg og min far har vært ELENDIG i alle år siden han stakk av fra meg når jeg var 7 år, i år merket han alderen min. Jeg er fylt 18 år, og har rett til å nekte å besøke han. Han prøvde å være en pappa til meg nå. Jeg er kanskje slem mot han, men jeg klarer virkelig ikke å tilgi han. Min pappa satt framfor meg å drakk, og jo fullere han ble, jo mer innrømte han. Han innrømte at han var en elendig far, og begynte å grine. Jeg var veldig ukomfertabel der og da... Ja jeg har blitt dumpet også i år, men jeg er faktisk 100% over hun!

Good news
Er jo en god nyhet i seg selv at min mor lever enda. Jeg har gått ferdig VG2 elektro på Videregående og har startet å jobbe. Jeg jobbet "rææævaaa" av meg på utplassering i en bedrift for å prøve å sikre meg lærlingplass der. Jeg klarte det, jeg var den første i klassen min som fikk lærlingplass. Jeg jobbet hardt for å få den jobben jeg har nå, og jeg trives i mitt yrke selv om jeg får litt ondt i ryggen av å stå i gardintrapp i flere timer. Jeg tjener ganske godt for å ha vært lærling i en måned, og 5 september fikk jeg utbetalt 12.000 etter skatt, og jeg bor enda hjemme hos min mor og stefar. Bandet går også det ganske flott med, vi har begynt med noen nye sanger nå og jeg fortsetter å utvikle meg som vokalist i bandet og får bare bedre og bedre stemme for hver øving vi har, i tillegg til at jeg synger og øver HVER dag.

Andre ting som går sin vei er faktisk kjærlighetslivet mitt. Jeg har vært singel i snart 2 måneder, og har virkelig møtt mange fantastiske jenter i byen min. Akkurat nå er jeg faktisk forelsket i en gamerjente, hun spiller WoW, LoL, GW2, og har også veldig lyst å gå igjennom Bioshock serien. Vi pleie å sitte å spille Guild Wars 2 sammen over skype og vi har det faktisk så morsomt sammen. I går fikk jeg besøk av henne, og vi endte med å sitte å prate masse, jeg ga henne litt massasje, vi satt å så på videoer på youtube via telefon min og da lå hun i armene mine, så begynte hun å si at hun er tung, jeg gjør det samme som jeg alltid gjør, motbeviser henne og løftet henne opp og sa, nei du er lett. Så satt jeg henne ned på fanget mitt, og etter litt snakking og sånt så begynte vi å kline. Jeg ble glad. Problemet med henne er at hun er ... 3 år yngre enn meg, men håper dette går noen steder.

Satser på at resten av året blir bra!

Glemte å flette noe utrolig i teksten her. Jeg veide nesten 100kg når jeg kom ut av forholdet fordi eksen min øvde seg på å bli konditor, og jeg var prøvekaninen, og vi begge la på oss en del. På en måned som singel gikk jeg fra 96 kg til 77 kg. Jeg har spist sunt, jobbet en god del, og trent masse. Jeg er i sykt mye bedre form!

Q
- Gode ting som har skjedd i dette året for deg?
- Dårlige ting som har skjedd i dette året for deg?

Bildet stemmer veldig, hun jeg liker er det nedereste alternativet hehe

Venom

HQ
Hvorfor spiller vi?

Hvorfor spiller vi?

Skrevet av Venom140 den 10 september 2013 klokken 21:28

Hvorfor sitter en god del av menneskene på planeten vår å spille flere timer i uken? Det er noe jeg har fundert litt over i det siste med tanke på min mangel på spillelyst. Det kan være mange grunner til at folk trekker seg rundt en skjerm og forblir der

Slappe av framfor en virituell virkelighet
Det er mange som bruker spill rett og slett for å ta seg et avbrekk fra en lang dag med jobb, skole, eller noe annet. Spill kan være veldig avslappende som vi alle vet, og selv har jeg tatt meg et par runder med Battlefield etter en lang dag på jobb.

Kvalitetstid med venner og familie
Om det er over nett, eller lokalt så bruker mange litt tid til å spille med sine nermeste. om det er venner du kjenner i nabolaget, eller venner du har fått over nettet spiller ingen rolle, du er fortsatt sosial på din egen måte. Når man var mindre satt man opp mot en hel gjeng rundt en TV og utfordret hverandre i forskjellige spill som f.eks GranTurismo, Tekken, Fifa osv.

Utvei fra den ekte verden
Mange av de som spiller har hatt det tungt, og holder seg unna tanker og andre ting med å spille. Det er på sin måte positivt fordi de får noe å holde på med. Det er mange personer som går igjennom en skoledag med buksevann, skjeldsord og mobbing, og de går direkte på konsollen eller pcen sin og begynner å spille og da blir de opptatt.

Følelsen av suksess
Thank you Dragonborn, you just saved Tamriel from the great enemy. Er ikke det flott å høre det? Du har reddet noen i et spill med å gjøre gode handlinger. Det føles bra! Du har også Achivements som belønner deg for å være flink i et spill. Jeg selv har mange ganger følt jeg er unyttig til noe i den ekte verden, mens jeg er en ganske flink Minecraft bygger, Battlefield medic, og strategisk spiller i Final Fantasy.

Det er ingen fasit for hvorfor vi spiller. Det kan faktisk være forskjellig for dag etter dag. Noen gang så trenger jeg et spill for å få meg til å føle meg bra om meg selv, andre ganger så trenger jeg bare et spill til å slappe litt av. For det meste så går spill nå for å prøve å slappe litt av PGA veldig lange jobbdager (13 timer dagen PGA overtid osv)

Jeg har forresten funnet litt lyst til å spille igjen. Fifa har reddet spilllysten min den siste uken, pluss at jeg er VELDIG klar for Grand Theft Auto V

Q
- Hvorfor spiller du?
- Har du spillelyst?

Venom

Min merkelapp

Min merkelapp

Skrevet av Venom140 den 30 august 2013 klokken 15:43

Du ser denne personen vandrende på gaten, hvor han har vært, hvorfor har han på seg det han har, hvor skal han. Det vet du ikke. Du kan legge deg opp en historie om denne personen i hodet. Du ser personen går å klapper seg på lårene mens han hører på musikk, kanskje han er en trommis eller noe i det slaget. Han går me langt mørkt hår (som oftest) og halvmørke klær. Buksa henger mellom hofte og rumpen, og halvslitte sko. Den personen du ser der er meg, men hvem er jeg og hvem ser jeg ut som?

Jeg kan gi alle typer signaler for hvilken person jeg er. Klærne jeg går i kan være vidt forskjellige for hver dag. På kjølige dager går jeg med en lue hvor jeg har hår fra sidene av hodet på utsiden, på varmere dager kan jeg gå med en caps bakfram som en pokemon trener, og noen andre dager går jeg bare med håret fritt. Alt ettersom hva jeg føler. Klærne er også veldig forskjellige, om jeg går i joggebukse og t-skjorte, eller dongeri og litt finere skjorte er også forskjellig. Noen ganger kan du se meg gå i en Muse genser. Eller om du får meg etter jobb så er jeg den personen som går med refleksgul jakke og bukse siden jeg er innenfor byggbransjen som elektriker. Jeg er ifølge folk den typiske personen som drikker, snuser og røyker. Jeg gjør bare 1 av 3 og det er sjeldent. (drikker).

På fest så er jeg en person som lukter godt med parfyme, og går å passer på om folk har det bra og at de er i god form. På jobb er jeg den personen som alltid er i godt humør, selv om jeg kan være veldig trøtt. Jeg kan prate med alle på hele bygget om jeg vil, men kan også sitte stille i et hjørne med musikk på ørene og sitter å sjonglere med skru, og flatjern og div verktøy, mens jeg kobler brytere og stikkkontakter. Jeg ser ut som jeg nyter musikken min veldig når jeg er i gang, og det gjør jeg. Jeg sitter å høre på hver minste lille element i en sang, og nyter det.

Fra utsendet og dømme så kan jeg virke som en skikkelig douche, røyker, drikker, snuser, player, men også en veldig glad person som nyter hvert sekund av livet. Fra personligheten og dømme så er jeg en supersnill person som drikker for å komme jeg ut ilamme folk, og er ute etter et langvarende forhold, jeg er fortsatt glad og nyter det jeg kan.

Man kan se på armene mine at jeg trener litt, og det har også vært en douch faktor av en eller annen grunn, men jeg trener fordi jeg har alltid vært lubben, men driver å jobbe det bort. Jeg er også hvit som faen i huden fordi jeg ikke KAN bli brun, men folk antar jeg har vært inne å spilt hele sommeren. Selv om jeg ikke spiller nesten.

Når folk ser jeg går med en stor bag formet som gitar så ser de meg litt mer, men de ser en bass eller en gitar, jeg er bassist, OG sanger i et alternativ rock band som vi selv har blitt enig at vi er nå. Kompisene mine forklarer meg også litt. De ser veldig forskjellige ut, en av de ser ut som han nettopp kom ut fra Moods of Norway, mens han andre ser ut som han kom rett ut av H&M. Jeg selv ser ut som jeg har vært på Jack N Jones, og det stemmer nok. Jeg har ikke så alt for mye penger å bruke på klær fordi jeg har andre utgifter nå framover som f.eks telefonregning og PS4 sparing.

Konklusjon, hva er mine merkelapper fra avstand?
- Musikker
- Douche
- Røyker
- Snuser
- Alkoholisert (ikkje holiker)
- Glad
- Emo (Når jeg har langt hår)

Konklusjon, HVEM er jeg?
- Musikker
- Snill som F
- Alkoholisert (av og til)
- Glad
- Ute etter et bra forhold
- Like å ha langt hår

Kanskje ikke beste konklusjonen, men dere skjønner sikkert hva jeg mener hehe

Q
- Hvem tror folk at du er?
- HVEM er du?

Her har du meg

Lagt til 2013-08-30 15:43:
GAMMELT BILDE vel og merke

Hva f**n har skjedd med meg?

Hva f**n har skjedd med meg?

Skrevet av Venom140 den 29 august 2013 klokken 17:30

Igjennom hele min barndom har jeg spilt masse forskjellige spill. Alt fra Star Wars Knights of the Old Republic til Oblivion til Final Fantasy serien. Nå i det siste spiller jeg minimalt spill i det hele tatt....

Etter jeg hadde hatt en kjæreste i 1,5 år så orket hun ikke mer og gjorde det slutt med meg dagen etter MUSE konserten. Jeg tenkte etter en stund at nå har jeg ihvertfall tid til å spille. Jeg har knapt rørt spill den siste måneden. Jeg har seriøst masse tid til å spille og sånt men...

Jeg har spilt et par timer Minecraft, har sikkert spilt 5-6 timer med Battlefield 3 den siste måneden og sånt. Det er ekstremt lite iforhold til meg. Jeg klarer ikke å nyte spill lenger. Jeg har masse spill jeg skulle ha fått spilt igjennom men jeg får meg bare aldri til å gjøre det. I går hadde jeg besøk av en jente som påsto at hun skulle knuse meg i HALO og vel og merke så tok hun feil fordi jeg er uknuselig i spill, og gruset hun, selv om hun var en god motstander.

Resten av tiden med henne endte vi med å sitte å prate og det nytet jeg mer enn å spille... har jeg begynt å leve... i den virkelige verden? og jeg klinte litt med hun da (hehe). Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke spiller lenger. Jeg har sikkert 150 spill tilsammen, men jeg har kommet på et punkt i livet hvor alt jeg gjør må gi mening til noe framover, og spill gir meg VIRKELIG ikke den følelsen. Eneste jeg gjør for tiden er å sitte å lære meg ting på bass, gitar og vokal. Jeg er mer fokusert på bandet enn noe annet. Problemet er de timene jeg ikke har noe å gjøre. Jeg prøver opp mot flere ganger å sette meg ned med et eller annet spill som jeg har tidligere nytet men klarer ikke å spille fordi jeg føler at jeg burde gjøre noe annet.

Jeg er mer fokusert på å lese om band, tekniker osv for å forbedre min egen utvikling innenfor musikk. Samtidig som jeg er også veldig fokusert på jobben min. Kanskje jeg trenger "The Game" for å finne lysten i spill igjen. Jeg klarer ikke å spille storybased spill lenger fordi jeg vil sitte å høre på musikk jeg har allerede hørt 1000 ganger før også, men jeg vil ha med dialogen i spillet samtidig.

Jeg har seriøst forandret meg helt sykt... jeg har begynt å sette pris på de små tingene, som f.eks en tur med guttan for å spille basket, eller bare sitte i kjelleren hos en av de og spille gitar og bli gruset i fifa innimellom. Jeg er alt for fokusert på alt annet... MEN jeg har ikke tenkt å droppe PS4 fordi det er noe jeg skal ha uansett faen.

Kanskje mitt problem med spill nå er at jeg har ALT for mye å tenke på for tiden. Det er en uke til vi skal spille LIVE for andre gang, jeg har en eller annen angst for å ende opp alene (det begynner å plage meg) og driver på å snakke med masse venninner om problemet mitt osv. Jeg har masse sanger i hodet jeg må få hørt. Jeg vil egentlig bare blokke alt av tanker og bekymringer ut av hodet mitt sånn at jeg kan sitte ned å nyte spill igjen.

Jeg håper virkelig ikke dette er permanent fordi jeg har MYE som skjer i livet mitt og skulle ting kunne gå tilbake til det året da Oblivion kom ut og jeg bare kunne sitte å nyte det uten bekymringer. Etter jeg fylte 18 så har ting ikke vært de samme...

Q
- Har du problemer med å nyte spill?
- Har du noen løsning på problemet mitt?
- Tror du det er permanent?
- Er jeg idiot som har angst for å ende opp alene?
- Vet du noen spill jeg kanskje hadde klart å nyte?

Venom

Jeg blir ikke å forlate forumet selv om jeg har problemer med spilling. Dere har vært her i så mange år nå for meg, og jeg trenger mine nettvenner jeg ikke kjenner <3

Spilte bass utenfor et kjøpesenter i Tromsø for 2 år siden