Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Trophies og hvordan jeg ville forbedre dem

Trophies og hvordan jeg ville forbedre dem

Dette innlegget er kategorisert under: playstation, trophies, trophy, ps3, ps4, vita, ps vita

Helt siden jeg fikk en PS3 for flere år siden har jeg vært veldig glad i trophy-systemet på Playstation-konsoller, og satt ekstra pris på denne typen achivementsystemer (achievements for Switch pls nintendo). Å ha ting du har gjort i spillet lista på profilen din som en slags "badge of honor", og noen ganger platinum-trophy for å ha oppnådd alle andre trophies i spillet, er ganske motiverende.
Men systemet er ikke helt perfekt - det er fortsatt noen små irritasjonsmomenter som dukker opp iblant, og om jeg hadde en dag der jeg fikk full styring over hvordan trophies virket, er dette noen av reglene jeg ville innført:

DLC burde IKKE være en del av 100%
DLC som er sluppet til et spill vil vanligvis ha sine egne trophies, i egen underkategori. Problemet er at alt DLCen som finnes teller også for spillets 100%, noe som i verste fall nesten virker som press til å kjøpe det bare så du kan få en fin, rund 100% completion på lista. DLC-trophies er fint for de som kjøper det, men ikke gjør det til en completion-krav for hovedspillet - gi dem sin egen completion!

Ingen skjulte trophies - med mindre det er nødvendig
En god del spill har over halve trophylista si satt som "hidden" av... ingen åpenbar grunn, og selv om det er mulig å bare søke det opp på nettet (eller trykke firkant på PS4) hadde det vært mer praktisk å bare kunne slå opp lista på konsollen og sett hva du trengte å gjøre med en gang. Nå er det selvfølgelig grunner til å bruke skjulte trophies, der den mest åpenbare er spoilers - du vil ikke ha viktige øyeblikk ødelagt for deg bare av å lese trophylista. Så jeg foreslår å begrense dette til spoiler-trophies, og "story"trophies som du uansett får i løpet av av vanlig playthrough. Ellers - la spillerne se dem så de vet hva de skal gjøre!

Multiplayertrophies som egen kategori
Multiplayertrophies (både online og lokalt) i seg selv er vel og bra for de som liker disse spillmodusene, men de er også noe som holder mange spillere unna platinumen av grunner som "servere er nedlagt/forlatt" eller "har ingen i nærheten å spille med og tviler på at venner vil besøke meg bare for å hjelpe meg med trophies", altså ikke noe som har med spillerens egne evner å gjøre. Jeg vil rett og slett foreslå å sette alle multiplayertrophies i en egen kategori, litt som det gjøres med DLC, og gjøre dette til valgfrie "bonus-trophies" som ikke kreves for å oppnå en platinum. Dette gjelder spesielt for spill som stort sett er en singleplayer-opplevelse, men har noen multiplayer eller co-op-trophies dyttet inn. Unntaket kan være spill som stort sett baserer seg rundt multiplayer.

Progressoversikt!
"Samle 10000 mynter. Drep 1000 monstre. Bruk dette angrepet 100 ganger." Denne typen trophies finnes i en del spill, og noe som kan være irriterende med dem er å holde telling over hvor mye du egentlig har gjort og å vite hvor nær du egentlig er målet til enhver tid, spesielt om spillet selv ikke har noe sted å se dette. Jeg foreslår å innføre en "progress bar" for disse, der du enkelt kan se hvor mye du har igjen på selve trophylista. Igjen gjelder dette spesielt for spill som ikke lister dette i selve spillet.

Nok med duplikatlister!
En del spill lar deg få samme trophies flere ganger gjennom forskjellige lister- enten på forskjellige konsoller eller fra forskjellige regioner. En del lar deg til og med bare laste opp spillet på annen konsoll gjennom cross-save og automatisk få alle trophies du allerede har fått på nytt. Selv om dette virker flott for trophy hunters, blir det en "falsk" statistikk som blåser opp mengden trophies til mer enn det som egentlig er fortjent, og hvor imponerende er det egentlig at du har spilt gjennom samme spill for fjerde gang og gjort akkurat det samme du allerede har gjort, istedenfor å ha brukt tida på fire forskjellige spill? Nei, det burde ikke være nødvendig med mer enn én liste for hvert spill.

Enig? Uenig? Hvordan ville du forbedre trophies (eller achivements)?

HQ

Drømmespill - bokstavelig talt (forsinka #ÐR34M$)

Dette innlegget er kategorisert under: drømmer, stafettblogg, drøm, forsinka stafettblogg, zero wing, collectibles, spill

Yup, skulle egentlig skrive dette sist uke for temabloggen, men bedre sent enn aldri? Er like interessant å skrive om drømmeversjoner av spill uansett!

Så uansett, drømmer. Jeg har alltid vært interessert i drømmer, og har selv drømt mye rart opp gjennom årene, men noe som går igjen i 99% av mine drømmer er at de involverer en eller annen serie (spill, anime, ect.) jeg er interessert i, enten i form av at en karakter er med, at jeg spiller et spill ect. Drømmer også en del om at jeg spiller spill, enten en helt annerledes drømmeutgave av et spill som faktisk finnes, eller et helt nytt spill. Her lister jeg opp noen av de jeg likte best:

På tide med en pause fra trophies?
Denne drømmen er for bare noen måneder siden, da jeg spilte Superdimension Neptune vs. Sega Hard Girls. Litt kontekst her for de som ikke har spilt det: spillet er et RPG som har collectibles i form av baseballer som er gjemt på hver bane, det er et trophy for å samle alle... og det irriterende er at du ikke kan se hvilke baner du har allerede funnet ballen, bare hvor mange du har. De siste dagene før drømmen hadde jeg lett gjennom hver eneste bane for å prøve å finne den siste ballen... og i drømmen klarte jeg faktisk å finne den. Banen var en bane som ikke fantes i spillet, der du måtte forsiktig bevege deg under ei bro og klatre opp en vegg før du ble truffet av fallende lava (kan nevne at ingen "stage hazards" finnes i det faktiske spillet), så jeg fikk ballen, fikk det siste trophiet jeg hadde prøvd så lenge å få... og var ganske skuffet da jeg våknet og fant ut at dette ikke var sant. (Fant den senere though, så happy ending :3)

Zero Wing - 3D platformer og fighter?
En av mine favoritt-"drømmespill" må være da jeg for flere år siden, i 2011, drømte at jeg spilte Zero Wing, et spill som jeg overraskende nok aldri hadde prøvd før på den tida med tanke på hvor stor memelord jeg var på den tida og hvor glad jeg var i "all your base" (ok, er fortsatt). Spillet begynte som en ganske vanlig space-shmup der noe av det første jeg gjorde var å skyte et badekar av et stort romskip. Men litt senere skiftet spillet helt sjanger, og plutselig befant jeg meg på et overworld-kart med flere "verdener" fra 1-8, og fikk vite at jeg kunne bekjempe bossene i rekkefølgen jeg ville. Jeg valgte verden 4, og var plutselig i en 3D-plattformer-verden der jeg sto foran et vann med en liten trebåt foran meg og ei lita øy i midten av vannet. Jeg sto oppå båten, rodde ut til øya og møtte selveste CATS, som sa noen setninger (som jeg dessverre ikke husket) og begynte å slåss mot meg - og kampen var et 2D-fightingspill. Senere i drømmen kunne jeg gå rundt i gangene til en skole (?) og snakke med bossene jeg hadde bekjempet. Merkelig nok så CATS nå ut som en ganske normal person med brunt hår og briller.
(Kan også nevne at jeg også har en ANDRE drømmeversjon av Zero Wing, denne gangen så jeg på Game Center CX og gledet meg til å se Arino spille det. Dessverre var ikke denne versjonen like interessant, eneste jeg husker fra selve spillet er en cutscene der CATS gikk rundt uten skjorte for... fanservice reasons? og det eneste jeg kunne tenke var "ta på deg skjorta, verdensrommet er kaldt")

Nytt spill?
Men det er ikke bare eksisterende spill jeg drømmer om, flere av mine drømmer har involvert helt originale spill. En jeg husker godt er en slags plattformer-adventure som hadde en ganske stilig artstyle - alt var svarte silhuetter med en skiftende bakgrunnsfarge alt etter hvor du var. Delen jeg spilte gikk ut på at hovedpersonen var i en by der det bodde masse rotter, fant ei hemmelig dør et sted, og mot slutten gikk jeg inn i et åpent område... Det dukket opp tekst på skjermen: "So you trusted the rats... but did you think... you could trust a pig?" (eller noe lignende) samtidig som det dukket opp et stort griseansikt (boss fight) på skjermen. På dette tidspunktet så jeg på kontrollerne ved sida av meg - jeg hadde masse plastposer fylt med luft rundt meg jeg kunne sprekke med en kniv for å bekjempe fiender i spillet, noe som jeg må si var en ganske nyskapende måte å spille på.

Har du noen gang drømt om et spill, enten et som finnes eller noe helt nytt?

Bortkasta konsept (anmeldelse) #C0MMUN17Y

Bortkasta konsept (anmeldelse) #C0MMUN17Y

Dette innlegget er kategorisert under: anime, aoi sekai, anmeldelse

Dette bloggen er en del av stafettbloggen, regler og forklaring finner du her. Mer om ukas tema her.

Etter å ha lurket litt rundt på forumet nå og da så jeg den nye bloggserien for i år, og tenkte det kunne vært gøy å slenge seg på denne ukas tema! Og da tar jeg like gjerne for meg begge utfordringene og skriver en anmeldelse(les: rant)... om en serie jeg ble ganske så misfornøyd med.

Så, har du noen gang fått vite om et spill, en tv-serie eller hva som helst annet som høres fantastisk ut? Bare beskrivelsen er midt i blinken for deg, og treffer alt du er interessert i. Så ser/spiller/hører du på/smaker du det, og... blir skuffet. Veldig skuffet. Hvordan kunne en så bra ide bli noe sånt? La meg fortelle om min egen opplevelse med en serie som dette.

For flere år siden fikk jeg høre om en aldri så liten mangaserie ved navn "Aoi Sekai no Chuushin De" (eller "World War Blue" som er den offisielle engelske tittelen), som skulle få anime-adapsjon. Jeg visste med ett at dette var noe jeg måtte se. Serien handlet kort sagt om at landene "Segua" og "Ninteldo" slåss mot hverandre, og ja, du skjønner nok allerede hva greia er. "En spillparodi basert på Nintendo og Segas gamle console wars, der spillserier er representert av personer? Høres genialt ut!" Dette måtte jeg bare se!

(Disclaimer: Jeg har ikke lest den originale mangaen utover å bla gjennom noen få sider. Jeg vet det er en god del flere ting som skjer der, men jeg har mine tvil om at historiefortellingen og karakterene er noe særlig bedre. Uansett funker ikke dette som en adapsjon av denne historien)

Dessverre var det bare første del av utsagnet som viste seg å være sant. Aoi Sekai var nemlig en stor skuffelse på flere måter enn jeg engang visste at var mulig.
Serien tar for seg krigen mellom landene Segua og Ninteldo, som begge vil ha kontroll over Consume. Ninteldo har i mange år hatt overtaket, helt til Seguas hær får en ny rekrutt, Gear (Sonic), som med en gang viser seg å være svært dyktig. En grei nok start... men deretter går det bare nedover, med en tom historie som tar seg selv altfor seriøst og prøver å redde seg selv med billig fanservice og "edgy" drama. Sega (ok, la oss bruke de faktiske navnene her) begynner å legge planer om hvordan å best slåss mot Nintendo og trener opp Sonic mens de forteller ham at han er en såkalt "killer" - en kriger med spesielt mektige krefter. Planlegging fortsetter til de skal ut på sitt første oppdrag... mot Taito. Og det er egentlig det serien går ut på, Nintendo blir nesten ikke nevnt igjen etter siste halvdel av serien (før en scene helt mot slutten). Så ja, de slåss mot Taito, og drar hjem, og helt til slutt får vi se en rekke nye spillbaserte karakterer som bare blir slengt inn i siste liten.

At serien besto av bare 3 episoder (på den vanlige 24ish-minutters lengden) med flere månederes mellomrom mellom hver burde være første advarsel - dette var nok ikke akkurat studioets hovedfokus. Hvordan kunne de fortelle denne historien på så kort tid? (Vel... det gjorde de ikke siden de som sagt aldri endte opp med å slåss mot Nintendo) Den endte opp med å bli veldig "rushed" og flytter seg framover altfor fort, med lite mulighet for karakterutvikling.

Uansett, jeg var forberedt på en siste kamp mellom Sega og Nintendo, siden Nintendo gjennom serien blir presentert som hovedskurkene og "the final boss", men i siste halvdel av andre episode bestemmer de seg for å gå til angrep mot Taito isteden... Og dette blir seriens siste avgjørende kamp før de går hjem for dagen. Nintendo-karakterene dukker opp i kanskje litt over 2-3 minutter i løpet av hele serien, noe som blir for dårlig. Det sier jeg ikke bare fordi jeg er Nintendo-fan, men når du har over halve serien bygd opp til at dette er hovedfienden de skal slåss mot, og plutselig kjemper de mot en urelatert gruppe som plutselig dukker opp fra ingen steder istedenfor, er det litt skuffende at Nintendo-delen har bygget opp til noe som aldri skjer i løpet av de få episodene som finnes. At de bare bruker denne lille delen av historien får meg til å lure på om de egentlig tenkte å gjøre serien lenger, men ikke hadde råd/mulighet til å satse på flere episoder? (Men når jeg ser på kvaliteten her er det kanskje like greit...) Jeg lurer forresten også på hvordan de egentlig hadde tenkt å framstille den siste avgjørende kampen mellom dem når vi alle vet hvordan det gikk i virkeligheten - ville heltene tape, eller skal dette være en "alternate history" der Sega endte opp med seieren?

Karakterer er ofte noe av det jeg setter mest pris på i serier, om det er film, spill, tegnefilm eller annet, og dessverre var dette en av seriens svakere punkter. Jeg kan ikke komme på en eneste karakter jeg egentlig brydde meg om, de var enten irriterende, nesten uten personlighet, basert 95% rundt en eneste vits som ble fort gammel (er bare så mange ganger du kan lage Tetris-vitser om å "stikke ting inn i hull, if you know what i mean winkwink") eller ble bare vist kort mot slutten av siste episode uten mulighet til å gjøre noe ordentlig inntrykk.

En av serien største problemer er at den tar seg selv litt for alvorlig. Greit nok, det er en "krig", men en gjennomgående seriøs stemning funker ikke særlig bra med en serie som faktisk parodierer Nintendo og Sega. Sier ikke at den ikke kan ha seriøse eller dramatiske øyeblikk, men et konsept som dette hadde nok fungert mye bedre som en mer humoristisk, "lighthearted" serie med noen seriøse øyeblikk, enn motsatt. Og når det gjelder dramatiske øyeblikk i serien, virket de stort sett kastet inn for billig drama for å gjøre det mer "edgy" - som når det ble plutselig vist i flashbacks at "Sonics" bror (som skal være Tails?) døde(ble drept?) eller at en av de kvinnelige karakterene i Segas hær blir fanget av fienden og forsøkt voldtatt (...som ikke ble bedre av at scenen ble framstilt ukomfortabelt fanservicey) før hun kommer seg unna. I det hele virker som om de ikke kunne bestemme seg om de ville lage en dramatisk, seriøs fantasy eller en spillparodi, og feilet hardt på begge punkter.

Etter å ha tvunget meg gjennom alle 3 episodene av dette søppelet i det minste håp om at det kanskje skulle forbedre seg litt, satt jeg igjen med mange følelser. Irritasjon, skuffelse, bedrag, ja, føler meg nesten personlig fornærmet som en annen skaper av spillrelaterte personifiserte karakterer. Men mest av alt sitter jeg igjen med den tomme følelsen av et veldig bortkasta konsept. Dette KUNNE blitt bra eller i det minste ok, men isteden ble det fucked opp på alle mulige måter? Hvordan kan dette gjøres uinteressant selv for meg som vanligvis spiser opp alt av lignende spillrelaterte parodier?
Så ja, kort sagt: Elendig historie og plott som begynner å bygge opp til noe som aldri skjer, uninteresanne og irriterende karakterer, og altfor seriøs stemning til hva det er basert rundt, med uinteressante "dramatiske" øyeblikk som prøver for hardt. Om du noen gang skulle finne denne serien: Styr unna, dette gjør rett og slett vondt å se på. Om du absolutt vil prøve, bør den sees med en venn som du kan le av/klage over serien med.

Eneste positive jeg har å si er at det var noen få artige referanser og bra ideer her og der - blant annet en Sega-karakter ved navn Alex (get it?) som var veldig mektig før, men hadde mistet det meste av styrken sin og ga dette senere til Sonic, da det ble fortalt litt om verdenens tidligere historie som tydelig refererte til deler av spillhistorie, og diverse artige one-liners nå og da - men med alt det andre som gikk galt var det umulig å redde denne serien. Noe som nesten gjør meg enda mer skuffet når jeg ser disse små glimtene av potensiale gjemt dypt nede i søppelhaugen. Dette kunne blitt så mye bedre...

Karakter 0.5/10

Kompetitiv gaming? Nei takk

Dette innlegget er kategorisert under: singleplayer, multiplayer, kompetitiv

For litt siden kom jeg over en artikkel som påsto at gamere ble mindre kompetitive ettersom de blir eldre. Interessant lesestoff, men fikk meg også til å tenke på at jeg selv aldri har vært særlig kompetitiv - og kompetitive spill ser ut til å være vanlig for mange gamere, spesielt på min alder. Selv er 99% av min gaming singleplayer, og med mindre det er med gode venner. foretrekker jeg å spille spillet helt for meg selv, når jeg selv vil, og det har jeg gjort siden jeg begynte å spille som 9-åring.

Jeg har rett og slett aldri vært særlig interessert i å konkurrere mot andre (ekte) spillere og bli den "beste". Selvfølgelig prøver jeg mitt beste for å vinne når jeg spiller mot andre, men å bruke lang tid på å trene seg opp til å bli god i akkurat dette spillet for at du skal kunne slå andre spillere lettere er ikke for meg. Og spesielt å spille mot og vinne over andre, tilfeldige spillere du ikke kjenner er ikke særlig interessant for meg. Dette er nok en stor grunn til at MMO(her brukt som et samlebegrep på MMORPG, MOBA og lignende spill) aldri har vært interessant for meg (det, og den typiske betalingsmetoden...)

Det finnes noen få unntak, og Splatoon er det største. Jeg innrømmer at jeg var litt skeptisk til at det fokuserte på multiplayer mot andre, tilfeldig valgte spillere, men når jeg fikk spille det likte jeg det veldig godt - det hjelper egentlig for følelsen at du ikke kan kommunisere noe særlig med de andre (selv om dette er noe som hadde vært greit når jeg bare spiller med en gruppe venner). Jeg liker også å ta meg en runde Smash Bros og Mario Kart med venner (lokalt eller over nettet) - men det er sjeldent at jeg spiller disse mot tilfeldige spillere, jeg er som sagt ikke så interessert i å vinne over disse. Og siden jeg foretrekker å spille når og hvor lenge det måtte passe for meg isteden for å vente på venner, eller føle meg "presset" til å bli med en bestemt tid det ikke passer for meg, foretrekker jeg også singleplayer. I tillegg vil du måtte bruke lang, lang tid og mange timer på å spille det om du vil bli god kompetitivt - og å bruke mange uker og måneder på samme spill er ikke så fristende når jeg allerede har en gigantisk spillbacklog å komme meg gjennom og heller vil oppleve mange forskjellige andre spill. Om du vil bli skikkelig god kompetitivt får du jo nesten ikke tid til andre spill, for ikke å snakke om andre ikke-spillrelaterte hobbyer. Blir lett mye grinding og repetering av samme ting, om og om igjen... uten å engang komme deg "videre" i spillet. Selv foretrekker jeg å komme meg til en ny bane eller oppdage noe nytt i spillet som takk for strevet - å bare bli bedre og bedre i noe jeg allerede er ganske god i, for å lettere kunne vinne over andre, føles ikke egentlig som en seier i seg selv for meg.

Og når jeg en sjelden gang spiller multiplayer, kan jeg nevne at jeg foretrekker jeg "alle mot alle"-modus sammenlignet med å spille på lag. En av grunnene er at om jeg gjør det dårlig, og laget mitt taper, har jeg lett for å føle at det var min feil, og jeg ødela for de andre - og spesielt når det gjelder fremmede spillere, det er lettere om det er med folk jeg kjenner. Men om jeg gjør det dårlig i "alle mot alle", er det bare meg selv det går ut over.

Men ja, som sagt: Jeg spiller helst singleplayer, og liker å ta spillet i mitt eget tempo, når det best passer meg. Jeg liker selvfølgelig en utfordring iblant og kan bli skuffet om spillet er for lett, men jeg liker bedre utfordringer som er lagt inn i spillet selv, enn fra andre spillere.

WUE lager tegneserie om spillselskap

WUE lager tegneserie om spillselskap

Dette innlegget er kategorisert under: tegneserie, webcomic, consolers, spill

De siste årene har jeg jobbet med en tegneserie som heter Consolers. Serien handler om spillselskap som mennesker, og tar for seg diverse spillhistorie, spillnyheter og "fun facts". Bildet over forestiller Nintendo fra serien. Tenkte å dele noen eksempler på stripene her:

Du kan blant annet lese om:
*Nintendos spamproblemer
*Ataris fortid
*Da det ble foreslått å gi Pikachu mer muskler

Spørsmål eller tilbakemeldinger tas gjerne imot!