Her finner du reglene hvis du skulle ha lyst til å lage et bidrag og være med http://www.gamereactor.no/blog/remote/89753/

Så da var det min tur denne gangen å ta ansvaret for denne ukens tema. Men, først en oppsummering og gjennomgang av forrige ukens tema #ÐR34M$

Remote drømte om at han hadde fått prøvd Nintendo Switch ... (den drømmen har jeg enda ikke hatt). Og han forklarer det å drømme om noe altså i dette tilfellet Switch må bety at han gleder seg utrolig mye (nå har han jo sikkert fått den). Han nevner også at Zelda er en god forsterker og at han skal snakke om opplevelsene med både Switch og Zelda på forumet, og kanskje som du sier kan Breath of the Wild bli et av verdens beste spill. I tillegg så var det hans 163 blogg på ti år. http://www.gamereactor.no/blog/remote/90433/

Så var det meg selv da. Min blogg var vel både drømmer, men også en gjennomgang av min fotball karriere, ikke all verden å skryte av dog. Jeg gikk innom hvor glad jeg er i Manchester United og fotball generelt, det at en Champions league aften på tirsdag og onsdag er gull for meg å kan redde en hele uke eller motsatt. At en fotball kamp kan avgjøre mye av humøret mitt og kanskje ikke bare for en dag, men et par dager. Jeg snakket om det nærmeste jeg har kommet champions league fotball, drømmer om dra å se Manchester United spille, se de vinne uefa champions league. Drømme om å se andre stor lag, se en vm kamp også videre.

SirThomas nevner at man må være i riktig mental tilstand for å skrive en blogg. Han skriver om alt han drømmer om å gjøre med mange av GR brukerne. Og han går også innom hva han drømmer å gjøre med diverse skuespillere og regissører. At han kan få et problemfritt liv, nevner det å gjenoppleve barndommen, det å få sove (der er ikke du alene), det å være uskyldig osv. Han drømmer om å bli like interessert i spill som han en gang var. Han nevner generelt sett alt det forskjellige han drømmer om. Hvis du vil lese om alt han drømmer om så gå inn på den linken: http://www.gamereactor.no/blog/sirthomas/90333/

Da var det Sideswipe som er i et litt mer kreativ hjørne og skriver en anmeldelse av Batman V Superman Dawn of Justice, om ødelagte drømmer. Han nevner også litt av Man of Steel. Han påpeker at filmen starter som en «politisk thriller» men, at det bare blir kastet rett ut av vindu etter rundt en time.

Sideswipe syns i bunn og grunn at Nolan`s tolkning av Batman er mye bedre. Han liker generelt ikke tolkningen av Lex Luthor, han syns heller ikke at Superman ikke har fått en moderne god film. Nevner også at Wonder Woman enkelig kanskje ikke burde være i filmen i det hele tatt. Tolkingen av Alfred er hvis nok noe av de få lyspunktene i filmen, selv om han bare er med i 10-20 minutter. Han viser til at filmene ikke klarer å finne ut hvilke sjanger den er, og at den bare blir brukt til å bygge opp til andre fremtidige filmer. Alt i alt så virker filmen veldig gjennomsnittlig ut noe karakteren hans også tilsier. Les heler hele anmeldelsen her http://www.gamereactor.no/blog/sideswipe/90423/

Quinzel skrev en blogg om hennes fremtidige drømmer. Hun nevnte hvor mye hun elsket Catherine. Det å kunne cosplay som Xenomorph og Predator eller gender bend Immortan Joe. Hun nevner at hennes største drøm er å dra til USA og spesielt las Vegas. Men, hun nevner også å dra til første base i Mount Everst eller å dra til eksotiske steder som Caibbean og Bora Bora. Når det kommer til spill håper hun mest på at Uncharted 5 å da med Nathan og co skal komme ut. Hun nevner drømmefremtiden hennes og at den alt har startet, men at hun påpeker at hun har lyst på kjæreste og en familie. Hun gir generell sett masse hvis av bra info om hennes drømmer. http://www.gamereactor.no/blog/Quinzel/90473/#comments

Da var det Glorfindel som nevner blant annet diverse etterfølgere han har lyst på dark cloud 3, assassins creed i japan, allerede et nytt zelda, nytt rayman og childs of light, samt også battle of middle earth 3 og the elder scrolls vi. Han drømmer om et open-world pokemon på konsoll. En remaster av rival schools, en remake av Metal Gear Solid (tror jeg svært mange har lyst på) og et nytt green day rock band i tillegg at Switch skal selge til gull.

Nå har jeg sikkert oppsummert lenge nok

Ukens tema er som sagt #5AMARB31D og jeg har bestemt for å gi dere tre alternativer.

1) Den første muligheten er å skrive om noen av dine beste/favoritt opplevelser hvor du må ha samarbeidet med noen enten det er for eksempel er idrett eller om det er å løse et vanskelig eller utfordrende oppgave på skolen eller på jobben din. Eller en gang hvor du og noen du kjenner hadde måtte løst et problem sammen.
2) Andre muligheten er selvsagt spill. Spill du skulle ønske hadde en mulighet å spille i co-op. Eller ideer om co-op basert spill du skulle ønske kunne blitt laget. Beste/favoritt co-op opplevelser i spill. Og nei, det trenger ikke nødvendigvis å være to spillere, men kan for all del være flere.
3) En siste mulighet er hvis du og noen andre på GR slår dere sammen og lager en anmeldelse av en film/spill, tv serie eller alt tenkelig. Hvor dere slår dere sammen og skriver en blogg eller lage en kreativ, ny tråd som kanskje også krever at folk må slå seg sammen for å løse problemer.

Å siden vi snakker om samarbeid( co-op) så tenker jeg veldig ofte på disse to (tre)sangene: https://www.youtube.com/watch?v=B9RIHOnGGsg&t=182s

Jeg vil også takke både Quinzel men også Sideswipe som syns dette var en god ide. Samtidig en takk til SirGalahad for hjelpen og samtalene vi har hatt så langt.

Jeg hadde faktisk tenkt å starte med X-files eller 24. Men jeg velger Fringe fordi sammen med House MD og Homeland så er det jeg ser mest på for øyeblikket.

Dette kommer til å være en del av flere blogger, hvis folk er interessert hvor jeg i hovedsak dekker hele serier, men noen tilfeller tar å deler serier opp i flere sesonger som nå. Dette er bare et utdrag fra sesong 1-3 og er også kanskje en form for mini, anmeldelse

Siden 19 januar i år så har jeg, mor og en viss grad far gått sakte men sikkert gjennom de tre første sesongene. Vi har vel brukt 2 uker på hver sesong eller noe.

Herfra og ut kommer det til å være en del spoilers om karakterene, litt inn på handlingen, mine favoritt øyeblikk, triste scener eller favoritt episoder. Blant annet, men jeg skal ikke spoile hele serien da, så det blir en del minor spoilers, men jeg skal unngå de verste major spoilers. Allikevel selv om jeg har med spoilers her betyr det ikke nødvendigvis at de andre i blogg serien vil inneholde deg.

Fringe er en sci-fi, drama og mysterie serie. Sci-fi kan være veldig hit og miss for meg når det treffer så treffer deg meg veldig bra, og når det kommer til tv-serier så har det hittil gjort akkurat det.

I serien første tre sesonger følger man hovedsakelig FBI Agent Olivia Dunham (Anna Torv), sønnen Peter Bishop (Joshua Jackson), den gale proffersoren Walter Bishop (John Noble) eller er han gal og assistenten Astrid Farnsworth (Jasika Nicole).

I tillegg har vi Phillip Broyles (Lance Riddick, bedre kjent i The Wire), Nina Sharp (Blair Blown) som ikke er så lett å plassere på starten, så har vi de mystiske The Observer spilt av mange, Charlie Francis (Kick Acevedo) partneren og vennen som støtter deg i så å si alt, Lincoln Lee ( Seth Gabel) smart og loyal som også har store roller.

Er også vært og nevne Rachel (Ari Graynor), søstera til Olivia, sesong 1, Dr William Bell (Leonard Nimoy) sesong 1-3, John Scott (Mark Valley) er du snill eller slem og Sam Weiss (Kevin Corrigan) den mystiske, sesong 2-3.

Historien:

Den første sesongen starter med et flystyrt, er tross alt laget av J, J Abrams og tar jeg ikke feil så er det et flystyrt i starten av lost også. Er også vært å nevne at Fringe er en avdeling som skal løse «uforklarlige» problemer. Sesongen dekker det pattern og førsteandel av sesongen handler om sviket fra Olivias tidligere kjæreste John Scott som kanskje ikke viser så være helt slem. Han hjelper ho indirekte i «drømmeverdenen». Du får også vite at Olivia og et par andre folk har vært testet i barndommen for noe ho ikke husker for stoffet Cortexiphan hvor enkle folk kan lese tanker og bevege objekter blant annet , i et sted kalt Jacksonville.

Sesong to store spoilers. Denne sesongen dekker the shapeshifters, tenk noe alla Mystique fra x-men, at folk kan bytte utsende inkludert med stemme osv. I tillegg får du vite at det finnes to verdener, en parallelle verden. Vi kaller den en verden herfra og ut den ORGINALE og den andre verden rett og slett den parallelle verdenen. Du får også vite at Peter Bishop kommer fra den parallelle verden og at Peter Bishop fra den originale verdenen døde av en sykdommen som gjorde at Walter gikk gjennom den parallelle verdenen for å redde Peter og ta han med tilbake til den originale verden for å redde han. For det viser seg at Walter Bishop fra den parallelle verdenen ikke vist at han hadde funnet en cure. Walter Bishop fra den orginale verden ser det gjennom et slags speil som ser til den andre siden. Redder Peter Bishop, men klarer ikke å levere han tilbake. På vei tilbake holder de på å drukne og blir reddet fra the observers. Derfor starter også mye av alle disse hendelsene som skjer i løpet av sesong 1, 2 og 3. I løpet av sesong to begynner Olivia og Peter og få et forhold. Det forholdet går jo et helt annet steg når Olivia fra den originale verden blir kidnappet og Olivia fra den parallelle verden bli sendt til den originale

Tredje sesongen tar plass i begge verdener. For det har seg slik at alle karakteren har en parallelle versjon av seg selv. Heldigvis så er det lett å skjønne hvilke verden vi foregår i pga introen eller via personlighet og hårfarge. Walter Bishop i den andre verdenen er forsvar minister og vil gjøre det han kan får å redde hans verden, det er altså krig mellom begge verdener noe det har enkelig vært siden sesong en, men det er mer i fokus nå en noen gang. Olivia fra den parallelle verden skal kom seg innpå Peter samtidig som skal finne deler til en eld gammel maskin. Sesongen avsluttes med at Peter redder begge verdener og lager en bro i mellom dem, samtidig som han forsvinner.

Karakterer

Mye av grunnen til jeg og mor liker denne serien er ikke bare det mystiske som vi skal litt mer inn på etter på, men det er karakteren og forhold mellom dem. Forhold mellom Peter og Waler Bishop er magisk, og meget bra og se på. Forholdet etter hvert mellom Astrid og Walter Bishop er også solid. Forhold mellom Olivia og Charlie fra det originale verdenen er også bra. Forhold mellom Olivia, Charlie og Lincoln er også bunne solid fra den andre verdenen.
Også vært å si at Walter Bishop, eller John Noble spiller utrolig bra. Alt fra å være gal, til å være smart, til å bringe humor, hans forskjellige humor svingninger osv.

Humor

Serien selv om den stort sett er alvorlig, så har den gjerne et øyeblikk eller to av humor i hver episode hvor Olivia er mer seriøs så får du en del humor fra Walter Bishop eller fra kua Gene.

Mysterie og Sci-fi elementene.

Du føler at serien aldri går tom for ideer det alltid noe nytt, være episode har alt de noe litt sci-fi i seg. Og forklaringen gir gjerne også mening ut ifra universet. Men, her skal jeg ikke si så mye mer.

Det er en par trise scener her, å scenen til John Scott , men selvsagt også den til Charlie er meget trist.

Noen av mine favoritt episoder.

Jeg, kommer bare til å liste opp navna til episodene og ltt oppsumering, men her er noen av mine absolutt favoritter, og bare så det er sagt det er ingen direkte dårlig episoder i hele serien. Små spoilers
1 )Pilot, det er ikke så mye å si her, men dette er en fantastisk 90 mins pilot, med spenning, drama, introduksjon for de fleste karakterene og den går alt for fort.
2 Og 3 ) Safe og Bound, disse to episodene henger sammen og er også to av mine absolutt favoritter
4) A new day in Old Town. Starten alene er vært hele episode
5) Fracture introduksjonen til Sam Weiss

6) August, hittil har Observerne omtrent vært i bakgrunnen hele tiden, enkelig ikke gjort omtrent noe, men her er det virkelige unntaket.
7) Grey Matter, deler fra en menneske hjerne satt i andre personers hjerne, høres rart ut, men mer en det sier jeg heller ikke
8)What lies Below livs farlig patogen.
9) Jacksonville, flyttingen av en bygning fra en verden til en annen. Olivia må på en måte igjen gjennom tiden hennes som barn.
10)White Tulip, resette tiden. Med en veldig overraskende slutt. Meget trist episode. Og det er rart når tross alt «skurken» i den episoden er fra 24 hvor han bare var en terrorist.

11) The man from the other side shapeshifters ikke mer å si enn det
12) Over there part 1 og 2, jeg legger disse to sammen. Olivia, og Walter stikker til den andre siden, med tidligere Jacksonville studenter
13) Olivia er fanget i det para elle universet å prøver å rømme
14) Amber31422 . Hovedsakelig introduksjonen til Amber som er en form for barriere.
15) 6955Khz kode melinger blir sent fra radio stasjoner og for folk som hører på for amnesia .

16 The abducted Olivia kommer tilbake fra den para elle verden. Broyles fra den para elle verden viser seg å være villig til å ofre sitt liv for Olivia fra den originale verdenen.
17) Peter. Åssen Peter fra den para elle verdenen kom til den Originale.
18) Ability, ZFT en form for manifest som forklarer om soldater som gjør seg klar for krigen
19) Bloodline. Fødselen til Olivia Dunham i den para elle verden, endingen er helt fantasitsk, bunne solid thriller av en episode. Helt på toppen
20) The last Sam Weiss ,verdenen er på vei å bli ødelagt og når Peter går ut av sykehset er absolutt et solid øyeblikk

Ikke ta dette som en sann top 20 epiosde, er sikkert et par til jeg kunne ha tatt med og erstattet med noen av disse. Som disse the day we died maskinen opprinnelse, Lysergic Acid Diethylamide halv episoden er i animasjon, Immortality , Olivia fra den paraelle verdenen er gravid, Brown Betty detektiv episode, Os folk letter en luft og flere.

Sesong 1 er nær perfekt første sesong men havner på rundt 9,5/10
Både sesong 2 og 3 er for meg 10/10 , veldig lite å sette på disse sesongene, og jeg har kost meg mye.
Dette er en serie som virkelig har truffet meg bra.

Takk for meg.

Jeg er meget interessert i det meste av sport. Min interesse for fotball har vært tilstede siden barnehagen siden jeg var 4 år. Det hjelper jo selvsagt på at jeg har en far og morfar som også er glad i fotball.

I første klasse (kan være andre) startet jeg på den første fotball treningen, jeg ble med klassen over meg og ikke fant helt kjemien ... så jeg ble heller med i klassen min. Når det kom til 7-er fotball, så spilte jeg overalt, alt fra keeper til spiss. Jeg følte jeg gjorde det best som en mer offensiv rolle, kunne score mål, og var vel en joker. Men, jeg hadde mye problemer med å bli mobbet og ertet, og spesielt etter barneskolen. I løpet av barneskolen så ble det jo mye fotball i friminuttene, det meste etter skolen gikk til fotball eller Runescape. Jeg skulle ønske jeg var mer med å spille fotball med de eldre, men det var også en periode hvor selvtillit ikke var tilstede. Beste perioden fra 7-er fotball må jo ha vært å score 10 sekunder etter et avspark ... eller det å være med på å slippe inn minst mål i løpet av alle lagene i Østfold i hvert fall, tror jeg vi bare slapp inn et mål. Jeg husker også godt en gym time hvor vi hadde hjørne fotball og medspilleren var på løp og jeg bare elegant fikk vippet ballen over de tre på andre laget som kom imot meg. Et av de mer kjipe øyeblikkene var jo i 7 klasse, hvor vi spilte mot lærerne og jeg ble satt på benken noe som var ok. For jeg tror vi trakk lodd. Så bestemmer jeg meg for, det var slik vi skulle byttet hverandre inn, så jeg byttet meg inn med en annen på banen vi lå under 2-0. Gikk vel et minutt før jeg dro av en mann, la en fin pasning til en medspiller og vi scoret rett etter på, men jeg ble jo selvsagt byttet ut av han samme rett etter på.

På ungdomskolen ble det litt mer av og på, jeg hadde en venn som overtalte meg minst to ganger å komme tilbake. Vi gikk over til 11-er fotball og selvtilliten forsvant veldig mye spesielt ved tanke på at jeg ble satt litt for mye som keeper eller midtforsvaret, noe som var ok til å begynne med, men når selvtilliten som midtforsvaret forsvant, så forsvant delvis selvtilliten med å slenge seg som keeper. Offside hadde mye med dette å gjøre. Jeg foretrukket å spill som midtback hvis jeg hele tatt skulle spille defensivt. Men, de få gang jeg fikk spilt offensivt så gjorde jeg det greit.

Jeg var med på en del kamper de første årene som 11 fotball fram til 9 klasse, men da ble det mer og mer trening, jeg hadde ikke som sagt selvtillit. Siste året på ungdomskolen hadde vi turnering, og laget midt kom til finalen, som vi tapte, vi var ganske jevne gode, og vi tapte litt fordi jeg var tregg med et løp hjemover, men han ene kommentatoren sa jo etter på at hadde jeg og laget mitt vunnet hadde jeg kanskje blitt kåret til turneringens beste spiller og ikke bare en av de. Jeg var vel også en av få som stile på innendørs treninger hvor vi ikke var flere enn 6 men, da ble det tre mot tre og det var jo kult nok.

Videregående startet vel så å si ned turen min. Løpet av første året var jeg jevnt og trutt med på fotball, men på general prøven til fotball turneringen da gikk det til skjes. Motivasjonen og selvtelitt hadde kommet litt tilbake, spesielt det å tørre å si sine meninger, men general prøven gikk ting dårlig. Jeg var den eneste med god erfaring i fotball av laget, vi hadde et par andre som hadde spilt fotball men, alle hadde sluttet så jeg ble kaptein, og satt som forvarer for å prøve og rydde unna baller, gikk ok. Men, slutten av gymtimen, så var det en som skulle skyte alt han hadde med ballen, jeg hoppet inn fikk en vridning i beinet. Jeg og far var på kanten og dra til legen, siden jeg ikke kunne gå på det, jeg sa jo selvsagt dum som jeg var da, nei til en ispose. Men, det gikk over, kjente det litt i ny og ne, og turte ikke å være med på fotball turneringen, som jeg burde, var allikevel med å heie på tidligere kamerater når de kom til finalen.

Sommeren etter på skulle jeg hente noe for hunden min, hente ho en ball løpte med tøfler trøkket over. Det gikk over også etter hvert å jeg ble med på min tredje siste fotball trening eller noe i IT klassen rett før høst ferien. Gymen rett før høst ferien eller etter så gjorde jeg akkurat det samme idiotiske som i første videregående å hoppe inn i en duell med foten når en skulle sparke en stor sort ball, gikk bedre og fortere over og fikk vel blitt med på en trening tror jeg i oktober. Hvor jeg også scoret et mål ... selv om vi tapte 2-1 eller noe. Ellers var jeg vel bare med på en kamp etter ungdom skolen, nesten to, men da hadde jeg verken på meg fotball sko eller leggskinn og allikevel prøvde han en å overtale meg å bytte meg inn med han, hadde vel ikke fått lov uansett av dommeren kanskje.

Så tilslutt er det vært å nevne at en av mine siste god fotball treninger så stod 10 meter unna mål og laget vårt hadde innkast, jeg så rett før at pappa hadde kommet og var klar får å hente meg. Istedenfor å ta innkast fikk vi lov å ta å sentre ballen eller sparke den ut, kameraten min stod 20 meter unna sentret en god pasning banket den inn på volley og scoret, var nok mitt beste minne.

Eller så prøvde jeg for to år siden å lage en fotball gruppe, hvor vi spilt fotball i ny og ne , vi fikk aldri sjansen og være mer enn 5 kanskje 6, noen heldig ganger så kom noen små unger å ville bli med å. Men , den ene gangen så var det bare jeg og han en kameraten så istedenfor å spille på bingen , bestemte vi oss å bruke skudd trening på det store målet, jeg vred fingeren , men så spurte A laget som trengte mål om vi to vil stå mål, jeg sa ja ,selv med vond finger å slapp inn to mål, et dumt mål og et mål jeg ikke hadde sjanse på, så delvis kan jeg si jeg var med på en utendørs a-lags trening. Hadde det ikke vært for på dumme vridninger, mobbing og at kamerater og sluttet på fotball hadde jeg spilt fotball enda, jeg hadde strengt tatt spilt fotball enda hadde det vridingen i foten vel ikke vært der.

Fotball spill det er ikke så mye å si om fotball spill. Mitt første spill i serien var fra 1996 eller noe og utover det husker ikke akkurat hvilke,men det var på game boy. Hvor jeg husker jeg klarte å vinne finalen, ved noe som tok langt tid, hvor jeg måtte la gameboyen stå på i 8 timer over natta, får så å fortsette dagen etter på, kunne ikke lagre det eller noe. Eller så var det FIFA 2004 hos noen venner kanskje også 2002. Jeg hadde FIFA 2003 og pleide jo selvsagt å spille Manchester United å av en eller annen grunn kjøpte jeg Ronaldo, Zidane, Figo og Raul, altså halve Real Madrid mye på grunn av en venn av meg på den tiden var så glad i Real Madrid, det er den eneste forklaringen jeg har. Eller hadde jeg en 20-21 kamp fult 90 minutter på 03, Manchester United mot Juventus, 5 røde kort og sikkert gule kort på resten av spillerne på banen + innbytterne. Utrolig nok et av min favoritt og beste spill minne.

Når det kom til serie a så hadde jeg vel bare hørt om Juventus, AC Milan , kanskje Inter Milan (Internazionale ) og kanskje Fiorentina, i Spania var det vel bare Real og kanskje Barcelona på den tiden. Eller så kjøpte jeg ikke noe FIFA før 2013 til 16 (16 kjøpte jeg 2 måneder eller noe før 17), samt prøvd pes16. Mitt problem med FIFA er jo at det er alt for mye bugs, tilfeldigheter osv.... jeg likte godt patch 1.03 i FIFA 14 som varte dessverre i en måned hvor kampen var jevne og vanskelig å score før Ea ødelagte det meste etter på.

Da har vi fått litt fotball historie ... så da er spørsmål hvorfor Manchester United.
Manchester United, drømmer og hvorfor de? Vel det er vanskelig å forklare. Men, på barneskolen så var det slik i klassen de desidert fleste holdt med dette laget å Vålerenga. Du hadde også noen som holdt med Lillestrøm og Liverpool. Jeg har enda ikke et norsk lag jeg følger, selv om jeg og pappa drar kanskje på en eller to Lillestrøm kamper i året. Hadde også enda klassekamerat som prøvde å overtale med til å bli Lillestrøm fan. Men, nei det havnet på Manchester United. Inntil videregående så var det meste jeg fikk av nyheter fra klassekamerater eller fra tv. Men, i første videregående da fant jeg endelig streaming kanaler. Jeg står opp to på natta for å se en treningskamp jeg følger og er spendt på det meste av rykter. Jeg ser i jevnt og trutt nesten alle kampene demmes i løpet av en sesong, veldig få unntak. I tillegg løpet av barneskolen var jeg også medlem av klubben. Siden barneskolen har pappa sagt at vi skulle ta en tur til både London, men selvsagt også Manchester United for å se de spill. Derfor har jeg også flere drømmer det å få se derby mellom Manchester United og Liverpool, det og se de vinne champions League (om de kommer tilbake ditt da) enten via tv eller live.

Andre drømmer er at jeg får sett en champions League kamp i Barcelona, Madrid (Real eventuelt Atletico), Bayern München, kan faktisk bli alt neste år og Juventus.
Det hadde også vært kult å se Celtic spille i champions League. Det nærmest jeg har kommet Champions League utenom tv er å se molde mot Steaua Bucuresti eller Super cupen mellom Real Madrid og Sevilla på Lerkendal i fjor, et av få lyspunkter i fjor, fantastisk kamp.
I tillegg har jeg veldig lyst å få sett en åpnings kamp i VM, det kunne blitt kult, se finalen og eventuelt også semi-en.

For meg så jeg alltid vært glad i fotball, men jeg har blitt mer og mer glad i det. Hender jeg og pappa spiller litt fotball. Og champions League kveldene på tirsdag og onsdag er absolutt gull for meg. Da kan nesten alt annet skje den uken og uken vil nesten uansett vært bra kommer litt an på resultater og hvilke lag som tar seg videre til kvarten etc. Jeg ser heller som sagt på fotball enn å spille. Til og med Tippeligaen ser jeg på selv om nivået er helt elendig. Uansett det hender jeg følger også en del med Juventus.

PS: en kamp kan fort avgjøre humøret mitt , for en dag, flere dager osv.

Det er mange spill jeg kunne ha valgt eller filmer og tv serier. Av spill kunne jeg ha valgt final fantasy, metal gear solid, fallout, splinter cell, rainbow six, mass effect og fire emblem, kanskje å zelda eller enkle spill som suikoden 2, deus ex , planescape torment, undertale, morrowind/skyrim, witcher 3 og portal 2 blant annet. Det er kanskje på tide jeg ble med på dette. Har prøvd i de andre ukene.

Men, når det er sagt så har jeg valgt å gå innom Persona 3 fes og 4 golden... hvorfor jeg har blitt så glad i de spilla , selv om jeg ikke kommer til å gå innom plottet , jeg kommer ikke til å snakke så mye om karakterene ved unntak av kanskje et par ( så det kan bli litt minor spoilers) , men jeg kommer hovedsakelig til å snakke om hva er det jeg har lært eller hva er det jeg har lært å sette pris på av disse spillene og hvorfor traff de meg så godt ... det er et par spill som har lært meg noe så det er sagt. Så til slutt, nei dette er ikke en anmeldelse, men jeg føler også at det greit å skrive om dette siden det er ikke så alt for lenge til Persona 5. En siste ting, er du glad i jrpg og vil ha en form for kanskje moderne Pokèmon som noen sier og vil ha et meget solid og triste/emosjonelle rpg-r så bør du virkelig kjøpe Persona 3 fes på psn for ps3 eller golden hvis du har vita.

Første gang jeg vet jeg hørte om Persona var i 2014, men det er stor sjanse for jeg hørt om dette i 2013. I 2014 gikk jeg gjennom diverse topp lister med RPGr... prøvde å finne noen gode rpgr jeg kunne spille og helst på ps3. På en av de listene dukker Persona 3 fes opp eller var det golden eller var det begge. Det spiller ingen rolle. Uansett jeg snakket med en av vennene mine på jobben om de spilla og han hadde mye positivt å si. Så da jeg kom hjem fra jobb den dagen kjøpte jeg Persona 3 fes. Spilte igjennom det på 3 uker eller noe, og brukte rundt 120 timer + med game overs kanskje, står 82 timer på save filen da. Persona 3 fes hadde var ganske utfordrende, hadde solide karakterer, et solid plot, en meget god åpning og en bunn solid ending i et spill, selv om den kanskje ikke svarer på alle spørsmålene.

Det tok ikke langt tid etter jeg var ferdig med Persona 3 fes (19.10.2014) til jeg kjøpt golden og en psvita det tok strengt tatt 2 uker eller noe. 16 november 2014 ble jeg ferdig med golden, da hadde jeg spilt gjennom det på 72 timer + en del timer med game over. Det spesielle er at jeg runnet spillet under Norge-Azebedjan kampen på tv. Siden så har jeg vel strengt tatt runnet det engang til, men ikke lagret det etter på pga jeg hadde et håp at jeg hadde gått glipp av et valg som gjorde at jeg ikke fikk tilgang til bonus dungeon, det viser seg at jeg må gå langt tilbake til en tidligere save fil eller runne det engang til for å komme ditt, så da blir det runnet en tredje gang en eller annen gang i år, hadde tenkt å gjøre det i fjor. Persona 4 golden var et av få spill hvor jeg startet en annen gjennomgang omtrent med engang jeg var ferdig med det samme med Persona 3 fes, det skjedde ofte før 2013, men 2013 og etter så har skjedd sjelden, det sier noe hvor godt Persona 4 golden spesielt falt i smak. Eller noe om hvor sjelden ny spill treffer meg

Den store forskjellen mellom 3 og 4 er at Persona 4 golden rett og slett bare er et diskutabelt bedre spill, jeg kan gå med på at 3 ern er mer utfordrende og har en mørkere og har et bedre plot, men bare med litt. Men, man spiller jo ikke rpg på grunn av vanskelighets grad.

Men, hva er det som gjør at begge Persona spillene traff meg godt. Jeg skal ikke nekte å si at Persona 4 golden er det nærmeste jeg perfekt for sin sjanger og jeg skal heller ikke nekte at på de fleste dagene så er det er nok mitt favoritt spill, men noen få ganger foretrekker jeg 3 ern mer.

Uansett Persona 3 og hovedsakelig 4, hadde kanskje sagt motsatt hadde jeg spilt 3 sist, men det tror jeg ikke. De minner med konstant på hvor bra skolen var på sitt beste, det å treffe venner, spille fotball i friminuttene eller drive med dual masters ( håper jeg fremdeles engang kanskje kan da en runde med en jeg kjenner eller treffer) pokemon kort, leke rigenes herre i skogen etter sfo, skyte krig ( inne og ute), drive i sandkassen eller spille Runescape , og delvis Wow ( ja Glorfindel du er ikke den eneste som har spilt mye wow her). Det minner meg på hvorfor jeg likte 2-5 klasse så mye, hvorfor ungdomskolen var så bra på sitt beste å spesielt hele 10 klasse. Og for så vidt hvor godt jeg liker videregående.

Det minner meg på hvor mye man skal sette pris på gode venner, minner meg på det å ha det morsomt og ikke spille hele tiden, men det å finne på noe, for hadde det ikke vært for tre strekk i beinet og at jeg konstant ble brukt i feil posisjon på fotball banen hadde jeg sikkert spilt fotball enda, hadde det vært 7 fotball så hadde startet på det med engang igjen. Ja, jeg er veldig glad i fotball, men det er annen historie.

Persona 4 er et spill som lærer deg å sette pris på det du har. At alle er forskjellige. Alle sliter med noe. Og det ha noen å kunne snakke med det om, det er alltid bra.

I Persona 4 følger man en gruppe kalt det investiagtion team, det å kunne relatere til problematikken til så og si hver karakter, til å se hva de sliter med, det å følge de gjennom en 80 timers rpg, og bli kjent med de, ja jeg kan gå med på at Persona 4 kanskje ikke direkte har bra karakter utvikling hvis du ikke leter etter det, for du må faktisk bry deg om social link, men igjen social link systemet i spillet er noe de absolutt fleste liker med spillet , det er stor del av spillet. Det er rett og slett enkelig essensielt og derfor blir de aller flest knutter bra til disse karakterene, unntaket må være hvis du hater japanske spill.

Det er også vært å nevne at Persona 4 har solid humor. Minor spoilers. Det er vært å snakke om Teddie en karakter jeg har blitt mer og mer glad eller Kanji sine problemer. Problemene til Naoto det å være en kvinnelig politi dame i Japan, gå gjennom Rise og det ikke vite helt hvem du er og hva du vil osv.
Og før jeg glemmer Persona 3 , minor spoilers , er det også så er det vært og nevne at Aigis er en av mine favoritter karakterer der, ikke som romanse mulighet for det er en mulighet i begge spilla, men det å se utvikle se med litt robot personlighet til mer menneskelig personlighet, det å se at hun gjør det hun kan for å beskytte hoved helten. Det er også vært å si at Persona 3 og er veldig bra på karakter utvikling de fleste karakteren der kan du relatere til. Det og følge Ken og jeg sikkert en av f , ikke min favoritt men , han er ok, det å følge hans revansje mot han som indirekte drepte familien han til og tilgi han. Det å følge Yukari problemer med faren hennes osv.

Det aller siste og dette høres sikkert rart ut men av alle spilla jeg har spilt, av hvor mange spill jeg har spilt, Persona 4 golden er et av fø spill jeg kan si jeg føler meg hjemme. Til syvende og siste lærer spillene deg om å sette pris på den du er, sette pris på venner og at med venner er så å si ingenting umulig. Derfor er jeg blitt så glad i disse spilla. Derfor er 5 kanskje det spillet jeg gleder meg mest til. Å siden jeg er så glad i disse spilla blir det nok et platinum i persona 4 golden en eller annen gang selv om jeg ikke engang jakter trophys lenger, men jeg er såpass glad at jeg har lyst å gjøre alt. Det er en grunn til at det et av de høyeste rated spilla på hltb og gamefaq.

Så jeg vil tilslutt si en takk til Sideswipe og Sirgalahad fra Gr for samtalene og alt det der. Sikkert et par andre jeg kunne ha nenvt.

Takk for meg Tord.

PS: skulle være relativ kort blogg, ble gigantisk , du er ikke den eneste der SirThomas.

Siden noen her har spurt åssen backlogen min, og jeg har refert til at den er stor, alt for stor. Derfor så skriver jeg den som en blogg, både sånn jeg kan få det ned et sted til (har det delvis nede på et excel ark) og sånn dere kan se hva slags spill jeg skal eller prøve å gå igjennom, evnt om det er noen spill jeg har bare burde gi opp. Også viktig å påpeke at mitt spill humør går mye mer opp og ned disse dagene enn før så det er det også.

Uansett på Steam så har vi:
- Age of Empires 2 hd
- Another World
- Bully
- Cave Story +
- Commandos behind enemy lines
- Commandos beyond the call of duty
- Commandos 2 men of Courage
- Commandos 3: Destination Berlin

Angående Commandos så skal jeg påpeke at så lenge jeg før runnet 1 så skal jeg være fornøyd

- Dark messiah of might & magic
- Desperados (Kanskje)
- Drømmefall: Den lengste reisen
- Drømmefall kapitler
- The elder scrolls : IV oblivion
- Fable
- Fahrenheit ( Indigio Prphecy)
- Gabriel knight Sins of the fathers (siste dag)
- GTA Vice city
- GTA San andreas
- Half- Life 2
- Half- Life 2 episode 1
- Half-Life 2 episode 2
- Hatoful Boyfriend
- Homeworld 1 og 2
- I Have no mouth and I must scream
- Indiana Jones and the fate of atlantis
- Invincible, Inc
- Jade Empire
- Little big adventure 2
- Mafia 2
- Manhunt
- Mark of the ninja (5 min igjen eller noe)
- Omikron: The nomad souls
- Outcast
- Penumbra Black plauge
- Penumbra Overture
- Penumbra Requiem
- Pharaoh rebirth +
- Psychonauts
- Return to castle wolfenstein
- Sonic the hedgehog 2
- Star Wars jedi knight 2: jedi outcast
- Syberia 1 og 2
- System shock 2
- Thief, 2 og 3 (Spesielt 2)
- To the moon
- Total war Shogun 2 (Grand campaign win)
- Valkyria chronicles(1 eller 2 oppdrag igjen.
- The walking dead season 2
- Witcher 2
- Worms armegeddon
- X-com ufo defense og terror from the deep.
- Ys 1 og 2

Andre Pc spill
- Diablo 2
- Star craft 1 + brood war
- Star craft 2 wings of liberty og legacy of the void
- Baldurs gate 1 evnt og 2
- Total war rome
- Total war medieval 2
- World in conflicts
- Chronicles of Riddick Buther Bay og Assault on dark Athena
- Rainbow six 2 rogue spear
- Command and conquer 1-3

På Ps Vita / Nintendo 3ds / håndholdt
- TLOZ: Majoras mask
- TLOZ: Ocarina of Time
- TLOZ: A Link between world
- Virtua last reward
- Fire emblem awakening (siste kapittel)
- Fire emblem conquest
- Fire emblem revaltion
- Disgae 4
- Teraway
- Braverly Default
- Final fantasy iii
- Final fantasy 5
- Dragon quest vii
- Resident evil 3 nemesis
- The world ends with you
- Monster hunter 4
- Donkey kong country 2 ( fant gba laderen min her om dagen)

Nintendo n64/gamecube/wii/wii u
- Earthbound
- Super mario 3d world
- Donkey kong Tropical island
- Super mario galaxy 1 og 2
- Metroid prime 1-3 (må kjøpe 1 og 2 om igjen eller bruke dolphin)
- Perfect Dark
- Pikmin 3
- Resident evil zero (ja, jeg vet)
- Bayonetta 1 og 2
- Okami
- Mario kart 8 (150 CC)

PS3 og PS4 + remasters evnt psn classics.
- Bloodborne
- Beyond two souls ( siste kapittel)
- Dark souls ( 2 bosser igjen)
- Dark souls 3
- Steins Gate
- Ratchet and clank a crack in time
- Final fantasy vii (Disc 2)
- Ico
- Digimon Story Cyber Sleuth
- Resident evil 1 Remake
- Resident evil code veronica X
- Crash bandicoot 2 og 3
- God of war 2 og 3
- Devil may cry 1 og 3
- La noire
- Kingdom hearts birth by sleep
- Beyond good or evil
- Tales of Borderlands
- Tales of xillia 1 og 2
- Deus ex Mankind divided
- Dead space 1 og 2
- Arkham knight
- Until Dawn
- Far cry 4
- Brothers
- Alien Isolation
- Rainbow six 1

Via Emulator
- Ace combat 4 og 5
- Phoneix Wright 1-3 (spesielt 1 og 3 ) 1 ern mangler jeg 1-2 timer eller noe igjen av
- Chrono trigger
- Mother 3
- Timesplitters 2
- Shenmue 1 og 2
- No one lives forever 2

Gamle spill som står på ønskelisten for 3ds/vita/wii-u/ PlayStation osv.
Selv om det er mange spill jeg har på ønskelisten så er det et par som jeg kommer til å kjøpe. Her teller ikke jeg med spill nyere en si 2015 hvis de ikke er remasters.

- The legend of zelda a link to the past
- Dragon quest 8 3ds
- Final fantasy tactics war and lions
- Final fantasy xii remaster
- Metroid prime 1,2 chrono trigger og phoenix wright (på eshop kanskje)
- Xengears
- Chrono cross
- Super metroid

Har også en haug med spill på steam 65 + ønskelista. Og sikkert glemt en del andre spill som ligger rundt omkring.
I tillegg er det et par spill som jeg har lyst runne en gang til eller få fullført min nåværende gjennomspilling ( har runnet de følgene spillene minst engang):

- Splinter cell chaos theory
- Metal gear Solid 1 og 3
- Final fantasy 8 - 10
- Persona 3 FES og Persona 4 Golden
- Suikoden 2
- Max payne 2
- The last of us (Grounded)
- Golden sun 2 the lost age
- Tales of symphonia
- Tloz : TP
Blant annet

PS: Tar imot tips hvis det er noen av spilla på hele bloggen dere vil jeg skal anmelde. Eller ta en blogg om for den slags grunn 
PS 2: Tittle tips Sideswipe:)
PS 3: glemt rogue squadron 1 og 2. Rayman 2 the great escape, Killzone 2, arcanum of steamworks and magick obscura.