Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

Historien om gymlæreren Andres. Del 8

Skrevet av Jeppzki den 30 april 2018 klokken 19:51

Den natten sov Andres urolig. Han drømte at han plutselig hadde fått en ny arm, og når han kom på legekontoret for å få klarhet i situasjonen trodde ingen på ham. "Ja, men se da for faan! Det er jo ikke normalt å ha tre armer!" Ropte han sint til hun bak skranken. Hun stirret intenst på Andres og på den tredje armen som stakk ut av brystet hans. "Du oppnår ingenting med å rope til meg. Jeg kan ikke se at det feiler deg noe, så du får bare sitte deg ned og vente som alle andre." Sa hun strengt før hun rettet blikket mot skjermen og prøvde å overse Andres så godt hun klarte. Andres kjente sinne velle opp i seg og uttrykte det med et brøl mens den tredje armen rakk fingeren mot damen. "Jeg må få møte en lege nå med en gang sier jeg!" Ropte Andres oppgitt, mens damen tastet i vei og viste ingen reaksjon. Han var akkurat på vei til å løfte skjermen og kaste den i bakken, når en kribling i skrittet hans stoppet han like før. Fortvilet så han ned mot skrittet som nå hadde fått en voldsom bul. Plutselig begynte det å bli ganske trangt i bokseren, så han kjappet seg med å ta av seg buksa mens han så i forskrekkelse på den voksende bulen. Nå hadde bulen blitt så stor at bokseren revnet og slapp fri en enorm stadig voksende penis. Febrilskt kikket han opp mot damen bak skranken i håp om å få sympati for hans plager. "Får jeg møte legen nå da?" Spurte han frekt mens han gestikulerte mot det voksende lemmet sitt. Damen kikket opp fra skjermen, men sa ingenting. Mens hun så på ansiktet til Andres stakk hun armen til siden, åpnet en skuff og hentet frem en pistol som hun så rettet fort mot hodet til Andres.

Søkkvåt av svette våknet Andres opp mens han hev etter å få tilbake pusten. Han spratt fort opp fra sengen og stirret ned mot skrittet. Bulen var like liten som den alltid hadde vært, og han sukket delvis av lettelse og delvis av skuffelse. Han satte seg ned på kne og krøp under sengen for å hente én av flaskene som han visste lå der. Til slutt fikk han tak i den flasken som føltes korrekt og dro den frem for å ta en slurk. Det brant godt i brystet. Han slang flasken på senga og gikk i skapet, hvor han hentet frem baggen med utstyret sitt. Han hadde øvd seg på å ta på seg drakten sin, så det gikk fort, selv om den var veldig tettsittende. Han kastet flasken inn i baggen, slang baggen over skulderen og gikk ut til sykkelen sin i det stumme mørket.

Andres strevde med å holde balansen på sykkelen mens han syklet med baggen over skulderen. Kappen han hadde på seg hjalp heller ikke, og han tenkte oppgitt over at han burde finne en bedre løsning mens han vinglet fra side til side på veien. Snart ville solen stå opp, og det han hadde planlagt i flere måneder med Thomas måtte skje på natten. Andres syklet raskere.

Etter en liten stund på sykkelen hadde han endelig nådd målet. Helsekostbutikken. Forsiktig satte han fra seg sykkelen sin mot en vegg mens han fant frem flasken og tømte en tredjedel av innholdet ned i gapet sitt. Rolig spaserte han mot det store vinduet på helsekostbutikken og slo hardt med flasken i vinduet, som eksploderte i tusen biter. Med lukkede øyne sto Andres foran det knuste vinduet og telte til fem i hodet sitt. Stillhet. Ingen alarm. Han åpnet øynene fornøyd og tenkte at Thomas var kanskje masse negative ting, men han var iallfall flink til å hacke.

Resolutt gikk Andres inn i butikken med baggen sin på vidt gap og med en strak arm tømte han flere hyller med kosttilskudd inn baggen. Etter å ha fylt baggen med det som ville tjene mest penger på det kinesiske svartemarkedet gikk han på bakrommet, hvor den mest verdifulle gjenstanden lå. I et kontor på bakrommene stod det en noenlunde stor safe. Andres satte seg rolig ned og tastet inn koden han hadde fått av Thomas og ventet i to minutter før safen åpnet seg. Det lå en del kontanter inne i safen, men det var ikke det han var på utkikk etter. Der ja! En liten hvit uskyldig boks. Han plukket den opp og leste etiketten. "Omega-300" Denne var 100 ganger så bra som vanlig omega-3, og de hadde funnet en kjøper i Tianjin som ville betale hele 50 000 kr for disse edle kapslene. Andres stappet boksen ned i baggen og løp ut til sykkelen sin. Det var ingen å se i gatene, men det begynte å bli veldig lyst, så Andres brukte ikke lang tid på å se seg om før han begynte å sykle som en gal med baggen hengende over skulderen sin.

HQ