Norsk

Historien om gymlæreren Andres. Del 1

Skrevet av Jeppzki den 9 mai 2017 klokken 01:47

Andres våknet opp i en smule forvirret tilstand. Det verket i hver eneste muskel i den velbygde kroppen hans, selv i muskler han ikke visste han hadde. Hva hadde han gjort i går? Sakte men sikkert satte han seg opp i sengen med øynene fortsatt lukket. Munnen hans kjentes ut som sandpapir og hjernen enda verre. Utenfor vinduet hørte han fuglekvitter. Etter noen sekunder med intens og resolutt tenking sank han tilbake i senga.

Andres våknet opp igjen i en forferdelig tilstand. Det kjentes ut som om magen hans hadde bestemt seg for å gjøre opprør mot eieren, og han følte hvordan den konspirerte mot han. Han snudde seg på siden og lente seg ut over det han trodde var gulvet. Etter å ha kastet opp innholdet i magen sin snudde han seg tilbake og sovnet til lyden av fuglekvitter.

Andres våknet til en merkelig lukt. Hva faen, tenkte han. Det lukter jo spy her. Hodet verket ikke lengre og magen hadde roet seg ned, men nå hadde visstnok nesen hans bestemt seg for å tulle med han. Litt redd åpnet han øynene sine og stirret i taket. I taket var det tapet fast et bilde av hans store idol, Batman. Han beundret det kraftige kjevepartiet til Batman og kjente på sitt eget. Det var ømt og varmt. Han gned seg litt hardere og det gjorde vondere jo mer han gned. Faen, tenkte han mens fuglene kvitret utenfor.

Igjen kjente han ekkel eim komme stigende fra en plass i nærheten. Lukten av spy fikk han til å sette seg opp og se seg rundt. Det var ikke akkurat mye å skryte av. En pult med masse glassflasker oppå seg, en kontorstol, et klesskap og en mobiltelefon dekket av oppkast. Med et lite sukk fisket han opp telefonen med to fingre og sto opp fra senga.

I det han skulle ta dagens første skritt kjenta han kneet svikte. I sakte film så han gulvet komme mot han i en voldsom fart, han prøvde å ta for seg ved å strekke ut hendene. Men der var jo mobilen, den kunne han ikke miste. I stedet gjorde han noe halvveis mellom det å strekke ut hendene og ikke strekke ut de. Han stakk telefonen rett foran ansiktet sitt i det han falt og kjente at noe knaste da han endelig fikk kontakt med gulvet. Vær så snill, vær skallen min, tenkte han i det han hørte og kjente knaset. Lukten av spy var også ganske sterk nå som han hadde fått gnidd en del i ansiktet sitt. Han reiste seg opp og studerte telefonen nøye. Skjermen hadde blitt knust, men ikke så mye at han fortsatt ikke kunne bruke den.

Langsomt haltet han seg videre til badet hvor han skrudde på kranen og skylte telefonen under det rennende vannet. Han så opp og så seg selv i speilet. Foruten et blåøye, en hoven kjeve og litt oppkast i ansiktet så han helt okei ut. Det begynte å klø i ansiktet, så han gjorde det som falt ham naturlig og klødde. Faen! Tenkte han meget høyt etter å ha gnidd øynene sine med oppkast. Det sved ganske mye. Fuglekvitringen hadde blitt enda høyere selv om han var i badet, langt unna soverommet. Nå er det nok.

Haltende gikk han til klesskapet sitt og åpnet det. Inni skapet hang den mørkeblå uniformen han hadde lagd selv. Han bøyde seg ned for å hente noe i en bag som lå i skapet. Det var en gjenstand laget av metall som han hadde mye historie med. Med telefonen i den ene hånden og gjenstanden i den andre haltet han seg ut til ytterdøra. Han åpnet døra forsiktig og stirret nøye på det nærmeste treet. Det sved fortsatt i øynene og nå hadde han fått tåkesyn, men han var sikker på at han så hvor det infernalske bråket kom fra. Raskt pekte han gjenstanden mot en liten skikkelse som prøvde av hele sitt hjerte å imponere andre jentefugler i nærheten. Gjenstanden i hånda hans gikk av med et høylytt smell.

HQ
Den gangen Jeppzki lagde verdens beste tråd #VLR

Den gangen Jeppzki lagde verdens beste tråd #VLR

Skrevet av Jeppzki den 8 mai 2017 klokken 21:28

Yo shitheads!

Jeg ble så inspirert av SirThomas' stafettblogg at jeg valgte å skrive noe allerede nå. Det var veldig mange gode "oppgaver" å velge i, og jeg var veldig usikker på om jeg ikke skulle skrive noe personlig. Men så falt valget på c, som det så ofte gjør her i livet.

Jeg vil uansett skrive om forumets beste tråd. Eller det som var forumets beste tråd før Glorfindel, den onde, fordervet den med sine alvehender og heslige alvehår. Jeg snakker selvsagt om tråden som tidligere het "Hva drikker du nå", men som nå går under det ufyselige navnet "Drikke ~ Offisiell tråd ~"

Denne tråden var revolusjonerende på mange måter. For det første var den en reaksjon på en merkelig trend som hadde sitt klimaks under den mørkeste perioden i forumets historie, og for det andre er det den eneste "populære" tråden jeg har laget. Jeg hadde nemlig lagt merke til at forumet var stappfull av forskjellige tråder som oppviglet til å dele med resten av forumet hva du gjorde akkurat nå. Ikke bare var forumet mettet av tråder om hva x du nå, men jeg følte også at det var en overflod av tulletråder som bare førte til tåpelige "diskusjoner" om tåpelige ting.

Nå som forumet er en smule dødt, savner jeg jo slike tråder, MEN PÅ DEN TIDEN VAR DET ALT FOR MYE TULL.

Jeg hadde iallfall den geniale ideen om å lage en satiretråd om dette fenomenet. En tråd som kunne være som et speil forumet kunne se seg selv i og forhåpentligvis skamme seg over sin egen refleksjon. Jeg kom derfor på det jeg tenkte var en perfekt blanding av noe som kunne være seriøst, og noe som åpenbart ikke var det. En tråd om hva du drikker.

Fordi hvem kan bry seg om noe sånt. Hvem er narsissistisk nok til å tro at innholdet i glasset, flasken, whatever lissom, de drikker fra nå er såpass interessant at hele verden bør få vite om det?

Tråden var uansett en strålende suksess og jeg levde et liv i sus og dus i mange år etterpå. Men suksessen var jo ikke ment å vare evig. Den 22.desember 2016 bestemte Glorfindel seg for å ødelegge det alle her inne anså som et mesterverk på lik linje med skulpturen av Otto Sverdrup som ligger i Steinkjer. I 1254 dager hadde den perfekte tråden fått ligge urørt av ondskap. Helt til Glorfindel bestemte seg for å forsudle den. Og forsudle den gjorde han! Han forsudlet den på den verst tenkelige måte. Han gjorde mine kostbare tråd om til en generell tråd om drikke, etter at ekspertene Kake og Crazy Kraken hadde en meningsløs diskusjon om protein.

Sukk!

HQ
Spis chili - Bli kul

Spis chili - Bli kul

Skrevet av Jeppzki den 6 mai 2017 klokken 19:11

Sup brohemes? I dag skal jeg skrive om noe som vil definitivt forandre det usle og tragiske livet ditt. Har du noen gang tenkt "Hvorfor kan ikke jeg være like kul som Jeppzki?" eller "Hva er det som gjør Jeppzki så kul?"
Vel, hvis du fortsetter å lese vil du få svarene du så desperat, natt og dag, leter etter.

Har du noen gang sett en video av at noen spiser en hel chili og alle de medfølgende, som regel morsomme, reaksjonene? Selvfølgelig har du det! Du har jo ikke noe bedre å bruke livet ditt på enn å se på videoer av andre som virkelig lever.
Har du noen gang tenkt hvorfor folk velger å utsette seg selv for en slik smerte? Det gjorde nemlig jeg én dag, og det viser seg at det er en grunn til at folk frivillig oppsøker råsterk mat.

Den berømte Chili Klaus skryter ofte av den gode smaken chilier har, og jeg kan forsåvidt være enig i at chilier faktisk smaker godt. Men det er ikke smaken jeg jager når jeg og mange andre spiser chili, det er sterkheten, det er kicket. Det som gjør noe sterkt kommer fra et molekyl som heter capsaicin. Dette molekylet fester seg på reseptorer som vanligvis reagerer på varme og "smerte" og får de til å sende en beskjed til hjernen om at shit's about to go down, mafakka. Det er på grunn av dette at sterk mat kjennes varm og smertefull ut. Hjernen din vet ikke forskjellen på om du helte bensin i munnen og tente på eller om du bare spiste litt capsaicin.

Ekstremt sterk mat er proppfull av capsaicin og får kroppen din til å gå i sjokk. Hjernen din tror du holder på å dø og sender ut de passende nevrotransmitterne og hormonene, deriblant adrenaling og endorfiner, til situasjonen den tror du er i. Derfor får du også et realt kick av å spise ekstremt sterk mat.

Nå er jeg dessverre bare en enkel amatør i dette spillet, så det sterkeste jeg har spist er en puslete habanero. Men jeg har store planer om hvor veien videre kommer til å ende opp. Den hellige gral. Verdens sterkeste chili, Carolina Reaper: https://en.wikipedia.org/wiki/Carolina_Reaper Men før jeg ender opp der har jeg flere andre typer å prøve. Fordi i chili-bissnissen gjelder det samme ordtaket som i medisin-bissnissen: start low, go slow.

Uansett så anbefaler jeg alle å prøve å spise en hel sterk chili iallfall én gang. Det er ufarlig så lenge du ikke har hjerteproblemer eller har en helt ødelagt mage-tarm-kanal. Det kommer til å gjøre vondt, og du kommer til å angre i omtrent 15 minutter. Men tro meg, det er en gudommelig opplevelse.

Capsaicin er fettløselig, så ha et glass melk, litt is, rømme, whatever lissom så lenge det inneholder litt fett, klart i tilfelle det skulle bli for mye.

Paasche

Skrevet av Jeppzki den 17 april 2017 klokken 14:44

Idag våknet jeg, spiste frokorsst, så litt på the office, drakk et glass vann, røykte en sigarett, så litt mer på the office, så fant jeg ut at jeg måtte hjem igjen, så derfor dro jeg ned til togstasjonen og hoppet på toget. I påska har jeg hatt det gøy, men også kjedelig, hehehehehehe. Neste påske skal jeg ikke reise hjem til foreldrene mine, siden det var mer kjedelig enn gøy. Nå sitter jeg på toget og snart skal jrg av derfor må jeg skrive ferdig bloggen fort. Håper dere satt pris på innblikket i dagen min og at det var meget interessant for dere. Nå må jeg gå adjø.

Jeppzki skal bli far!

Jeppzki skal bli far!

Skrevet av Jeppzki den 1 april 2017 klokken 15:40

Yo niggaz, her kommer en usedvanlig personlig blogg, men det er bare fordi jeg drukket noen øl. Og det blir vel slutt på øldrikking så tidlig på dagen i den nærmeste fremtid.

Jeg har nylig møtt ei fantastisk jente som jeg har blitt ganske godt kjent med. Vi har holdt på i omtrent 6 måneder nå, og man kan vel si at vi er "kjærester". Vi har ikke flyttet inn med hverandre ennå, men vi har pratet en del om det i det siste så det skjer nok snart.

Uansett!

For 4 uker siden fikk jeg høre noe jeg tidligere har hatt mareritt om. Jeg skal bli far! Og når jeg sier mareritt så spøker jeg ikke. Fordi det er noe jeg har hatt virkelige mareritt om. Jeg har hele tiden tenkt som så at jeg er litt for ung og umoden til å få noe barn, og at det bare vil være noe som hindrer meg fra å gjøre det jeg vil. Men nå når jeg først står midt i situasjonen som jeg tidligere fryktet, må jeg si at jeg føler meg overraskende rolig og glad.

Jeg har egentlig i ganske lang tid nå kjedet meg med tingenes tilstand, og jeg har vurdert sterkt å skifte yrke helt og begynne på en ny utdanning. Men etter å ha møtt denne andre fantastiske personen og fått vite at vi skal bli foreldre har jeg kanskje fått et litt annet perspektiv. Jeg er jo selvfølgelig veldig spent og nervøs over hvordan den nye tilværelsen min skal bli, men jeg ser på det mer som en utfordring enn en hindring, og jeg gleder meg utrolig masse til jeg får min egen lille familie!

Jeg har vel egentlig ikke mer å si, beklager for kort blogg.

EDIT: Jeg tenkte ikke over datoen i dag. Det er ikke en aprilsnarr.