Norsk
Blog
Om Driveclubs Japan-oppdatering

Om Driveclubs Japan-oppdatering

Dette innlegget er kategorisert under: Driveclub, Patch

Serverproblemer satt til side, Evolutions nyeste kjørespill begynner å ligne på noe. I starten av desember fikk vi endelig den etterlengtede vær-oppdateringen. Med den fulgte fem nye baner -- én fra hvert av spillets fem land.. Blant disse var høydepunktene den norske Atlanterhavsveien, som GR var første medie i verden til å avdekke (sånn helt uoffisielt), samt en løype gjennom en skotsk borg, og en bred kjørebane over en canadisk høyde. Væreffektene var dessuten utrolige, og lyn, snø, storm og regn løftet Driveclub til nøye høyder. En fotomodus fikk vi også.

Men dette var, foruten de nye banene, ting vi hadde forventet at spillet skulle ha på lansering -- en lansering som forøvrig allerede var utsatt med nesten et helt år. Sånn sett er dette mest som skadekontroll fra utviklerenes side å regne.

Det kan man imidlertid ikke si om oppdateringen som kom denne måneden. I en 3.3gb oppdatering fikk vi fem nye baner fra et helt nytt sted, nemlig Japan! I tillegg kom noen småjusteringer på fotomodusen, muligheten for å ta time trials med andre spillere over nett og en justering som gjorde at det straffet seg litt mindre å krasje i veggene.

Det er usedvanlig raust av en utvikler å ikke ta seg betalt for i alt fem baner og elleve banevariasjoner. Det er ikke beskjedne baner, heller. Tvert imot, så er det noen skikkelig brede stykker asfalt (som har vært savnet) som er lagt ned mellom rosa trær, røde gjerder og andre fargesprakende kulisser.

Spesielt Nakasendo skiller seg ut som en usedvanlig gjennomtenkt strekning. Den er en eneste lang berg-og-dalbane som slynger seg frem og tilbake mellom japanske fjellsider, og ser deg krysse elver, kjøre gjennom tunneler og kjøre sikksakk nedover i en rekke voldsomme svinger. Det er kanskje den beste banen i hele spillet, og det frister å nominere den som den en av de aller beste bilbanene, punktum.

Alt i alt var det en veldig gledelig oppdatering. Skulle jeg ha anmeldt Driveclub slik det er idag, hadde jeg kanskje måtte ty til en enda høyere karakter.

HQ

Mine Topp 15 spill for 2015

Dette innlegget er kategorisert under: Kåringer

Da var juleferien min dessverre over for denne gang, og skal man tro spillåret 2015, ser det ut til at det blir lenge til jeg kan ta meg en ny pause fra studier og arbeid*. Det er så mange spill på vei i 2015 at det var umulig å stappe dem inn i en topp 10 liste! Hvordan jeg skal få spilt alle sammen, aner jeg ikke. Mulig jeg kan ta opp noen fag til neste år. Med det sagt, her har du spillene jeg gleder meg mest til i 2015.

*siden jeg er spillskribent har jeg lov til å regne spilling som arbeid

15) WiLD
Hvor høye forventninger kan man tørre å ha til WiLD? På den ene siden lover det oss en gigantisk verden med varierte utfordringer, og later til å ha et ambisjonsnivå selv Peter Molyneux ville følt seg ukomfortabel med. På den andre siden har vi ikke sett nok håndfast fra spillet til at det virker lurt å hoppe i taket helt enda. Sjansen for at det ikke kommer før 2016 er nok heller ikke fraværende. Utrolig spennende, er det allikevel.

14) The Witness
Der Braid var et smart lite spill, kan The Witness bli et gedigent mesterverk. Bloggen til skaper Jonathan Blow vitner om et vakkert og svært gjennomtenkt prosjekt.

13) Tom Clancy's Rainbow Six Siege
Rainbow Six Vegas-spillene er blant de absolutt beste skytespillene på PS3 og 360, så når regnbuegutta endelig tar geværene fatt på PS4 og Xbox One, kan jeg ikke annet enn å være spent. Forhåpentligvis får vi et tungt, taktisk skytespill, slik at Battlefield og Call of Duty kan gå å legge seg!

12) The Witcher 3
Det er gode argumenter både for og i mot å plassere The Witcher 3 på denne listen. På den ene siden har jeg aldri spilt noen Witcher-spill før, og vet ikke hva forgjengerne dreide seg om. På den andre siden har jeg øyne. The Witcher 3 ser ut til å bli et usedvanlig lekkert rollespill, som er både fritt og åpent. Jeg tviler ikke på at det leverer.

11) Persona 5
Etter hvert som det ene spille etter det andre ble utsatt i 2014, bestemte jeg meg til slutt for å sette pengene på en klassiker, nemlig Persona 4: Golden til PlayStation Vita. Det viste seg å være et utrolig koselig spill med mysterier, fin musikk og et veldig bra kampsystem. Persona 4 var mitt første møte med hele Shin Megami Tensei-universet, men jeg gir det gjerne et forsøk til. Mer, takk.

10) Rime
Et spill som er slående vakkert, og som virkelig lokker til utforskning. Rime har litt av samme mystikk som ICO, men virker mer åpent og ikke fullt så melankolsk. Hvis Tequila Works gjør jobben sin, kan dette bli et fantastisk spill.

9) Legend of Zelda Wii U
Jeg er ikke noe Zelda-fan, men det neste spillet i serien ser unektelig lovende ut. Det kan minne litt om et barnevennlig The Witcher, med en stor, åpen verden og flotte landskap. Dessuten sender det tankene til Shadow of the Colossus, og det er sjelden dumt.

8) Uncharted 4: A Thief's End
Er det en ting jeg ikke likte med juleferien, så var det å måtte måpe kontinuerlig gjennom slutten av desember etter å ha sett Uncharted 4 på PlayStation Experience. Her er et spill som ser ut til å være like interaktivt og uforutsigbart som The Last of Us, men langt mer intenst.

7) The Tomorrow Children
Skal man dømme etter gameplay-videoene, er det ikke umulig at The Tomorrow Children ender opp med å bli gørrkjedelig. Er det noe Q-Games kan, er det imidlertid å lage spill som ikke er så lette å forstå seg på før man faktisk spiller dem. The Tomorrow Children ser like unikt ut som det er ambisiøst, og skulle utvikleren treffe med det grunleggende gameplayet, tror jeg dette kan bli et bunnløst tidssluk.

6) Ratchet and Clank Reboot
Har du hørt? De skal lage det første Ratchet and Clank-spillet på nytt fra grunnen av til PlayStation 4! Hvis det betyr gjensyn med steder som Metropolis, Blackwater og Novalis, samtidig som vi får nytt gameplay, så kan jeg ikke annet enn å glede meg. Vi har ikke sett noe av det enda, men det spiller ingen rolle. Det er Ratchet and Clank, og de pleier å levere.

5) Star Wars Battlefront
Battlefront-serien har alltid hatt høy stjerne hos meg. Jeg hadde ingen av de to første spillene, men det hadde flere av vennene mine, og jeg har mange gode minner med lagbasert Star Wars-skyting på delt skjerm. Jeg nekter å tro at grafikken blir like bra som det de har vist frem, og er litt redd for at de dropper split-screen, men spennende blir det allikevel.

4) Kingdom Hearts 3
Det er Kingdom Hearts 3. Det ser nydelig ut og blir mer av det samme. Hva mer vil du ha? Skal man tro ryktene, sikter Squarenix på en 2015 lansering. Jeg tviler litt, men vi får se.

3) Metal Gear Solid V: The Phantom Pain
Jeg føler at gjentar meg selv hvis jeg fortsetter å bruke adjektiver som "åpent" og "fritt" nok en gang, så jeg lar de ordene ligge (bare vit at de hadde vært veldig beskrivende). Metal Gear Solid V ser imidlertid ut til å ta i bruk all kreativiteten til Hideo Kojima, og med grunnarbeidet fra Ground Zeroes, bør ikke være noe i veien for at det lykkes.

2) Final Fantasy XV
Kan fort bli spillet vi alle ønsket at Final Fantasy XIII skulle være. Jeg likte FFXIII, men dette ser ut til å kunne innfri på et helt annet plan. Et spennende kampsystem, digre monstre og de to adjektivene jeg sa jeg ikke skulle nevne gjør dette til det mest spennende Final Fantasy-spillet på lenge.

1) Rocket League
Alle spillene som har kommet ut til nå, fra tekst-baserte rollespill, til Pong, Mario og Halo har bare vært forberedelser til det ultimate konseptet: Biler som spiller fotball. Jeg har lagt fryktelig mange timer inn i forgjengeren Supersonic Acrobatic Rocket-Powered Battle-Cars, og Rocket League ser ut til å bli mer seriøst, mer teknisk gjennomført og bedre utstyrt for konkurransespill. Jeg vet ikke om jeg lar høre fra meg etter at dette spillet kommer ut.

Det er mer eller mindre 2015 for min del, og det er nesten litt for mye. Forhåpentligvis tar 2015 etter 2014, og utsetter et spill eller to, slik at verden ikke stopper opp.

Mine Topp 15 spill for 2015

Andre spill: The Forest, Distance, Castle Story, Ori and the Blind Forest, Evolve, Just Cause 3, Fatal Frame, Star Fox, Mirror's Edge 2, Grim Fandango: Remastered, Kingdom Come: Deliverance, No Man's Sky, Drawn to Death, Disgaea 5

HQ
Årets smarteste, 2014

Årets smarteste, 2014

Dette innlegget er kategorisert under: Kåringer

Volumetrisk lys, ray tracing, voxels, 4K oppløsning, 60 bilder i sekundet, myke skygger, 16X MSAA.

Det er få underholdningsbransjer der vi hører like mange tekniske begreper fra skaperne som i spillbransjen. Det er kansje ikke så rart. De aller fleste andre former for hjemmeunderholdning krever tross alt ikke at man har et strømslukende prosessormonster i stua.

Det som imidlertid er litt rart, synes i hvert fall jeg, er at den kunstige intelligensen i spill nesten aldri får noe oppmerksomhet.

Hva er kunstig intelligens?
Kunstig intelligens, eller AI (Artificial Intelligence), er et begrep som i spillbransjen hovedsakelig brukes om oppførselen til ikke-spillbare karakterer. Det som konstituerer en god kunstig intelligens er ikke nødvendigvis at den er ekstremt treffsiker eller har lynraske reaksjonsevner, men heller at den oppfører seg troverdig. En bilsjåfør skal ikke kjøre perfekt, men gjerne skrense litt i svingene, og en soldat fra 2. verdenskrig skal hverken quiskscope eller 360 noscope, men derimot oppføre seg slik man ville forventet fra en soldat i krig. Det handler rett og slett om å lage kunstig oppførsel som styrker innlevelsen.

Så hvilke spill gjorde nettopp dette best i år? Her er mine valg:

1. Driveclub
Jepp. Challenges har ikke blitt tilgjengeliggjort før nå nylig og serverne har vært et salig kaos, men hadde det ikke vært for det, hadde Driveclub vært et teknisk mesterverk. Datasjaførene utmerker seg i sjangeren bare ved at de ikke gir opp når de blir forbikjørt. I altfor mange bilspill er det bare å kjøre forbi en bil én gang, så kan du konsentrere deg om neste motstander. Ikke her. Her biter de seg fast

Men det stopper ikke der. AI'en i Driveclub er aggressiv, og sperrer for og skubber borti hverandre, så vel som i spilleren. Det er nesten som å spille med ekte spillere. Noe som er bra, ettersom serverne ofte ikke har latt deg gjøre akkurat det.

2. Destiny
Hvor ble millidardene av? Destiny er muligens det dyreste spillet noensinne, noe som har fått mange til å spørre seg hva utvikler Bungie egentlig gjorde med alle pengene. Destiny er et relativt beskjedent spill hva innhold, våpen, tilpassingsmuligheter og story angår. Vel, det kan i hvert fall se ut til at et par millioner gikk til å utvikle god kunstig intelligens.

Fiendene i Destiny følger stort sett ganske enkle atferdsmønstre, men det finnes til gjengjeld ekstremt mange forskjellige typer fiender som alle følger sine unike mønstre. Enkelte fiender er sleipe, holder seg bak steiner og er forsiktige med å stikke hodet frem. Andre stormer frem med kniver og klør parat. Bungie traff ikke på alt de prøvde med Destiny, men fiendene fikk de virkelig til. Kudos!

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes
Det lanseres sjeldent et Metal Gear-spill uten at det får en selvskreven plass på alle lister av denne typen. Grunnen til at MGS ikke når helt til topps denne gang er at det er en del oppførsel som ikke henger helt på grep. Det er heller ikke alltid godt å forutsi hva AI'en kan og ikke kan se.

Når det er sagt, så er fiendemønstrene mer variert enn tidligere, og detaljarbeidet som er lagt inn i å simulere kreative vaktpatruljer er som alltid imponerende. En annen bonus er at fienden oppfører seg forskjellig på ulike vanskelighetsgrader. Det blir spennende å se hvordan denne AI'en reagerer når man får flere ting å pusle med i Phantom Pain.

Alt i alt synes jeg ikke det har vært noe veldig imponerende år for kunstig intelligens i spill, og det er dessverre ofte tilfelle. Vi får håpe det tar seg opp til neste år! Hvilke spill synes du gjorde det best?


Andre:
Grid Autosport
Forza Horizon 2
Far Cry 4
Grand Theft Auto V (igjen)
The Last of Us (igjen)

Mystisk PlayStation-trailer: Hva betyr den?

Mystisk PlayStation-trailer: Hva betyr den?

Dette innlegget er kategorisert under: PlayStation, Spekulasjon

"God of War 4? Guerilla Games' nyeste? Noe annet?"
Tja.

PlayStation Spanias' YouTube-kanal har sluppet en mystisk trailer på YouTube som går under navnet EMAGON. Traileren (som du burde se før du leser dette) viser en person som løper gjennom en skog og ut på en åpen ørkenslette før tittelen "EMAGON" vises over en liten plantespire, før datoen 5. desember dukker opp og den vanlige PlayStation 4-vignetten avslutter det hele.

Hva betyr det? Jeg vet ikke, men jeg vet en hel del om PlayaStation og deres reklamer, og spekulasjon er gøy. Et fint sted å starte er ved å oversette det fortellerstemmen i traileren sier fra spansk til norsk. Han sier som følger:
"20 år. Det er en lang tid. Se rundt deg, så ser du hva du har skapt. Du har hersket over uendelige univers. Du har erobret og frigjort. Du har bygd opp og revet ned. Du har vært lyset som står foran mørket. Men, denne gang er det annerledes. Denne gang er det virkelig. For første gang noensinne har handlingene dine ordentlige/virkelige konsekvenser. De trenger din hjelp. Jeg vet du kan høre dem. Makten til å endre ting/verden er i denne hender."

Det har gått mange rykter om et nytt spill fra David Jaffe, God of War, Uncharted 4 eller en ny JRPG de siste dagene, i forbindelse med PlayStation Experience-konferansen som er satt til 5. desember (det er unektelig dette datoen i videoen viser til). Basert på traileren tror jeg imidlertid ikke det dreier seg om noe spesifikt spill denne gang. Det er det flere grunner til.

"20 år. Det er en lang tid"
Viser nesten helt sikkert til at PlayStation fyller 20 år i år. Nærmere bestemt imorgen, 3. desember. Selve feiringen av dette kommer nok dog først på PlayStation Experience.

"Se hva du har skapt", og alt det der
Viser sannsynligvis til deg, spilleren, og hva du har gjort i alle spillene du har spilt.
Denne vinklingen har PlayStation kjørt i markedsføringen sin ganske ofte. Blant annet i traileren Michael-traileren som også ble hypet så til de grader for noen år tilbake. Kan denne traileren vise til en større markedsføringskampanje? Hva sier neste setning?

"Men denne gang er det annerledes. Denne gang er det virkelig."
Her blir det litt mer spesifikt fra PlayStations side, og etter min mening ser de rett ut at det ikke dreier seg om noen av spillene som står på folks ønskelister. Faktisk går de langt i å si at det ikke dreier seg om et spill i det hele tatt. Dette skal være annerledes fra det spilleren har gjort tidligere.

Dessuten er det denne gang angivelig virkelig, og handlingene våres har konsekvenser og greier. Kan det dreie seg om et nytt, merkelig Alternate Reality Game som XI?

"De trenger din hjelp. Jeg vet du kan høre dem."
Det mest åpenbare spørsmålet er "Hvem er de?"
Vel, hvis man skal følge logikken som brukes i Michael-traileren og en del av PlayStations markedsføring, kan det være spillkarakterer. Bortsett fra det har jeg ikke så mange lyse ideer

Ellers, da?
Det er et par ting til som er verdt å merke seg. EMAGON baklengs blir "NO GAME" med en litt kreativ bruk av mellomrom. Det passer fint til det fortellerstemmen sier. Evt. er det et anagram for "GAME ON" som passer mindre bra, eller for "OMEGA" som har fått mange til å tenke gresk mytologi og God of War.

Hvem vet?
Jeg blir litt overrasket om traileren dreier seg om et spesifikt spill, og magefølelsen min sier meg dessuten at det kanskje er noe litt skuffende, så ikke gå helt av skaftet. Ellers er det ikke godt å si hva det kan være.

Her er imidlertid et par spådommer om hva det kan være:
- Et alternate reality spill / en stor markedsføringskampanje
- En tjeneste som fører spillstatistikk, belønner PlayStation-trofeer med ekte priser eller noe i den duren.
- Et eller annet som inkorporerer PlayStation Morpheus
- Et spill som dreier seg om PlayStation-universet (type PlayStation All-Stars) (ønsketenkning)
- Nyttig bok om hvordan du kan starte egen kjøkkenhage ved å gro karse, timian og basilikum.

Så gjenstår det å se. Regner med at vi vet svaret innen PlayStation Experience er omme.

Los Santos fra et nytt perspektiv

Dette innlegget er kategorisert under: Remaster, Grand Theft Auto

«A whole new world
A new fantastic point of view
No one to tell us no
Or where to go
Or say we're only dreaming»

Det er kanskje en liten overdrivelse å beskrive det med Disney-sanger, men førstepersonsperspektivet i GTAV imponerer. Bedre grafikk og flere bilder i sekundet til tross, så er det å se Los Santos fra protagonistenes øyne som bidrar mest til å øke innlevelsen i nyutgivelsen av GTA. Spesielt da når man spiller over nett.

Å sitte i passasjersetet i bilen til en venn og switche mellom radiokanaler føles simpelthen mer personlig nå. Det samme gjelder når man raner en butikk og står ansikt-til-ansikt med ekspeditøren. Høye hastigheter føles raskere, svære bygninger føles høyere. Den nye kameramodusen er kanskje litt krunglete til rent praktisk bruk (skyting, kjøring), men den øker morofaktoren langt mer enn jeg hadde trodd på forhånd.

Modusen fremhever også mange av de herlige detaljene i GTA. Man får se alle de sprø skiltene og de sære folkene på nært hold. Jeg merket meg dessuten at man bare kan skifte radiokanal hvis man sitter foran i bilen. Akkurat som i virkeligheten, jo!

Ellers er det litt skuffende at de ikke klarte å kvitte seg med lange installeringstider, samtidig som bilderaten fortsatt ikke er perfekt. Men det får gå. For å være en remaster av et ett-år gammelt spill er det tydelig at det er blitt lagt ned mye arbeid.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS - Førstepersonsperspektiv slik det ser ut i virkeligheten

Los Santos fra et nytt perspektiv