Boiling Point: Road to hell

Etter fjorårerts suksess med Far Cry har utviklerne i Deep Shadows tatt opp konkurransen med de store gutta, og har nå lansert Boiling Point: Road to hell. Spillet kan på flere måter sammenlignes med Far Cry, da det utfolder seg i tette jungler med skrikende aper og alt som hører til.

Bakgrunnshistorien virker noe simpel og kortfattet, men likevel ikke uoriginal. Datteren din blir kidnappet av noen terrorister og selvfølgelig stiller du opp som den pliktoppfyllende pappaen du er. Du innehar rollen som Soul Myers, tydeligvis alenefar og eksmilitærsoldat. Fortere enn du klarer å si "sjokoladekake" er Soul Myers på vei til den sør-amerikanske jungelen for å finne datteren sin, dermed kan spillet starte.

Ettersom dette spillet klart bygger på både Far Cry og Deus Ex, vil det være naturlig å sammenligne Boiling Point: Road to hell med disse to. Kort sagt er settingen "lånt" fra Far Cry og selve spillkonseptet med rpg elementer og tilhørende snacks stammer fra Deus Ex. En vis mann sa en gang at man ikke bør finne opp hjulet på nytt, men akkurat i dette tilfellet mangler nok hjulet både felger og veigrep dessverre. Historien er lite engasjerende og spillforløpet er svært lineært til tross for den enorme verdenen man har å boltre seg i. Et typisk oppdrag går ut på å snakke med en mann x, for så å for eksempel stjele noen dokumenter som setter han i dårlig lys. Andre oppdrag kan gå ut på bare noe så enkelt som å komme seg fra et sted til et annet, eller kjøpe seg noen våpen. Selvfølgelig har man også hovedoppdrag i tillegg til disse små og veldig lineære sideoppdragene. I grunn alt handler om å finne hint eller ledetråder som kan føre deg nærmere datteren din.

Noe jeg vil legge fingeren på er de lange lastetidene spillet har til å begynne med. For å komme inn på hovedmenyen sitter man og ser på "lastestreken" i opptil 1 minutt. Slik burde det ikke være, da flesteparten av dagens spill er godt optimalisert for maskinvarekravene. Dette tyder enten på dårlig programmering fra utviklerne sin side, eller rett og slett at maskinvarekravene burde vært høyere enn det de er oppgitt på coveret. Uansett skulle man tro at lange lastetider snart var en del av fortiden. Bare tenk tilbake til Commodore 64 tiden da man brått satt og ventet i 5 minutter på at spillet skulle laste for så å kræsje med en gladmelding hvor det stod "syntax error!".

Den visuelle biten av spillet er heller ikke så mye å hoppe i taket for. Teksturene er dårlig designet og effekter er mer eller mindre fraværende foruten skygger og lyskilder. Karaktermodellene er vel så å si det som er best laget grafikkmessig i hele spillet, selv om du ikke roper "Dra meg baklengs inn i fuglekassa!". Dessverre er det nytteløst med pene karaktermodeller i fantasiløse miljøer som er kjedeligere enn å overvære et 70-årslag. Om ikke dette er veien til grafikkhelvete er det i hvert fall ikke veien til St. Peters perleport hvor alle har de råeste GeForce-kortene med ørten megabyte RAM. Noe som forundrer meg er hvor dårlig stemmesynkroniseringen til karakterene er. I 90% av dialogene Soul fører med diverse andre NPC’er (Non Player Character) flyr leppene på dem som overbegeistrede fjortissjenter som ikke klarer å holde nebbet sitt i ro to sekunder. Stemmene til de forskjellige karakterene er heller ikke noe spesielt å skrive hjem om. Uengasjerte stemmeskuespillere som prøver å snakke halvt gebrokkent og mislykkes totalt i sine tapre forsøk, er for det meste hva du vil møte på i "Kokepunktet: Veien til helvete"(Fritt oversatt til norsk). Hvor lang tid det tar før du vil nå kokepunket beror vel kun på din indre ro og tålmodighet og akkurat hva som får det til å koke over for deg. Boiling Point er dessverre fullt av bugs og halvhjertede ideer som er dårlig implementert. Hadde dette spillet blitt gitt ut for 5-6 år siden kunne det vært akseptabelt, ikke det at spillere skal godta at produktet man kjøper har flust av feil og mangler, men før var det på en måte mer "forståelig" at spill som dette ikke var helt til å stole på når det gjaldt maskinvarekrav og lignende. Utviklerne har nå lagt ut en patch på hjemmesiden sin for å bedre på noen av disse ulumskhetene, en veldig merkelig feil er for eksempel at man ofte hører helikopterlyder uansett hvor man befinner seg, selv om man ikke kan se et helikopter noe sted. Spillet kunne hatt et potensiale til å bli bra, men sånn det er nå så funker det rett og slett ikke. Klarer du å se bort i fra skavankene Boiling Point sliter med, er du nok sikret mange timer moro med Herr Myers og hans evige jakt etter sin datter. Spørsmålet er bare om du ikke når kokepunktet før du i det hele tatt kommer på sporet av datteren din...