Borgia - sesong 1

Denne anmeldelsen er litt annerledes enn tidligere serier vi har anmeldt, da denne kun er basert på inntrykket etter å ha sett de tre første episodene.

Borgia er i likhet med The Tudors og Rome en dramaserie basert på historiske hendelser. Men mens de fleste har hørt om Henrik VIII og verdens tidligere herskende nasjon, kan en jo kanskje spørre seg selv hvem Borgia er? Vel, Borgia var rett og slett en prominent familie fra Spania som levde i Italia under renessansen. Familien fostret hele to paver (denne serien handler om den andre) og var ellers innblandet i alt fra utroskap, incest, bestikkelser og mord. Det er altså flust å ta av - og det sier seg selv at det har potensialet til å bli bra TV. Serien er å se på HBO sin strømmetjeneste samt Netflix dersom du befinner deg i utlandet.

Serien tar for seg og utdyper omstendighetene før og etter Pave Innocent VIIIs død i 1492. Italia er delt inn i ti kongedømmer. Roma er delt inn i fraksjonene Arcini, Colonna og Borgia, og frykten for invasjon fra både Tyrkia og Frankrike er reell. Det er med andre ord en anspent tid. I senteret for dette følger vi Borgia-familien som ledes av Rodrigo Borgia. Rodrigo har planer om å komme til pavedømme, og bruker resten av familien sin for å sikre seg posisjon og makt. Som flere andre menn av kirken har selvsagt Rodrigo hatt flere elskere gjennom tiden, noe som har resultert i tre barn. Disse er soldaten Juan, presten Casare og den unge Lucrezia. Lucrezia lever i den tro at Rodrigo egentlige er onkelen hennes, mens Juan og Cesare vet at han er deres ordentlige far.

Juan har en lei tendens til å ha sex med feil kvinnfolk, og havner i problemer på grunn av dette. Han er høyt aktet av Rodrigo noe som fører til en anelse søskensjalusi. Cesare er en ufrivillig mann av kirken. Det er en vei Rodrigo har valgt for ham. Han slites mellom å høre på sin far og sine egne lyster - noe som virker å være et gjennomgående problem med til tider drastiske valg. Cesare er så langt seriens mest komplekse karakter med en usunn dragning mot det voldelige. Den vakre Lucrezia er ivrig etter å bli gift, og får beskjed om at Rodrigo skal velge forlovede til henne. Noe som gir Rodrigo muligheten til bruke giftemålet til å bedre sin egen posisjon. Rodrigo selv fremstår som en mekler mellom flere parter, han er rolig og balansert. Det er derimot ingen tvil om at han har flere sider, og vi får klare hint om hans tvetydige natur gjennom episodene.

Beskrivende ord jeg tenker passer seriens start er død, sex, politisk intrige, drama, vold og menn i prominente stillinger som kan kunsten å manipulere. Og jeg har på følelsen at dette vil gjelde hele sesongen.

Så, er serien verdt å se? Ja. Helt klart. Er man glad i historisk drama er dette interessant. Borgia er en fascinerende serie hvor religion og politikk møtes, hvor tillit til gud blandes med tillit til en maktsyk spanjol. Personlig måtte jeg bruke en episode eller to på å sette meg inn i måten denne serien er laget på. Denne europeiske produksjonen er på langt nær så storslått som Rome og The Tudors, men det er egentlig ganske deilig. Det virker på sett og vis jordnært og ekte. Når det er sagt er ikke skuespillet alltid overbevisende, men en venner seg faktisk til det. Når alt kommer til alt vil jeg gjerne vite hvordan Rodrigos politiske spill i paveutvelgelsen fører fram, om Cesare vil fortsette livet med kirken, hvor Juans eskapader fører og hva som skjer med Lucrezia og hennes forlovede. Så hvorfor ikke velge underholdning av pavelig natur nå som vi selv har havnet midt i en historisk abdisjon?