Buildings Have Feelings Too!-anmeldelse

Det lille indie-selskapet Blackstaff Games har bygd et spill vi har sett før med en litt annerledes vri. I en merkelig suppe med ingredienser fra Tycoon-, Sim City-spill og ... kabal har Buildings Have Feelings Too! oppstått. Spillet der bygninger har tanker og følelser og kan løse hverandres problemer.

Ved første øyekast ser Buildings Have Feelings Too! ut som et relativt klassisk spill hvor man skal bygge og opprettholde en by. Sannheten er derimot at dette nok heller hører hjemme på puzzle-spekteret mer enn noe annet sted. Skal man begynne å analysere konseptet, kan det forklares som en slags merkelig form for kabal. Alle bygningene påvirker hverandre positivt og negativt i en gitt lengde, og dermed blir spillerens oppgave å sette opp alt i en rekkefølge som fungerer.

For alt man bygger i disse områdene skjer sett fra siden, og ikke fra et fugleperspektiv slik vi ofte er vant med. Dette begrenser mulighetene ganske kraftig, noe som igjen betyr at det er mer puzzle enn strategisk by-planlegging.

Noen bygg krever å være nabo med et bakeri mens andre ikke vil være i nærheten av fabrikkpiper som spyr ut forurensning eller nattranglende riff-raff fra puben. Dermed må man stable om på kjeden flere ganger for å få til noe som gjør alle tilstrekkelig fornøyde. Skulle det gå galt må kanskje noe rives og kondemneres, men oppfyller man alle ønskene vil bygningene gå opp et nivå og tilfredstille flere behov hos de andre i nabolaget.

Dette er selve kjernen i spillet. Sett opp bygninger i tur og orden, øk nivåene og sørg for at byen er så attraktiv som mulig. Brettene inneholder forskjellige nabolag, bygninger og arbeidsplasser, men i stor grad er det meste ganske likt likevel. Av og til har Blackstaff Games slengt inn noen hindere i form av bygg man ikke kan rive eller flytte på, noe som betyr at det blir ganske utfordrende å få til korrekt sammensetning.

På et punkt var det umulig å oppgradere kaféen min tilstrekkelig slik at jeg kunne låse opp restaurantbygningen så jeg måtte til slutt bite i det som var av frukt og gå tilbake til et tidligere brett for å bygge opp en kafé med de rette elementene rundt seg. Spesielt elegant utført er det ikke.

La oss snakke litt om det estetiske. Dette dreier seg altså om snakkende hus som vandrer rundt. I et forsøk på å hjelpe større landemerker, er oppgaven å gjøre alle strøkene så attraktive som over hodet mulig innenfor spillets gitte premisser. Grafikken er både søt og sjarmerende, animasjonene er morsomme og historien er så dustete at det blir fnisverdig. En liten dose humor på toppen slår heller aldri feil.

Dette til tross, spillet havner litt i nesten-haugen. Det er mye som ikke treffer helt der det skal. Buildings Have Feelings Too! har noen unødvendig innviklede systemer og er veldig komplisert til å være så simpelt. Spillet overforklarer ingenting, gir ikke bort løsningene og peprer heller ikke spilleren med informasjon. Likevel blir det rett og slett litt kjedelig. Etter noen brett gjør man bare det samme om og om igjen. Da hjelper det lite med et sjarmerende ytre.

I likhet med de fleste andre spill av denne sorten er nok også dette best spilt på PC med mus og tastatur. PS4-kontrolleren blir en smule keitete og det tar litt tid å bli vant til hva man skal trykke hvor.

Musikken er artig med sine teite orgler og corny bruk av mellotron, men det er svært lite variasjon og veldig lite som skjer på denne fronten. Ganske synd, for potensialet er der. Jeg hadde ikke klaget om de hadde tatt seg bryet med å lage litt flere spor.

Noen indiespill leverer noe som kan konkurrere med de største og beste på markedet, mens andre kommer litt til kort og skilter med akkurat det man kan forvente av et lite team med et begrenset budsjett. Buildings Have Feelings Too! faller i den sistnevnte kategorien og imponerer ikke spesielt. Det grafiske er på stell, men alt det andre føles litt uinspirert og for komplisert. Spillet er utfordrende, men jeg kunne ønske at man kunne løse oppgavene på sin egen måte i stedet for å bli tvunget til en kabal-variant hvor mye må løses i en gitt rekkefølge.

Synd, all den tid potensialet er der. Blackstaff Games kom litt til kort denne gangen, men vinner noen hjerter på veien med sin teite grafikk og festlige animasjoner. Konseptet fungerer, men treffer ikke helt der det skal. Om noe, skal jeg i hvert fall ikke ta fra Buildings Have Feelings Too! at det er av den unike sorten. Det er jo også noe å ta med seg.