Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Call of Duty: Black Ops

Call of Duty: Black Ops

Call of Duty har blitt en guddom, actionsultne spillentusiaster dens disipler. Med Black Ops har World at War-utvikler Treyarch fått ansvar for å misjonere budskapet...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er ingen enkel stafettpinne å overta. Den er glatt, tung og ble formelig kastet etter dem. Når Modern Warfare-utvikler Infinity Ward gikk dukken, valgte Activision å gi Treyarch det neste store oppdraget; utvikleren som hittil har stått bak det ikke helt imponerende Call of Duty 3 og World at War. Med Call of Duty: Black Ops viser imidlertid utvikleren at kjølvannet til Modern Warfare 2 slettes ikke er for mye å svelge, og leverer likesågodt et skytespill med potensial til å bli årsbeste.

Til å begynne med kan jeg røpe at alle med lang fartstid i Infinity Wards forrige, raskt vil føle seg hjemme i skoene til Black Ops. Temposkiftene, de skriptede actionsekvensene og hele spillfølelsen vitner om at den nye utvikleren har lagt mer enn et par blikk på Modern Warfare 2. Det første som slår meg er derimot hvor mye mer fokus det er på historieformidling i Black Ops.

Vi befinner oss i Den kalde krigen, Castro er på sitt mest aggressive og handlingen fortelles ikke gjennom glorete Power Point-presentasjoner med vinduer av dialog. Her får vi tilbakeblikk, monologer og attpåtil en særdeles frisk tvist mot slutten av spillet. Det lusker intet Oscar-kandidatur rundt nærmeste hjørne, men Treyarch makter å trekke spilleren med på et aldri så lite mysterium med psykologisk tilsnitt. Det er særs uoriginalt, men det gjør jobben sin langt bedre enn i tidligere Call of Duty-spill.

Gjennom enspillerdelen trekkes vi med på en heisatur gjennom en russisk konsentrasjonsleir, Vietnams våte jungler og et havarert skip på Antarktis. Blant annet. Variasjonen i omgivelsene er det ingenting å si på, noe som heldigvis også gjør seg gjeldende for mer enn det visuelle. Intense skuddvekslinger på store slagmarker brytes opp av sakte kravling gjennom gruver, ispedd helikopterflyvning og kommandering av UAV-fly.

Dette er en annonse:

En spesielt minneverdig seksjon innebærer å guide en gruppe soldater gjennom et russerspekket isøde fra himmelen, for så å bli kastet inn i førsteperson og kampens hete når dere blir oppdaget. Idet støvet legger seg, zoomer kameraet ut og man får igjen kontroll over den varmesøkende kikkerten på undersiden av flyet. Bruk av perspektiver på denne måten er definitivt spennende, spesielt med en såpass rask veksling som her.

Slike sekvenser definerer Black Ops som opplevelse. Alt er i høyeste grad tilrettelagt for spilleren - det vil si, her er det ingen frihet overhodet - men utviklerne har skjønt at skreddersydd action har minst like stort potensial som den spilleren lager selv. Når man plutselig blir overfalt av en illsint vietnameser med mord i blikket og må trykke på X-knappen for harde livet, blir man ikke mindre panikkslagen ved å tenke at det samme kommer til å skje neste gang man spiller igjennom brettet.

Å spille Black Ops er som å spille en actionfilm der helten alltid overlever den sikre død med millimetermargin. Til forskjell fra Medal of Honor går realismen på bekostning av underholdningsverdien, noe som på langt nær er en negativ ting. Graden av brutalitet i spillets skriptede nærkamp- og henrettelsesangrep er derimot noe jeg ikke kunne la være å fnyse av. Black Ops er et knallstramt skytespill fra før av, og trenger ikke ty til nærbilder av en kniv i halsen for å vekke reaksjoner. Disse scenene er så sporadiske at man har all grunn til å anklage dem for å være spekulative, men kan til fordel skrus av ved spillets start (noe omtrent ingen på hele kloden kommer til å gjøre).

For den stressede spilleren kan det også bli frustrerende å måtte forholde seg til lagkameratene hele tiden. Personlig liker jeg å ta meg god tid og følge ledelsen som den trofaste lille hunden jeg er, men enkelte ganger endte det likevel opp med skumle forsprang på slagmarken. Jeg måtte altså løpe tilbake for å gjenforenes med de datastyrte kompisene, som fortsatt var opptatt med å knatre løs på en stakkars gjenlevende tysker. Slike lugg i flyten skjer sjelden, men er desto mer merkbare når de først oppstår. Det er vel prisen man må betale for å lage et ellers så høyoktant actionspill.

Dette er en annonse:

Men la oss nå ikke hvile på verken laurbær eller ripsbusker. Etter Call of Duty 4: Modern Warfare har seriens flerspiller blitt en langt viktigere del av spillopplevelsen enn selve kampanjen. Og selv om jeg ikke er en av dem som har spilt seg til Prestige, kan jeg med sikkerhet si at Black Ops forbedrer og viderefører flerspillerdelen med glans. Dette er hovedsakelig takket være det nye valutasystemet, som lar spillere kjøpe nytt utstyr uten nødvendigvis å ligge høyt på nivåskalaen.

Kombiner dette med den nye Wager-modusen, og Black Ops-anstalter for rehabilitering av avhengighet er ikke langt unna i terrenget. I disse kan man satse mindre eller store penger i en pott, som etter hver kamp deles ut til de tre mest vellykkede spillerne. Dette er nok ikke noe for deg med lav selvtillit, men presset som oppstår når en gruppe konkurransesugne spillere kolliderer i skytetåka blir fort mer intenst enn irisen til selveste Zac Efron.

Jeg synes også at Gun Game fortjener å nevnes, som nok kommer til å bli en like stor slager i Black Ops som det ble i Counter Strike: Source. Her tjener man et nytt og bedre våpen for hvert gjennomførte drap, i et kappløp om å være førstemann til våpen nummer 20. I Gun Game kan man risikere å fly rundt med snikskytterrifle når resten av hurven oversvømmer slagmarken med rakettkastere, eventuelt lede an med Minigun mot Makarov.

Er ikke tradisjonell, konkurransebasert flerspiller din greie, har også Treyarch valgt å følge opp sin egen zombie-modus fra World at War. I denne omgang spiller man som fire presidenter under angrep fra horder av vandøde, og må komme seg dypere og dypere inn i brettet for å overleve. Metoden er enkel: tjen kreditt gjennom å skyte zombier og reparere barrikader, som igjen kan brukes på døråpning og nye våpen.

Det er ingen Left 4 Dead-killer, men likevel en modus som tilbyr nok dybde til å holde på oppmerksomheten i flere timer. Jeg mistenker at det ikke er like moro når man først har funnet den rette strategien, men som et supplement til den egentlige flerspillerdelen er dette mer enn venstrehåndsarbeide og midlertidig spillkomikk. Litt gammeldags retromoro er for øvrig i vente for de av dere som finner tidenes påskeegg i spillets menyskjerm.

For godt til å være sant? Med Call of Duty: Black Ops dilter Treyarch etter Infinity Ward på samme måte som den kule gutten i gata dilter etter de litt eldre. Med nok arbeid oppnår han aksept, tilpasser seg og blir en del av gjengen. Black Ops gjør alt det riktige om igjen, men ikke uten å bidra med sine egne små justeringer som forbedrer spillbalansen uten å forstyrre den. Enspillerdelen byr på en nærmest thriller-aktig historieformidling, flerspillerdelen introduserer valuta til spillsystemet og regien sitter strammere enn tights i regnvær. Bravo!

Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
Call of Duty: Black Ops
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Superstram regi på enspillerdelen, spennende historie med varierte oppdrag, valutasystemet og Wager-matches, forbedret zombie-modus
-
Etteraper Modern Warfare 2, til tider spekulativt
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Most Wanted 1999
    Da Activision trengte hjelp med det neste Callofduty spillet gikk telefonen til Treyarch.det er blant de beste spillene jeg har prøvd. kanskje det... 8/10
  • battlecount
    Call of Duty Black Ops er et av de beste spillene som er av Call of Duty serien. GRAFIKK. Spille har en veldig god grafikk. De dempende fargene... 8/10
  • Vf Spawner
    Treyarch er tilbake, nok en gang i fortiden. Denne gangen i Den kalde krigen. Hovedpersonen er Alex Mason, en amerikansk barsking som ligner M.... 8/10
  • J3zY
    Singel Playeren er veldig bra, mye morsommere enn de andre storyene i Call of Duty serien men det som skuffer er Multiplayeren. Jeg er i Prestige... 8/10
  • Zeit
    Inne i bilen sitter en gutt, fjortis, CoD gal og klar for action, han blir sluppet utenfor senter ingangen og tar bena fatt til game. Inne i butikken... 7/10
  • Crack Hitler
    Call of Duty: Black Ops er det sjuende spillet i den suksessfulle Call of Duty serien og er lagd av Treyarch, det andre studioet. Klarer de å gjøre... 6/10
  • johnnern
    Oy hoi landkrabber! Endelig er jeg fylt 18 år og kan skrive på //GAMEREACTOR//. Jeg vil først skrive om mitt favoritt-spill, COD BO. Det begynner... 10/10

Relaterte tekster

Call of Duty: Black OpsScore

Call of Duty: Black Ops

ANMELDELSE. Skrevet av Daniel Guanio

Call of Duty har blitt en guddom, actionsultne spillentusiaster dens disipler. Black Ops har landet og Daniel har skutt seg til en vurdering...



Loading next content