Men først, det er altså utviklerstudioet Treyarch som lager spillet, og ikke Infinity Ward som står bak de mest suksessfulle Call of Duty-spillene. Som de fleste av oss med interesse for spill sikkert har fått med seg, har det pågått en lang krangel mellom topp utviklerstudio Infinity Ward, og utgiveren Activision. Noe som resulterte i søksmål og flere oppsigelser. De fleste nøkkelpersonene i Infinity Ward deserterte og meldte seg til ny tjeneste i utviklerstudioet Respawn Entertainment, under vingene til Activisions erkerival, Electronic Arts. Kvalitetsforskjellen fra de ulike Call of Duty-utgivelsene har vært merkbar avhengig av hvilket utviklerstudio som har stått bak spillene, og det er altså lillebror som utvikler Call of Duty: Black Ops. Men til tross for at Treyarch historisk sett ikke har levert de beste Call of Duty-spillene, virker det vi har sett så langt utrolig lovende.
Call of Duty: Black Ops gir spillerne et dypdykk i CIAs hemmelige operasjoner i en verden hvor stormaktene forsvarer sine posisjoner på tvers av internasjonal lov og ved å hoppe over de vanlige politiske kanalene. Det er riktignok ingen James Bond i hovedrollen, men vi får likevel servert rikelige mengder med action hvor spesialstyrker og den kalde krigen danner grunnlaget.
Av nye våpen skal vi blant annet få bruke en armbrøst, som kan lades med forskjellig ammunisjon. Til et haglegevær skal en ammunisjonsvariant som blir kalt Dragon's Breath gjøre alle skap-pyromaner lykkelige.
Vi var også tilstede på en Activision-presentasjon i London tidligere i år, hvor spillet ble demonstrert ved en todelt visning.
Første del begynte oppe i skyene, nærmere bestemt i det legendariske rekogniseringsflyet Blackbird. I nattkikkertmodus får vi se soldatene nærme seg en russisk militærleir, før synsvinkelen endres til bakkenivå sammen med laget som forbereder seg på angrep.
Dette er et godt eksempel på variasjonen Treyarch ønsker å tilføre Call of Duty: Black Ops. Konflikten blir hele tiden skildret fra forskjellige vinkler, og i stedet for å bare bli plassert direkte inn i de forskjellige oppdragene får spilleren føle seg som en del av en større operasjon. Når det virkelig tar av i de intense kampene i Black Ops får det selv åpningsscenen i Redd Menig Ryan til å virke som en familieutflukt til Tusenfryd.
Andre del viste oss slaget om Hué fra Vietnam-krigen i 1968, og mengden av eksplosjoner og skuddsalver som fyller skjermen er intet annet enn overveldende. De urbane kampene er kaotiske, og da demonstrasjonen er over føles det som vi bare har pirket i overflaten når det kommer til adrenalinnivået i spillet. Glem sommeren, det er høsten som gjelder nå.