Call of Duty: Ghosts

Det er vanskelig å angripe Call of Duty: Ghosts uten en følelse av déja vu. Det er tross alt det niende spillet i serien som slippes til Xbox 360. Vi vet hva som venter oss, en actionpakket historiedel og en intens og avhengighetsskapende flerspillerdel.

Når det er sagt representerer Ghosts en ny retning for serien. Kanskje den største siden Modern Warfare, da serien forlot sine røtter i 2. verdenskrig. Dette skal nemlig bli et mer taktisk spill. Et spill der du ikke tar i bruk den beste teknologien som finnes, men heller lener deg på overraskende manøvre og et taktisk overblikk. Dessuten har du hunden Riley til disposisjon, hunden som ble et symbol for hele spillet over natten. Han kommer vi tilbake til senere.

Prologen i Call of Duty: Ghosts utspiller seg i verdensrommet, nærmere bestemt ved rombasen Odin, som i praksis er et massivt våpen. Odin har krefter nok til å utslette områder med samme styrke som en atombombe, men uten den radioaktive nedfallet. Du starter som én av to astronauter som driver med vedlikehold på basen. Plutselig blir rutinene avbrutt av en gruppe andre astronauter, som selvfølgelig har med seg maskingevær.

Du klarer å få tak i et våpen og kvitte deg med noen av fiendene, men de tar likevel over basen. Odins våpen blir rettet mot en rekke amerikanske byer, og livet til millioner av mennesker er plutselig i fare. Du endrer taktikk og sender hele basen inn i en bane. Hensikten er å ødelegge den før den får gjort noe skade, ved brenne den opp i atmosfæren. Du lykkes på sett og vis med dette, men ikke før de massive våpnene har fyrt av noen kraftige salver. Skadene er så store at resten av spillet utspiller seg ti år senere. USA er ikke lenger en verdensmakt, takket være "The Odin Incident".

På grunn av dette er teknologien satt i baksetet, til fordel for taktikk. Men du trenger ikke å bekymre deg. Det kommer til å bli nok av eksplosjoner og hektiske øyeblikk. I tillegg kommer mer utspekulerte oppdrag som undervansoppdraget vi husker fra E3. Forvent flere slike, ved siden av klassiske over the top-øyeblikk i klassisk Call of Duty-stil. Blant annet kommer Riley til å hoppe ombord i et helikopter for å kvitte seg med piloten. La oss håpe han også kommer seg ut før helikopteret deiser i bakken.

Ved siden av historiedelen finner vi naturligvis flerspilleren og en samarbeidsmodus kalt Squads. Personlig er jeg ingen Call of Duty-ekspert, og Squads er på mange måter designet for folk som meg. Squads egner seg godt for de som ikke har ferdigheter nok til å hevde seg i den tradisjonelle flerspilleren, forklarte utviklerne. Du kan spille alene hvis du vil, men du kan også spille med venner mot både datastyrte og menneskelige fiender. Squads er dessuten integrert med den andre flerspilleren, og alle belønninger du låser opp kan brukes på tvers av modusene.

Tiden var endelig kommet til å teste spillet med egne hender. Under besøket fikk vi teste den samme versjonen av spillet som den vi så under Gamescom i august, men denne gangen hadde muligheten til å spille i ro og mak uten maset fra messehallen i ryggen.

Den første modusen vi testet bar navnet Blitz. Målet i Blitz er en portal som du finner midt i fiendens base. Denne portalen skal du ganske enkelt løpe gjennom, mens du forsøker å hindre fienden i å gjøre det samme i din base. Laget med flest passeringer vinner runden. Litt avhengig av kartet du spiller på - på kartet vi prøvde var portalen nokså lett å komme frem til - kan Blitz bli en hektisk og morsom opplevelse, selv om konseptet føles litt komisk sammenlignet med de mer tradisjonelle modusene. Ikke desto mindre er taktikk en viktig ingrediens for en god Blitz-spiller, og smart bruk av killstreak-bonusene er alfa omega. Blant bonusene vi likte best utmerket vakthunden seg som en klar favoritt. Med hunden ved din side kommer du deg oftere helskinnet ut av kinkige situasjoner. Hunden kan nemlig advare deg mot kommende farer, slik at du har litt mer tid på deg til å reagere.

Den neste modusen på programmet var Cranked-modusen, som du kanskje har lest om tidligere. Her gjelder det å forflytte seg raskt på slagmarken da du faktisk blir sprengt i fillebiter hvis du ikke klarer å få en ny kill innen 30 sekunder etter den første. Det er en interessant nyvinning i serien, som virkelig belønner de aller beste spillerne. Etter Cranked fulgte en runde med klassisk Domination, før det hele ble rundet av med gode gamle Team Deathmatch.

Helt til slutt viste utviklerne frem Stonehaven, et kart de aldri hadde presentert før. Vi fikk ikke se det i detalj, men vi fikk se nok til å gjøre oss noen bemerkninger. Stonehaven utspiller seg ved ruinene av et slott, og omgivelsene er ment å være åpne og klaustrofobiske på én og samme tid. Kartet ser ut til å være et snikskyttere vil falle for. Slottet har mange ypperlige gjemmesteder for snipere, selv om ruinene utenfor og krinkene og krokene innenfor lar deg søke dekning. Det er et kart der man neppe overlever lenge hvis man løper rundt i åpent terreng, akkurat slik sniperne vil ha det.

Og med det var besøket over. Konklusjonen var vel i grunnen den samme som da vi testet spillet på Gamescom, og på mange måter den samme som ved andre Call of Duty-spill. Ghosts blir etter alt å dømme en rendyrket og raffinert Call of Duty-opplevelse, på godt og vondt.