Call of Duty: Modern Warfare 2 Campaign Remastered-anmeldelse

Jeg liker Call of Duty: Modern Warfare Remastered ganske godt, og ønsket nesten å kalle det en remake da det kom i 2016. Derfor er det ingen overraskelse at Activision satte Beenox til å gi oppfølgeren samme behandling. Men tidene har forandret seg, og forskjellen mellom en remaster og remake har blitt betraktelig større, samtidig som at kvaliteten forventet av hver av dem har blitt høyere. Dermed blir ikke Call of Duty: Modern Warfare 2 Campaign Remastered like imponerende som det ville vært for noen år siden selv om det fortsatt er ganske bra.

Ikke misforstå. Modern Warfare 2 ser glimrende ut på en PlayStation 4 Pro. Du vil ikke trenge en sammenligningsvideo for å se at grafikken har blitt utrolig mye bedre enn det vi fikk for elleve år siden. Teksturene og karaktermodellene er såpass pene at det faktisk er vanskelig å kjenne igjen John "Soap" MacTavish, General Shepherd og de andre karakterene til tider. På en god måte altså. Det er rett og slett fascinerende å se alt i et nytt lys. Bokstavelig talt faktisk siden remasteren støtter HDR, og med fare for å høres ut som en klisjé får dette det allerede imponerende spillet til å poppe. Å løpe over takene i Rio de Janeiros favela, å se Washington DC i flammer og å snike seg gjennom en kraftig snøstorm i Kasakhstan er virkelig et fantastisk skue til tider. Beenox er fullstendig klare over hvilken bra jobb de har gjort med den visuelle biten, så det er også mulig å studere våpnene man bruker med et raskt knappetrykk, og undertegnede ville gjort det samme om jeg hadde klart noe slik.

Lyd-avdelingen fortjener også skryt. Nå er ikke akkurat lyddesignet av samme kvalitet som dagens Call of Duty-spill, men det er ingen tvil om at det er mye bedre enn i originalen. Ropingen er klarere, granater smeller virkelig når de eksploderer, hvert våpen høres forskjellig ut og Hans Zimmers musikk klarer fortsatt å ta både introen og de hektiske sekvensene til nye høyder.

Noe annet som vil ta denne remasteren til nye høyder for mange fans er antallet endringer og Easter eggs utviklerne har lagt til. Jeg skal ikke røpe noen av dem her, men likte du muligheten til å skyte Makarov i Modern Warfare Remastered sitt "One Shot, One Kill"-oppdrag venter det enda mer slikt her. Noen endringer fikser noen plothull, andre gjør sekvenser mer realistiske og enkelte gir deg artige tidsparadokser med lette Trophies (eller Achievements når spillet kommer til PC og Xbox One den 30. april) som en ekstra belønning.

Gameplay er uansett det viktigste, og det er her Call of Duty: Modern Warfare 2 virkelig viser alderen sin. Elsk det eller hat det, Call of Duty-serien brukte å fokusere enda mer på actionfylte sekvenser og et checkpointsystem som gjerne slengte uendelige antall fiender i trynet ditt frem til du kom frem til et bestemt sted. Remasteren endrer ikke dette, så det vil ikke ta lang tid før flere av dere havner i fosterstilling med noen fæle flashbacks etter å ha blitt omringet av et dusin granater eller å ha brukt hele Norges ammunisjonslager på hæren av fiender som stadig kommer stormende fra et hjørne siden du ikke får kommet deg fremover. Det er en grunn til at serien i stor grad har gått vekk fra disse tingene, og dette er en klar påminnelse om hvorfor.

Noen av de andre mekanikkene og systemene viser også tegn på alderdom. Penere modeller og omgivelser er selvsagt kjempebra, men samtidig fremhever det animasjoner og aliasing (lett sagt å jevne ut kanter fra piksler og slik) som ikke er like naturlige eller gode som dagens spill. De har blitt pusset på, men ikke nok til å virkelig skjule at man spiller noe som egentlig kom for over et tiår siden. Helt forståelig siden noe annet ville krevet at remasteren nærmest ble laget fra bunnen av. Deriblant kontrollene. "Men kontrollene i CoD har da aldri blitt bedre eller vært gode" vil enkelte hatere si, men tro meg: det har de blitt. Etter å ha spilt Call of Duty: Modern Warfare og Call of Duty: Warzone de siste ukene og månedene føles det å gå "tilbake til" Modern Warfare 2 litt upresist og arkadeaktig.

Til slutt har vi selvsagt det faktum at multiplayer og Spec Ops ikke er inkludert. Begge disse var viktige, om ikke ikoniske, deler av originalen, så selv om jeg forstår begrunnelsen for hvorfor de ikke er inkludert er det skuffende å ikke få hele pakken. Her er det ikke snakk om prisen siden den allerede er lavere som en følge av dette og bare vil synke etter hvert. Det handler mer om følelsen av at man spiller noe ukomplett. Et lite tomrom i hjertet om du vil.

Det er uansett ingen tvil om at de av oss som bare er ute etter å spille gjennom den intense og berømte historien igjen får noe meget bra her. Call of Duty: Modern Warfare 2 Campaign Remastered gjør det allerede minneverdige spillet enda bedre med imponerende grafikk og lyddesign som til tider kan hevde seg mot dagens nye førstepersons skytespill. Fans av originalen vil også sette pris på noen kule endringer i flere oppdrag og sekvenser som fikser både plothull og byr på artige referanser. Du må bare ikke gå inn med forventninger om et spill som er like variert og finpusset som de nyere Call of Duty-spillene eller har like mye innhold siden multiplayeren og Spec Ops er fraværende. Denne remasteren er ment for de av dere som bare ønsker å gjenoppleve en ekstravagant historie fylt med flere berømte øyeblikk i en penere drakt.