Call of Duty: Vanguard - 3 meget gode ting vi vet så langt

Jeg kommer aldri til å glemme da Call of Duty 4: Modern Warfare ble avduket i 2007. Den første traileren gjorde det fullstendig klart spillet ville ta den allerede populære serien til nye høyder med utrolig grafikk, en spennende historie og filmatiske øyeblikk. Forventningene mine ble ikke akkurat dempet da Infinity Ward begynte å snakke om kuler som kunne gå gjennom visse overflater, det rollespill-aktige fremgangssystemet i multiplayeren og alt det andre vi nå vet endte opp med å være fabelaktig. Vi har fått noen kule Call of Duty-annonseringer siden den gang, men ekstremt få av dem har i det hele tatt vært i nærheten av Call of Duty 4. Derfor er det veldig spennende atCall of Duty: Vanguard ga meg noen av de samme følelsene som for fjorten år siden da jeg fikk en presentasjon av hva som venter den 5. november. Her er tre grunner til hvorfor og bittelitt om hva som fortsatt bekymrer meg.

Et grafisk sprang
Bare for å gjøre dette klart med en gang. Deler av presentasjonen jeg var en del av bestod av det samme, gamle pratet om hvor mye utviklerne har forsket på andre verdenskrig, hvordan lyddesignet blir så fantastisk, lovnader om fremragende skyting og alt det andre vi hører hvert år, men deler av det jeg fikk se og høre gir meg håp om at Call of Duty: Vanguard kan bli noe meget spesielt.

Det første man legger merke til er selvsagt grafikken, og jeg var ikke den eneste som til å begynne med trodde gameplaysekvensen vi så var CG. Både karaktermodellene, animasjonene, detaljegraden og lyssettingen fikk meg helt seriøst til å måpe litt. Se bare på den brennende vindmøllen i annonseringstraileren. Hvordan flammene lyser opp området og stråler seg gjennom både røyk og tåke på en aldeles nydelig måte. Du kan være trygg på at mange vil ta skjermbilde av dette i spillet, og det er rent gameplay. Topp dette med den ultrarealistiske himmel, store områder fylt med bittesmå detaljer, heftige effekter når man skyter fiender og silkemyk bildeoppdatering, så er det tydelig at Vanguard vil sette en ny standard for presentasjon i Call of Duty. Særlig siden spillet også implementerer noe Battlefield-fansen har skrytt av i mange år allerede.

Ødeleggbare og interaktive omgivelser
Ja, Call of Duty-spillene har stukket en tå i ødeleggbare omgivelser i et par år allerede med mulighet for å skade dører og slikt, men Vanguard gjør forgjengerne til skamme. I gameplaysekvensen jeg fikk skjøt både karakteren vår og fiender både gulv, vinduer, dører, bokhyller, bord, vegger og mye annet som før har overlevd atombomber til pinneved. Vi snakker fortsatt ikke om like detaljerte og omfattende ødeleggelser som for eksempel Red Faction: Guerrilla eller andre spill som lar oss jevne bygninger med jorden, men det virker sannelig å ikke være langt unna.

Dette er ikke bare spennende siden det ser bra ut, men også fordi det selvsagt påvirker gameplayet. Å kunne skyte i stykker vegger vil la oss overraske fiender, samtidig som at det å se dekningen sin bli fylt med hul gjør at man stadig må være på tå og hev. Jeg håper virkelig at dette utnyttes til fulle i alle områder både i historien, multiplayeren og Zombies, for dette kan bli en av de beste nye aspektene av Call of Duty-formelen på lang tid.

Multiplayer og Zombies
Dessverre har jeg ikke lov å si særlig mye om spillets multiplayer og Zombies (laget av Treyarch) enda skal det sies at det ser ut som om Vanguard har fått mer tid i ovnen enn fjorårets Black Ops Cold War hadde på lanseringsdagen. Call of Duty: Vanguard vil slippes med 20 kart, hvor 16 av dem er vanlige 6-mot-6. De resterende 4 er for 2-mot-2 og en ny modus kalt Champion Hill som på en måte blander to elskede moduser fra tidligere spill jeg kan snakke mer om en annen gang.

Alle disse vil selvsagt være like grafiske imponerende, ha ødeleggbare omgivelser, by på Bear McCreary sin nydelige musikk, noen endringer av Gunsmith, ulike ammunisjonstyper, la oss skyte blindt over dekning og mer i både gamle og nye moduser du skal få høre mer om senere.

Som nevnt i starten er det uansett ikke alt som imponerer så langt i Call of Duty: Vanguard. En av dem er at gameplaysekvensen jeg så inneholdt urovekkende mange sekvenser hvor spilleren tilsynelatende mistet kontrollen og ble tvunget til å gå i dekning, bli slått i bakken av en fiende, snike seg inn på noen for å lytte på en samtale og trykke på knapper fort (Quick Time-eventer). Personlig er jeg virkelig ikke glad i å bli fratatt kontrollen av en figur eller gå gjennom filmatiske øyeblikk litt for ofte, så å både se dette og høre utviklerne snakke såpass mye om filmatiske øyeblikk gjør meg bekymret for at Vanguard blir ekstremt lineært. Et par tilfeller tar jeg mer enn gjerne siden det kan føre til noen ufattelige øyeblikk, men om dette oppdraget er en indikasjon kan det bli for mye.

Det er uansett bare en liten frykt i det store og hele, for nydelig grakk, fremragende lyddesign, ødeleggbare og forseggjorte omgivelser, brutal fysikk og et nysgjerrighetspirrende grunnlag for historien gir meg store forhåpninger om at gjensynet med andre verdenskrig blir meget bra når Call of Duty: Vanguard slippes den 5. november.