Call of Juarez: Gunslinger

Call of Juarez-serien har hatt sine opp- og nedturer. Fra reinspikka western til moderne gjengkriminalitet i LAs gater. Ikke alt har lykkes. Nå har Techland vendt tilbake til seksløpere og skråtobakk, men det er litt lettere til beins denne gangen.

Gunslinger er sterkt preget av tegneserienes verden. Mellomsekvensene er serieruter, dialogen er direkte og den visuelle stilen underbygger følelsen av at jeg sitter med et tegneserieblad foran meg. Heftig.

Alle som har sett en westernfilm har sikkert fått med seg at tegneserier om dalevende revolvermenn var svært populære. Ettersøkte ble idolisert, historiene om dem ble overdrevet og legender ble født hver uke. Hva har dette med Gunslinger å gjøre? Jo, alt.

Du spiller som Silas Greaves, en berømt dusørjeger på slutten av 1800-tallets Amerika. Han er også udødeliggjort i tegneseriene, men som han selv sier så skal man ikke tro alt man leser. Derfor forteller han selv hva som skjedde...

Ved å bruke en utenforstående deltaker som Silas, har Techland fått mulighet til å leke seg med kjente hendelser fra vestens mange oppgjør. Det er med glimt i øyet vi eksempelvis blir fortalt hvordan bakgrunnen for episoden i Tombstone egentlig var Silas sin skyld.

Glimt i øyet er egentlig nøkkelordet for alt jeg har fått teste i den tidlige koden av Call of Juarez: Gunslinger. Det er godt stemmeskuespill som snakker over mens man spiller seg gjennom den ene sekvensen etter den andre, og det blir brukt mye humor for å lette på stemningen. Det virker ikke som om Techland har satset på å lage en troverdig historie, men heller hatt et ønske om å underholde spilleren.

Og jeg blir underholdt. Mulig at min interesse for westernfilmer gjør meg mer disponert for å like Gunslinger, men det skulle vel egentlig bare mangle. Det ligger litt i spillets navn.

Men la oss ikke glemme at dette er et skytespill. Kontrolleren (Xbox 360) føles presis, men har et litt mer tilgivende sikte enn rendyrkede førstepersons skytespill. Jeg får en følelse av at jeg aller helst skal lene meg tilbake og prikke inn hodeskudd med revolveren på 50 meters avstand mens spillet forteller meg en kul historie. Og jeg er ikke interessert i å krangle.

Det er jo morsomt. Jeg må le litt når Silas blir tatt i løgn, og jeg får spille gjennom deler av det samme området på nytt - men med et mer korrekt forløp denne gangen. Det er også underholdende å få servert nye skråblikk på hva som egentlig skjedde i de historiske hendelsene.

Oppgraderinger av utstyr og egenskaper er som man kan forvente - økt treffsikkerhet, en revolver i hver hånd og generelt bedre forutsetninger for å vinne skuddvekslingene. Man har også en slags instinkt-modus man kan benytte for å sakke ned tiden, se fiendene tydeligere og enklere kunne håndtere en bråte med rabiate revolvermenn samtidig. Dette minner veldig om Bullet Time fra Max Payne, men det er jo en god mekanikk - så hvorfor ikke.

I et forsøk på å la spilleren føle seg som en lynrask revolvermann, har utvikleren lagt inn en og annen Quick Time-sekvens. Her trykker man som kjent på en spesiell knapp innenfor et kort tidsvindu, og resultatet er at du tar ut flere fiender i samme slengen. Trykker du feil (eller for sent) fortsetter spillet med fritt sikte - et godt valg etter at de først hadde gjort tabben med å implementere Quick Time.

I tillegg til historiedelen kan man kaste seg ut i Arcade og Duels. Sistnevnte var ikke tilgjengelig, men jeg mistenker at det viderefører duellsystemet fra historiedelen. Altså, at det blir oppgjør mano a mano, midt i hovedgata når solen står på sitt høyeste. Arcade var derimot spillbart, og går ut på å fullføre et lineært brett fullt av fiender, og på kortest mulig tid - og selvfølgelig med best poengsum. Her øyner jeg en liten besettelse i å ligge overst på vennelista.

Det var egentlig litt deilig å koble av med det lettbeinte Call of Juarez: Gunslinger. Det virker som om utvikleren har bestemt seg for å gi meg en solid actionopplevelse som ikke skal tas så altfor seriøst - og jeg liker det. Foreløpig virker det som om innholdet kan bli en anelse tynt, men den vurderingen kan vente til hele er ferdig. Jeg er i hvert fall spent, og klar for mer.