Cassette Beasts

Ingen vil nekte for at Pokémon har vært helt revolusjonerende for spill og underholdning. Ideen om å legge ut på et storslått eventyr i en fantastisk verden befolket av mektige og unike skapninger som du kan fange, trene og bli venn med er noe vi har sett utforsket på mange forskjellige måter siden de første spillene kom før tusenårskiftet. Selv om Pokémon for det meste har forblitt gullstandarden for denne spillstilen har lommemonster-serien de siste årene slitt med å fornye seg på en virkelig meningsfull måte, og nå begynner alternative versjoner å ta igjen og overgå det Game Freak legger ut. For Bytten Studios' Cassette Beasts er det nettopp dette som er tilfellet.

Ved første øyekast fremstår Cassette Beasts som en Pokémon-klone. En pikselverden med spritefigurer, en samling uvanlige skapninger som har elementtyper, fangstmekanikk, RPG-funksjoner og levelling-suiter, til og med brukergrensesnittet ser ut som en av Game Freak's titler. Fra et individualitetsperspektiv er Cassette Beasts i samme kategori som Coromon og de andre monsterfangende titlene som kan tilskrive hele sin eksistens til Pokémon. Det er imidlertid når du begynner å kikke under panseret at Cassette Beasts kommer til sin rett og viser at Bytten Studios forstår de nødvendige stegene som må tas for å fortsette å iterere og utvikle Pokémon-formelen på en måte som Game Freak ser ut til å misforstå.

Selv om Cassette Beasts' verden i New Wirral ikke er like stor som regionene i Pokémon-verdenen, betyr den åpne verdenen at du kan utforske og jakte på skapninger og hemmeligheter på egen hånd, uten å være bundet til det som egentlig er korridorer mellom større byer. Ja, Pokémon Scarlet/Violet kaster også av seg denne lineære naturen, men Cassette Beasts nærmer seg den på en mer overbevisende måte, ettersom oppdragsstrukturen, miljøgåtene og utforskningen presenteres på en måte som krever litt problemløsning av spilleren. I motsetning til i Paldea-regionen, der du blir presentert for nøyaktige punkter på et kart for å finne neste steg i et oppdrag, får du i Cassette Beasts oppgitt et omtrentlig område, og så får du beskjed om å finne ut av detaljene når du kommer dit. Må du løse et lite puslespill for å låse opp en skjult hemmelighet for å komme videre? Er det en NPC du må finne? Det er svært begrenset med håndholdte instruksjoner i dette spillet, og det gjør virkelig underverker for å forsterke spillets oppslukende kvaliteter.

Oppdragene er strukturert på en slik måte at du må snakke med NPC-er, gå inn i bygninger, finne hemmeligheter, lytte til rykter og mye mer for å kunne sette sammen og finne ut av de neste store historietrinnene, i stedet for å vandre rundt i verden i et forutsigbart og nesten sirkulært mønster. På denne måten får verden ekstra dybde, og du vet aldri helt om du har utforsket alt et område har å by på, eller om et nytt oppdrag vil ta deg til et uventet sted.

Så kommer skapningene. Selv om variasjonen og designene er kule, kan man ikke nekte for at designene har hentet mye inspirasjon fra måten Pokémon matcher miljøkvaliteter og estetikk med ekte dyr. Men det er ikke de faktiske skapningene hvor Cassette Beasts nok en gang viser muskler, det er kampmekanikken. Du må fortsatt ta hensyn til elementtypene og hvordan en type er mer eller mindre effektiv enn en annen, men nå må du også administrere evnepoeng som avgjør hvilke trekk du kan utføre i løpet av en tur. Det tilfører en ekstra grad av strategi til et ellers veldig kjent og lignende strategisystem, og bygger videre på det med en hel rekke buffing- og debuffing-evner og trekk, og til og med mekanikken Fuse som lar deg bokstavelig talt kombinere to dyr sammen til et kraftigere spesialdyr. Fusing fungerer fordi Cassette Beasts alltid spilles med en følgesvenn som du kan knytte bånd til og vokse sammen med for å skape en kraftigere forbindelse når du smelter sammen. Som du kanskje har lurt på, er kampene i Cassette Beasts alltid minst 2v2, og dette fungerer til og med i lokal samarbeidsmodus.

Den mer komplekse naturen til Cassette Beasts er for det meste spillets største styrke, men jeg skal ikke nekte for at det noen ganger kunne trengt bedre forklaringer. Mye av den nye informasjonen, for eksempel hvordan fangst og fangstrater fungerer, blir egentlig bare forklart i en kort oppsummering i de tidlige opplæringsfasene av spillet, så hvis det ikke synker inn umiddelbart når du har lest den delen av teksten, forventes det i utgangspunktet at du finner ut av det gjennom prøving og feiling. Og dette er det samme med oppdragsdesignet, og helbredelsen, og de forskjellige typene og så videre. Noe som ligner på Trainer's School i Pokémon hadde vært et stort pluss for nye spillere som ønsker å lære og perfeksjonere seg.

Jeg har ikke hatt sjansen til å spille Cassette Beasts på PC eller Xbox ennå, men jeg vil si at Switch -versjonen av spillet har en del problemer akkurat nå. Ytelsen er veldig hakkete med svært flytende bildefrekvenser og hyppig frysing, noe som blir frustrerende å håndtere. Jeg har ikke støtt på noen nevneverdige bugs, men selve ytelsen er et problem i sin nåværende form.

Bortsett fra ytelsesproblemene på Switch og mangelen på detaljerte forklaringer, er Cassette Beasts likevel et eksempel på hva en mer moden og vanskelig Pokémon kan være. De nye tilleggene til kamp, utforskning og oppdragsdesign gjør verdenen spennende å utforske, og kombinasjonen sprite/pixel viser at det fortsatt er massevis av potensial for monsterfangst i denne kunststilen. Game Freak har gjort mye bra med Pokémon opp gjennom årene, men de kunne lært en ting eller to ved å se på Bytten Studios' siste verk.