Castlevania Dominus Collection

Jeg elsker spillsamlinger og nyutgivelser. Selv om jeg har spilt ulike eventyr uendelig mange ganger før setter jeg pris på å ha en serie samlet på ett sted, og jeg liker også hvordan eldre titler vekkes til live igjen for nyere spillere som ikke var med da de først ble lansert. Av den grunn har jeg jublet høyt hver gang Konami har børstet støvet av gamle klassikere og begynt å selge dem samlet i stedet for enkeltvis. Som stor Castlevania-nerd har jeg satt spesielt stor pris på samlingene om Dracula og hans stadige kamp mot Belmont-familien, og nå er det på tide med en ny runde da Castlevania Dominus Collection nylig ble lansert til Nintendo Switch, PC, PlayStation og Xbox.

I denne samlingen av titler finner vi tre Nintendo DS-spill som alle holder en utrolig høy standard selv i dag når det gjelder spillbarhet. Castlevania: Dawn of Sorrow er kanskje det mest verdsatte eventyret i samlingen, og også det som har fått best karakterer totalt sett, men Portrait of Ruin og Order of Ecclesia holder også følge med storebror og byr på topp underholdning etter dagens standard. Personlig vil jeg nok si at Portrait of Ruin er det beste av trioen (selv om jeg vet at det kan skyldes nostalgi), da jeg liker variasjonen i miljøene og muligheten til å spille både som den tøffe Jonathan og trollkvinnen Charlotte.

Porteringen av hvert spill er godt utført, og måten de har forvandlet DS-maskinvarens doble skjermer til å fungere med Nintendo Switchs håndholdte modus (eller på en stor skjerm) er nesten feilfri. Du kan nå få rask informasjon om alt fra kart til figurer fra høyre kant av skjermen, og du kan til og med flikke på oppsettet slik at det passer dine behov. Bevegelseskontrollene fra originalene har også blitt inkorporert på forskjellige måter, ettersom du enten kan bruke Nintendo Switchs berøringsfunksjon til å male forskjellige mønstre med fingrene, eller legge inn nye kombinasjoner hvis du vil være mer tradisjonell eller spille på et annet format.

I tillegg til dette kommer spillene med et par nye og verdsatte funksjoner. En av disse er muligheten for hurtiglagring, og det finnes også en mulighet for å spole tilbake for dem som trenger litt ekstra hjelp under de tøffeste utfordringene. Pakken inneholder også et galleri med konseptkunst fra spillenes utvikling og lydsporet fra hver tittel.

Men det slutter ikke der. I tillegg til de tre DS-eventyrene inneholder Dominus Collection også arkadespillet Haunted Castle fra 1987 og en nyinnspilling av det samme spillet. For å være ærlig er det ikke det morsomste spillet i oppfølgerserien, og det lider under mange arkaiske designbeslutninger. Den fornyede versjonen, Castlevania Haunted House Revisited, retter opp de fleste av problemene, og det som i utgangspunktet var et støvete klenodium fra fortiden er nå blitt et eventyr som kan stå ved siden av spill som Super Castlevania uten å skamme seg.

Men den største grunnen til å skaffe seg Castlevania Dominus Collection (bortsett fra den eminente Metroidvania-underholdningen) er til syvende og sist prisen. Hvis du skulle kjøpe hver DS-tittel enkeltvis fra en forhandler eller via auksjon, ville du måtte bruke mye penger. Selv den billigste utgaven av for eksempel Dawn of Sorrow ligger på rundt tusenlappen for en komplett utgave, og det er hvis du er heldig og klarer å gjøre en god handel. Dominus Collection koster imidlertid bare rundt 250 kroner, og det er en god deal i motsetning til hvordan det så ut for bare noen uker siden før dette offisielle alternativet var en realitet.

Hvis du liker Metroidvania generelt og Castlevania spesielt, er dette en pakke du bare ikke kan gå glipp av. Nintendo DS leverte tre fantastiske Castlevania-titler mellom 2005-2008, og det er utrolig tilfredsstillende å kunne få tak i dem alle uten å måtte ta av pensjonssparingen eller grave frem den gamle DS-konsollen din fra loftet. Til syvende og sist gjør Castlevania Dominus Collection det meste riktig, og det er vanskelig å be om mer for den prisen det koster.